Hvordan oppstår kreft og hvordan utvikler den seg? Forskerne forsøker stadig å komme et skritt nærmere å kunne forutsi hvem som har størst risiko for å utvikle den svært dødelige føflekkreften som stadig flere får.

Den hittil største studien av gener knyttet til føflekkreft, eller malignt melanom, bidrar til et lite skritt i riktig retning. Forskere har samlet inn data fra 11 studier og til sammen undersøkt genene til nesten 16 000 personer med føflekkreft i Europa, USA og Australia. Pasientene er sammenlignet med flere enn 26 000 som ikke har kreft.

• Les også: Tålte vi solen bedre før?

Med de fem nye gruppene kjenner forskerne nå til sammen 20 genområder for føflekkreft. Forskerne kaller dem for genmarkører. De vet ennå ikke hvilke gener i gruppa som øker risikoen for kreft.

Forskere i Oslo og Bergen har bidratt med prøver fra norske pasienter. Nordmenn er blant dem som oftest får føflekkreft i verden.

– Med en større forståelse av biologien bak føflekkreft er håpet at man kan skreddersy behandlingen bedre i framtida, sier Lars A. Akslen, professor og leder for Centre for Cancer Biomarkers ved Universitetet i Bergen.

Han er en av de norske forskerne som vært med på studien.

Ukjent risiko

– Når vi vet hvilke gener som gir økt risiko, kan man kanskje utvikle medisiner som blokkerer genene, dersom de viser seg å være aktive i kreftsvulsten, sier Akslen.

Men det er langt fram dit for disse nyoppdagede genene.

Foreløpig vet ikke forskerne hvordan de fem genmarkørene øker risikoen, eller om de er aktive i selve kreftsvulsten.

Men de vet at de ikke er knyttet til klassiske risikofaktorer som lys hud eller mange føflekker.

• Les også: Slik fikk europeere hvit hud

– Det er spennende, for det betyr at det nok finnes risikomekanismer som vi ikke kjente til fra før, sier Akslen.

Han understreker at det viktigste fortsatt er å beskytte seg mot sola.

Sårbar for sola

Føflekkreft er et samspill mellom genetiske faktorer og ytre faktorer, som hvor mye sol du får på huden.

UV-stråling fra sola skader arvestoffet i hudcellene.

Forskerne har bekreftet at flere allerede kjente risikogener for føflekkreft er knyttet til regulering av pigmenter i huden. Har du lite pigment, skades arvestoffet, DNA, lettere.

Men noen gener gir også økt risiko for DNA-skader uavhengig av pigmenter, fordi disse genmarkørene innebærer at hudcellene har nedsatt evne til å reparere DNA-skader.

Har du disse sårbarhetsgenene, betyr det at du altså er mer sårbar for sola enn andre, selv om dere har samme farge på huden.

De norske forskerne har også tidligere funnet slike gener, i en mindre studie.

Skader arvestoffet

Forskerne finner dessuten støtte for at cellenes telomerer er viktige. Telomerene sitter på enden av kromosomene og regulerer celledelingen. Hver gang en celle deles, blir endestykket kortere.

– Det er som et klippekort, når det er brukt opp kan ikke cellen dele seg lenger, sier Akslen.

Ved aktiv celledeling kan DNA-skader formere seg, og svulster kan utvikles.

Det er kreftcellenes spesialitet å forlenge telomerene så de kan fortsette å dele seg. Dermed øker risikoen for utvikling av kreft.

• Les også: Kreftprognose kan ses på telomerene

I denne studien har forskerne funnet flere genvarianter som henger sammen med forlengelse av telomerene.

Vil lage vaksine

De nyoppdagede genene gir dermed hint om hvordan føflekkreften utvikler seg.

– Jeg synes dette med telomerer er veldig interessante funn, sier Steinar Aamdal, professor ved Universitetet i Oslo og leder for Seksjon for klinisk kreftforskning og kompetanseutvikling ved Oslo universitetssykehus.

– Det gir økt forståelse av hvordan sykdommen oppstår, sier Aamdal, som tidligere har samarbeidet med de norske forskerne bak studien, men ikke i dette prosjektet.

Han har selv vært med i forsøkene på å utvikle en vaksine som kan oppdage og angripe celler som har evnen til å forlenge telomerene. De fleste kreftceller har den evnen. Flere forskere undersøker nå hvor effektiv en slik vaksine er på kreftpasienter.

Regner med flere risikogener

Den nye studien bidrar også til at forskerne kan forklare litt mer av risikoen bak familiær føflekkreft, det vil si en dominant genfeil som nedarves. 5-10 prosent av de med føflekkreft har en slik arvelig form.

Til sammen kan forskerne nå forklare 19 prosent av den familiære føflekkreften. Men 2,3 prosent mer forklart er ikke så mye, det betyr at vi fortsatt ikke kjenner genfeilene som sørger for kreft i flertallet av tilfellene der kreften er arvelig.

Sårbarhetsgenene er også arvelige, men de virker mer ved å justere risikoen for utvikling av føflekkreft i et samspill med ytre faktorer, hudtype og annet, forklarer Lars Akslen.

– Vi regner med at det er mange risikogener som vi ennå ikke har oppdaget, sier professoren ved Universitetet i Bergen.

Genetisk profil på legekontoret?

Det er langt fra slik at du nå kan gå på legekontoret og få en genetisk profil som forteller om risikoen din for føflekkreft.

– Men med stadig mer kunnskap om genetiske risikomarkører blir det en etisk diskusjon om hvor mye vi bør kartlegge i framtida, sier Akslen.

Mye av kunnskapen i den nye studien er kjent fra før. Men mange deltakere gjør at forskerne kan slå fast funnene med større sikkerhet.

– Styrken til denne studien er at den er så stor. Den viser hva som kan oppnås med et bredt internasjonalt samarbeid, sier Steinar Aamdal ved Universitetet i Oslo.

– Funnene har ikke noen umiddelbar praktisk betydning, men de er et viktig bidrag til kunnskapen om hvordan kreft utvikler seg. På sikt kan det bli mulig å identifisere de som har størst risiko for å utvikle føflekkreft.

Referanse:

Matthew H Law mfl: Genome-wide meta-analysis identifies five new susceptibility loci for cutaneous malignant melanoma. Nature Genetics, online 3. august 2015. DOI:10.1038/ng.3373. Sammendrag.