Hvis du føler deg litt nedfor, kan det friste spise en sjokoladebit. Tidligere forskning tyder på at det kan piffe opp humøret.

• Les mer: Sjokolade og jordbær løfter humøret
• Les mer: Sjokolade - bare må ha det!

Men for mye snop, boller og brus kan virke nedtyngende på mer enn bare badevekta, ifølge ny studie. 

Godt voksne kvinner som spiste mye raske karbohydrater hadde økt risiko for å få depresjon, viser studien som er publisert i The American Journal of Clinical Nutrition.

Sukker og raffinert korn

De amerikanske forskerne har gransket kostholdet til mer enn 70 000 kvinner som var passert overgangsalderen.

De undersøkte hvilke typer karbohydrater kvinnene spiste og koblet dette med opplysninger som kvinnene selv oppga om humørsvingninger, tretthet og depresjon.

De kvinnene som spiste mat som gir rask økning i blodsukkeret hadde en høyere risiko for å få depresjon for første gang. De spiste mat med mye tilsatt sukker og raffinert korn eller raske karbohydrater.

Vanskelig å si om det er årsaken

Overlege i preventiv kardiologi Serena Tonstad ved Oslo universitetssykehus bekrefter at et stort antall studier viser sammenheng mellom kosthold og psykiske plager. Hun jobber ved avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin.

– Nå har man enda en grunn til å spise sunt! Skriver hun i en e-post til forskning.no.

Men hun påpeker at det er vanskelig å si om raske karbohydrater er årsaken til depresjon:

– Sammenhenger er ikke det samme som årsaker. I observasjonsstudier som denne studien er det faktorer som henger sammen med både kosthold og psykiske plager som forskerne ikke kan kontrollere fullstendig for, skriver Tonstad til forskning.no.

Anlegg for begge deler?

Hun forklarer at det kan være bakenforliggende årsaker til at kosthold har sammenheng med depresjon.

– For eksempel kan personer som har anlegg for depresjon også ha anlegg for å like raske karbohydrater.

Tonstad publiserte selv en studie i 2014 som viste sammenheng mellom det å følge middelhavskosthold og regulering av følelser.

– Der fant vi at middelhavskosthold hadde sammenheng med mer positive og mindre negative følelser, men her igjen kan det være at de som hadde anlegg for de positive følelsene også hadde anlegg for å spise sunnere, sier hun.

Allikevel danner slike studier hypoteser og underbygger ideen om at hva man spiser, kan ha sammenheng med depresjon, sier hun. 

Kontrollgrupper er best 

Tonstad forklarer at for å vite om det er en årsakssammenheng, må forskere gjøre studier der de først måler en depresjonsskår hos en gruppe mennesker, og deretter deler deler inn i to tilfeldige grupper. Så ber de én gruppe spise mat med lite raske karbohydrater mens den andre gruppen skal spise mat med høy glykemisk indeks. Det kalles en kontrollert, randomisert studie.

– Man kan gjøre dette hos folk med tendens til depresjon i utgangspunktet, og se om de får forskjellig skår etter en periode. Slike studier er vanskelig å foreta, slik at vi som oftest må forholde oss til observasjonsstudier, forklarer hun. 

Les også: Er det fett eller karbohydrater som gir fedme?

Selvbehandling

Karbohydrater øker blodsukkeret i varierende grad, avhengig av hvilken type mat vi spiser. Raffinerte karbohydrater finnes typisk i loff, hvit ris, lys pasta og brus med sukker. Jo mer raffinert karbohydratene er, jo høyere blir blodsukkeret. Følgen er at kroppen prøver å redusere det økte blodsukkeret ved hjelp av hormoner.

Indremedisiner Fedon Lindberg tror de som føler seg nedstemt, bruker sjokolade og brus som en form for selvbehandling. 

– Jeg tror ikke at karbohydrater nødvendigvis er årsaken til depresjon, men heller at de som føler seg nedstemt, ofte har et større behov for slik mat som gir dem lindring der og da, sier Lindberg til forskning.no. 

– De får et kortvarig forbedret stemningsleie, som utløses av dopamin og serotoninutskillelse i hjernen av økt insulinproduksjon. 

Humørsvingninger

Men så kommer humørfallet igjen. Dermed spiser disse personene mer av de raske karbohydratene, og det blir som å tisse i buksen for å holde seg varm, sier Lindberg.

Les også: Vi vet mer om karbohydrater

Reaksjonen kan gi tretthet og humørsvingninger. Den kan også forverre humørsvingninger og gi andre symptomer på depresjon.

– Men det de husker, er den positive effekten av maten som gir høy glykemisk indeks. Derfor fortsetter de å spise raske karbohydrater, og de får et jojo-humør, sier han. 

Hva du spiser lite av er vel så viktig

Lindberg mener mange studier som ser etter sammenhenger mellom lidelser og mat har en annen svakhet:

Når du spiser mye av enkelte typer mat, fortrenger det inntak av annen mat. Helseplager kan i vel så stor grad skyldes den sunne maten de ikke spiser. Som for eksempel viktige plantenæringsstoffer og fet fisk eller omega 3, ifølge ham.  

– Depresjon hos denne gruppen kan altså vel så mye skyldes av de ikke får i seg slik mat som er gunstig for humøret, sier Lindberg. 

Kostendring kan forebygge

Kvinner som spiste mer kostfiber, som hele korn, grønnsaker og frukt, hadde redusert risiko for depresjon i den amerikanske studien.

– Studien tyder på at kostendringer kan brukes som et tiltak for å forebygge depresjon og som behandling mot depresjon, skriver forskeren James Gangwisch og hans kolleger ved University of Columbia.

Les også: Den totale karbohydratforvirringen

Høyt blodsukker og depresjon

I studien sammenlignet forskerne hvilke typer karbohydrater kvinnene spiste, hvilken glykemisk belastning de fikk og symptomer på depresjon etter overgangsalderen.

Glykemisk belastning måles på en skala kalt glykemisk indeks. Den måler sukkermengden som er i blodet etter at man har spist. Skalaen går fra 0 til 100.

Forskerne brukte opplysningene fra observasjonsstudien Women’s Health Initiative Observational Study fra 1994 og 1998. 

Les også: Brusdrikking kobles til over 180 000 dødsfall. 

Kilde:

J. Gangwisch m.fl: High Glycemic Index Diet as a Risk Factor for Depression: Analyses from the Women’s Health Initiative. The American Journal of Clinical Nutrition. 24. juni 2015. Doi: 10.3945/​ajcn.114.103846. Sammendrag