Helseforsikringer skal gi raskere utredning og behandling ved at pasienten slipper å havne i offentlig helsekø. Men bedrifter med slike forsikringer for sine ansatte, har likevel ikke lavere sykefravær enn andre, viser undersøkelse fra SINTEF. (Foto: Microstock)
Ny helsepolitikk tvinger kommunene til å tenke nytt
Kommunene lager god helsepolitikk selv om de får sprikende signaler fra staten, mener forsker.
Pleie- og omsorgssektoren i kommunene blir styrt, organisert og omorganisert på grunn av stadig ny statlig politikk. Handlingsplaner for blant annet psykisk helsevern, eldreomsorg, rus og andre områder i sektoren kommer på løpende bånd.
Ofte er de statlige skrivene ganske rundt formulert.
Dette kommer fram i et forskningsprosjekt om hvordan sju norske kommuner forholder seg til statlig styring av tjenester til eldre og psykisk syke. En av hovedkonklusjonene er at staten bruker mange og ulike virkemidler for å styre kommunene, og at disse styringsvirkemidlene, som for eksempel lover, rundskriv og økonomiske tildelinger, til dels står i motsetning til hverandre.
– Men kommunene tolker signalene og lager tjenester og tiltak tilpasset kommunens behov. Selv om de opplever at innspillene er uoversiktlige, har de fortsatt muligheten til å styre, sier Marit Kristine Helgesen, seniorforsker hos Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og leder for forskningsprosjektet.
– Jeg er positivt overrasket over kommunenes evne til nytenkning.
Det kommer jevnlig instrukser fra sentrale myndigheter i form av lover og reformer. Den viktigste reformen er Samhandlingsreformen fra 2012. Men også Helse- og omsorgsloven fra 2011, Pasientrettighetsloven fra 1999 og Helsepersonell-loven fra 1999 er sentrale i styringen av kommunale helse- og omsorgstjenester.
Runde og til dels motstridende signaler har ifølge Helgesen ført til at kommuner har bygd ned institusjonsplasser og rustet opp hjemmetjenesten. Men da Samhandlingsreformen kom, måtte kommunene bygge opp igjen døgnplasser for omsorgstjenester før og etter sykehusopphold.
– Styringssignalene får kommunene til å tenke grundig gjennom organiseringen av sine pleie- og omsorgstjenester og gjennomføre nyskapende og gode løsninger for innbyggerne, sier hun.
Den statlige styringen sier ikke noe om hvordan kommunene skal organisere tjenestene sine, men kommunene endrer sin organisasjon for å imøtekomme de nye reformene.
Kommunen er helten i dagens helsevesen, mener Marit Kristine Helgesen, seniorforsker hos Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). (Foto: Jan-Tore Berghei)
– Vi har eksempler på kommuner som endrer organisasjonen til en flatere struktur med færre mellomledere enn de hadde før Samhandlingsreformen, og vi har eksempler på at de har endret seg mot en mer lagdelt struktur og med flere mellomledere, sier Helgesen.
New Public Management
Samhandlingsreformen medfører at kommuner i større grad enn tidligere forhandler om egne rammebetingelser. Samarbeidet mellom stat og kommune er blitt et forhold basert på forhandlinger og partnerskap.
– Forhandlingen mellom stat og kommune har flyttet oppmerksomheten noe vekk fra innholdet i helsetjenestene til spørsmålet om jusen og økonomien bak tiltakene. Slik sett blir helsevesenet styrt mer som en vanlig forretning enn før, eller etter såkalte New Public Management-prinsipper, sier Helgesen.
Forskningsprosjektet viser likevel at kommunene er gode på koordinering av ulike tjenester, for eksempel samordningen av et helhetlige tilbud fra hjemmetjenesten som skal gjennomføre både innkjøp, legetransport og besøk av hjemmesykepleier.
Fylkesmannen skal utøve tilsyn og se til at kommunal eldreomsorg utføres i tråd med lovverket, men flere kommuner opplever at Fylkesmannen ikke er i takt med utviklingen.
Helgesen mener Fylkesmannen kan bli for opptatt av å telle antall enkeltrom og sengeplasser i sykehjem.
– Det er mer enn antall sengeplasser som sier noe om kvaliteten på kommunale helse- og omsorgstjenester. Institusjonsplasser er svært synlig og lette å telle, mens tallene for hjemmebesøk av sykepleiere ikke er så tilgjengelige, selv om de finnes i kommunens rapporter til staten, sier Helgesen.
Ifølge Helgesen legger ofte ikke fylkesmannen, sentrale politikere og media merke til alt det nyskapende kommunene gjør innenfor helse- og omsorgssektoren.
– Til forskjell fra hva media vanligvis lager oppslag om, viser vår studie at kommunene daglig produserer velfungerende helse- og omsorgstjenester til publikum, sier hun.
Helgesen mener det er for tidlig å si noe bastant om Samhandlingsreformen, som bare har fungert i få år. Allerede nå kan det likevel slås fast at reformen har tvunget aktørene til mer samarbeid; helseforetak med kommune og kommune med kommune.
– Mer samarbeid er et tegn på en vellykket reform og vårt forskningsprosjekt viser at kommunene er blitt gode på samhandling mellom ulike sektorer. Kommunene er nyskapende og gode på å finne nye løsninger, sier Helgesen.
