Barn får ofte antibiotika mot urinveisinfeksjoner. Men hyppig bruk kan gjøre bakteriene resistente mot legemidlene. (Foto: Science Photo Library)
Antibiotika biter ikke på barn med urinveisinfeksjon
Flere av de vanligste antibiotikaene virker dårlig mot urinveisinfeksjon. Barn som har fått antibiotika tidligere, er oftere smittet med resistente bakterier.
Barn får ofte urinveisinfeksjoner. Slike infeksjoner kan være alvorlige for de minste om de ikke får behandling. Men hva gjør vi når medisinene ikke virker?
Antibiotikaresistens er et økende problem i verden. Og E. coli-bakterien, som står for 80 prosent av urinveisinfeksjonene hos barn, er ofte motstandsdyktig mot de vanligste typene antibiotikaene. Det viser en verdensomspennende undersøkelse av barn med urinveisinfeksjon.
Britiske forskerne har samlet sammen 58 studier fra 26 land og oppsummert funnene. Med utgangspunkt i fem av dem gjorde de også sine egne statistiske undersøkelser, en metaanalyse.
Hyppig bruk og mer resistens
E. coli-infeksjoner lar seg vanskelig knekke av antibiotika av typen ampicillin/amoxicilin. Det har forskning på voksne vist tidligere, men det har vært få systematiske undersøkelser av verdens barn, 0-17 år.
I mer enn halvparten av tilfellene i OECD-landene som er undersøkt, er bakterien resistent mot dette legemiddelet. Oppsummeringen har imidlertid bare tatt med én studie fra mange av landene.
Barn som allerede har gått på en antibiotikakur, har høyere risiko for å ha bakterier som er resistente mot samme type antibiotika i inntil seks måneder etterpå.
Risikoen ser ut til å avta jo lengre legen venter med en ny kur. Men ettersom dette ikke er undersøkelser som måler årsak og virkning, kan ikke forskerne slå fast at tidligere antibiotikabruk øker risikoen for resistens.
Verst utenfor OECD
Det er mye mer antibiotikaresistens i land utenfor OECD. I snitt er E. coli-bakterien resistent mot ampicillin i åtte av ti tilfeller.
Forskerne tror det kan være fordi antibiotika i større grad selges reseptfritt der, at helsetilbudet er dårligere og at det generelt er en høyere risiko for alvorlige infeksjoner som gjør at legene oftere må ty til antibiotika.
I Ghana og Nigeria var alle bakterieprøvene resistente mot ampicillin.
Advarer mot overforbruk
E. coli er også ganske motstandsdyktig mot det aller vanligste antibiotikumet mot urinveisinfeksjoner, trimetoprim/trimetoprim-sulfa. I OECD-landene var bakterien resistent mot trimetoprim-sulfa i nesten hvert tredje tilfelle.
Helseorganisasjoner i USA og Europa advarer mot at leger skal gi antibiotika som bakterier er resistente mot i mer enn 20 prosent av tilfellene. Det betyr at legekontorer i mange land bør droppe disse vanlige typene antibiotika, skriver forskerne.
Ingen av studiene forskerne gikk gjennom var fra Norge.
Men ifølge Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hadde vi i 2011 omtrent 35-40 prosent resistens mot ampicillin/amoxicillin og 20-25 prosent mot trimetoprim/trimetoprim-sulfa. Dette gjelder generelt, ikke for barn spesielt.
En veileder fra Norsk barnelegeforening fraråder å bruke trimetoprim-sulfa eller amoxicillin før legene har fått svar på urinprøven, fordi E. coli-bakterien er så resistent mot disse typene antibiotika.
Venter ikke på urinprøven
Men slik hastebehandling gjøres i mange land, ifølge oppsummeringsstudien. Legene kjenner igjen symptomene og starter behandling.
Noen ganger tar de bare en urinprøve om antibiotikumet ikke ser ut til å virke. Dermed kan det hende at legene rapporterer mer resistens enn det som egentlig er tilfelle. Dette kan også muligens forklare noe av forskjellen mellom OECD-landene og andre land, tror forskerne.
Studien bekrefter at legemiddelet nitrofurantoin kan være et godt alternativ ved ukompliserte urinveisinfeksjoner hos barn. Der er risikoen for resistens mindre enn for de andre typene antibiotika.
Referanse:
Ashley Bryce mfl: Global prevalence of antibiotic resistance in paediatric urinary tract infections caused by Escherichia coli and association with routine use of antibiotics in primary care: systematic review and meta-analysis. British Medical Journal, 15. mars 2016. DOI: 10.1136/bmj.i939