Det er et bredt spenn i de norske forskningsaktivitetene knyttet til utvikling av vaksiner mot de store globale folkesykdommene. Flere av prosjektene ble presentert på programkonferansen til GLOBVAC.

Ny vaksine for HIV-smittede

Dag Kvale, Ullevål Universitets-sykehus, presenterte studier av en HIV-vaksine som er utviklet på initiativ fra Birger Sørensen og det norske selskapet Bionor Immuno.

- Dette er det vi kaller en terapeutisk vaksine, forklarer Kvale.

- Det betyr at den gis til personer som allerede er blitt smittet av HIV. Den skal lære kroppen å kontrollere HIV riktigere.

Når en person blir smittet av HIV, skjer det en rask nedbryting av de cellene som er drivkreftene i kroppens immunitet. Tanken bak dette legemidlet er å bygge opp disse cellene igjen.

- Tradisjonelle vaksiner lager antistoffer som nøytraliserer viruset når man blir infisert, men dette virker ikke med HIV, forklarer Kvale.

Spent på resultatet

I dag gir vi medisiner som stopper oppbyggingen av viruset, slik at immunforsvaret får ro. Men disse medisinene har langtidsbivirkninger, så jo senere pasientene må ta disse, desto bedre er det.

I fattige land, der mange er smittet av HIV, er disse medisinene også for dyre. I disse landene er det av stor verdi om vi kan utsette bruken av medisiner, legger han til.

Denne vaksinen har til nå vært testet på 60 personer som er smittet av HIV i Norge. Disse hadde allerede brukt medisiner en viss tid, og fikk vaksinen parallelt med medisinene. Etter kort tid ble det observert at celleimmuniteten ble bygget opp igjen.

Forsøkspersonene fikk vaksinen i 24 uker.

Det viste seg at vaksinen fortsatt hadde effekt fire år senere, og at en av fire forsøkspersoner ikke hadde hatt behov for å begynne med medisiner igjen.

- Vaksinen skal nå testes i en stor kontrollert studie som starter i mars 2008, støttet av Bionor Immuno og investorer, sier Kvale.

- Ingen har gjort dette før, så det er svært spennende å se hva som kommer ut av denne studien, legger han til.

Bedre forståelse av tuberkulose

Tuberkulose rammer åtte millioner mennesker hvert år, men bare 10 prosent av de som blir smittet, utvikler sykdommen. Derfor kan vi anta at omtrent 80 millioner smittes hvert år. Det betyr at det finnes en stort antall tuberkulosesmittede personer i verden.

Hvert år dør 1,7 millioner HIV-negative mennesker av tuberkulose, og tallet blant HIV-positive er mye høyere.

Norske forskere er med i et multinasjonalt prosjekt som skal forbedre testing av nye og bedre tuberkulosevaksiner i India.

I prosjektet ser forskere på sammenhenger mellom smitte og sykdom, og prøver å opparbeide en bedre forståelse av den naturlige immuniteten. Denne lærdommen skal gjøre det mulig å utvikle nye og bedre vaksiner enn dem som finnes i dag.

- Ikke alle som blir smittet får sykdommen, og vi ønsker å forstå bedre hva dette avhenger av, og hvordan kroppens immunitet virker, forklarer Harleen Grewal ved Gades Institutt og Haukeland sykehus i Bergen.

- I prosjektet skal vi blant annet studere familiemedlemmer til personer som er blitt smittet, for å følge med på spredningen av bakterien og sykdommen. Det blir også gjort en egen studie på ungdommer og en på nyfødte barn, med forsøkspersoner både i India og i Sør-Afrika.

- De første studiene er allerede i gang, sier Grewal.

Den norske finansieringen gjennom GLOBVAC-programmet skal blant annet brukes til doktorgradsutdanning, både i India og i Norge. Mot slutten av prosjektet i 2011 skal senteret i Palamaner i Sør-India være klart for effektivitetstesting av nye tuberkulosevaksiner, såkalte fase 3-studier.

- Dermed blir dette det andre senteret i verden hvor det blir mulig å utføre storskala klinisk testing av tuberkulosevaksiner, sier Grewal.

- Dette krever en omfattende infrastruktur av sykehus, leger, forskere, etikere og legemiddelindustri, forklarer hun.

Vaksiner virker ikke likt over alt

Konferansen rettet også søkelyset mot noen av de store utfordringene som vaksinasjonsforskningen står overfor. En av dem er at mange vaksiner ikke virker like bra i utviklingsland som i vestlige land. Særlig barn i utviklingsland har ofte en overraskende lav respons på kjente vaksiner.

- Forsøk med nordamerikanske frivillige viser at de har en responsrate på en gitt koleravaksine på 90 prosent. Responsraten hos barn i Indonesia på den samme vaksinen er kun 16 prosent, sier David Sack fra Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health i Baltimore, USA.

Det er mange mulige grunner til at det er slik, og Sack har sett nærmere på de ulike forklaringene. En mulig årsak er at tarmsystemet til mange barn i utviklingsland ikke virker optimalt, for eksempel på grunn av infeksjoner eller parasitter i tarmen.

En annen mulighet er at immunforsvaret til barna er svekket på grunn av dårlig eller feil ernæring. Hvis barna får vitamin A samtidig som de blir vaksinert, ser det i noen tilfeller ut til at responsraten blir bedre.

Barn vaksineres tidlig, og brystmelk fra moren kan inneholde antistoffer som reduserer responsen på vaksinen.

- Men er det gjennomførbart i praksis å be mødre om å ikke amme barna sine i noen timer før og etter vaksinasjonen? spør Sack.

- Det finnes ikke ett svar som forklarer alle resultatene for alle de ulike vaksinene, konkluderer Sack.

- Lærdommen fra dette er at vi må teste vaksiner i de landene de er laget for å brukes i, og tilpasse dem til forholdene der, avslutter han.