– Det er ingen tvil om at Grønn omsorg fungerer bra. Veldig bra. Å gi folk som sliter med psykiske problemer og rus lett arbeid og behandling på gårder har utrolig stor virkning. De får et nytt liv, sier førsteamanuensis Arild Granerud på avdeling for folkehelsefag ved Høgskolen i Hedmark.

Sammen med Inger Elisabeth Lund og Bengt G. Eriksson har de intervjuet brukere av Grønn omsorg-tjenesten, og disse har omfattet både personer med langvarige og alvorlige psykiske lidelser og noen som av andre grunner har «falt ut» av samfunnet.

Felles for alle var et lengre opphold fra ordinært arbeidsliv og manglende tro på at de skulle klare en vanlig jobb igjen. Men det var før oppholdet og arbeidsoppgavene på en Grønn omsorg-gård. Der har de fått en tilværelse med rammer, struktur og oppgaver som kan gi dem et mer meningsfullt liv. Og med arbeidstrening dessuten en mulig billett tilbake til samfunnet.

– Å komme inn i en vanlig døgnrytme, å oppleve å være etterspurt og å være i et fellesskap har fått den enkelte igjen til å oppleve at de har en funksjon. De har funnet sin plass i fellesskapet, og dette har gitt dem troen på seg selv og framtiden tilbake. De har fått en fornyet livslyst, sammenfatter Granerud.  

Kritiserer organisering

Helseprogrammet Grønn omsorg inngår sammen med arbeidstreningsprogrammet Grønt arbeid i det større programmet Inn På Tunet. Å gi folk som sliter med rus, psykiske problemer, langtidsledighet og annet tilbud om arbeid på gård har gitt både store helsemessige gevinster og nyttig arbeidstrening

Forskerne bak rapporten Green Care from the Provider´s Perspective er imidlertid på langt nær like fornøyd med apparatet rundt. De offentlige instansers organisering og administrering av Inn på tunet og Grønn omsorg får til dels hard kritikk.

– Det er en overraskende mangel på forutsigbarhet som resulterer i at mange av de som starter omsorgsgårder gir opp etter ganske kort tid, forteller Granerud.

Han illustrerer med noen tall. De forteller at mens flere tusen gårdsbruk har vært innom programmet, er bare 800 gårder for øyeblikket med.

– En viktig årsak til det store frafallet er de usikre rammebetingelsene.  Finansieringen over årlige budsjett gjør det vanskelig for lokale myndigheter å inngå langsiktige avtaler, noe som igjen gjør det vanskelig for gårder å planlegge. Det skaper frustrasjon, og mange hopper av.

Dårlig oppfølging

Studien viser også at oppfølging av Grønn omsorg-brukere etter at prosjektet er avsluttet ofte har vært mangelfull. Fordi brukerne i utgangspunktet har svært ulik bakgrunn og ulike behov, bør oppfølgingen være langt mer individuelt tilpasset enn deltakerne i prosjektet opplever det som.

– Vi har sett flere tilfeller hvor brukerne har fortsatt å komme til gårdene også etter at prosjektet har vært avsluttet. Noen ganger fordi de trivdes så godt, andre ganger fordi det er det eneste faste punktet i deres liv. Men uten prosjektmidler er det begrenset hvor mye gårdbrukerne kan ta seg av de tidligere brukerne, og flere brukere med rusproblemer har fått tilbakefall på grunn av manglende oppfølging, sier Arild Granerud.

For mange kokker

Både NAV, Landbruks- og matdepartementet (LMD), Arbeids- og velferdsdirektoratet og Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) er involvert i Inn på tunet.

Ifølge den nye studien blir det ofte «for mange kokker». Mange av gårdene som deltar i Inn på tunet-programmet beskriver kontakten med NAV og lokale myndigheter som byråkratisk frustrerende.

Dessuten er gårdeierne frustrerte over at en stor del av Grønn omsorg-pengene går til tilsynsbedrifter som administrerer pasientene, og aldri når fram til gården. Her er det forskjell på hvor mye provisjon tilsynsbedriftene tar. Noen tar 20 prosent, mens andre tar nærmere 40 prosent.

Statssekretær i Landbruk- og matdepartementet, Hanne Maren Blåfjelldal, forsikrer om at det, tross kritikken, skal satses på ordningen også framover.

– Inn på tunet har i løpet av kort tid fått et stort omfang, og Landbruk- og matdepartementet har høye ambisjoner for videre utvikling. Det vil derfor være et viktig tema i en stortingsmelding om vekst og gründerskap i landbruket, som vi skal legge fram om kort tid, sier hun. 

Delt ansvar

Når det gjelder kritikken av organiseringen av Inn på tunet, som forskerne kommer med, henviser Blåfjelldal videre til Arbeids- og sosialdepartementet, som igjen viser til NAV. NAV kan bare svare for delen av prosjektet som heter Grønt arbeid.

– Arbeids- og velferdsdirektoratet beklager at det er grunnlag for slik frustrasjon og vil arbeide for at gårdsbruk som tilbyr Grønt arbeid føler seg godt ivaretatt av NAV, ifølge en epost fra fagavdelingen i NAV.

Når det gjelder oppfølgingen av deltakerne svarer NAV dette:

– Brukere følges opp i henhold til NAVs standard for arbeidsrettet brukeroppfølging. Det tilstrebes at deltakere på et lavterskeltilbud som Grønt arbeid får nødvendig oppfølging mot arbeid, og ved behov blir vurdert for overgang til andre arbeidsrettede tiltak.

NAV forklarer hvorfor det er forskjell på hvor mye provisjon tilsynsbedriften tar, og dermed hvor mye Grønn omsorg-gårdene sitter igjen med av midler.

– Tilskuddet fordeles mellom tiltaksarrangør og gårdsbruk etter avtale i hvert tilfelle. Det viktigste kriterium for fordeling av tilskuddet er hvem som skal ha ansvar for oppfølging av deltakeren.

Opplever å gi omsorg

Personene som har vært med i undersøkelsen til forskerne, har ingen tidligere erfaring med gårdsbruk eller dyr. Likevel synes motivasjonen for denne type behandling stor, ifølge Aril Granerud ved Høgskolen i Hedmark.

– De er på gårdene noen dager i uka, og de er der som en gruppe. Det gir samhørighet, samtidig som det å være mye ute og oppdage at kroppen faktisk funker styrker deres tro på seg selv.

Spesielt viktig for pasientenes helse synes kontakten med dyr å være.

– Å ha noen å gi omsorg og bry seg om føles meningsfullt og skaper større ansvarlighet. At nærkontakt med dyr kan ha en positiv effekt er kanskje ikke så overraskende, men at det skal ha så mye å si var vi likevel ikke forberedt på.

Referanse:

Inger Elisabeth Lund, Arild Granerud, Bengt G. Eriksson: «Green Care From the Provider’s Perspective: An Insecure Position Facing Different Social Worlds» (Høgskolen i Hedmark, februar 2015)