Forskerne Øystein Rekdal og John Sigurd Svendsen er beskjedne. Likevel er stemningen ved laboratoriene ved Biokjemisk avdeling og Institutt for kjemi ved Universitetet i Tromsø (UiTø) preget av spenning og optimisme. Forskerne står nå foran det som kan bli et gjennombrudd i utviklingen av et stoff som kan ta opp kampen mot multiresistente bakterier - i tillegg til at noen av dem også er effektive overfor enkelte multiresistente kreftceller.

Foreløpig vet Rekdal og Svendsen at stoffene tar knekken på mange ulike bakterier, også multiresistente gule stafylokokker. Men i enkelte dyreforsøk forsvant også kreftcellene, uten at de normale cellene ble skadet.

Allerede neste år kan de få svaret på det de er mest spent på: Hvordan virker disse stoffene på mennesker? For trass i mange lovende resultater i laboratoriene, er det langt fram til et endelig medikament, presiserer forskerne.

- Det vil dukke opp mange nye problemstillinger når vi skal teste stoffene på mennesker. Mye kreves av et stoff som skal virke som medisin. Det må kunne spises eller injiseres og transporteres rundt i kroppen, og det må ikke gi bivirkninger.

Bygger kunstige stoffer

De første dråpene av råmelk som en nybakt mor gir sitt barn inneholder sykdomsbeskyttende forbindelser, som ligger klare til å uskadeliggjøre bakterier og virus som barnet plutselig møter utenfor livmoren. Forskere har lenge vært interessert i hvilke mekanismer som ligger bak denne naturlige antibakterielle aktiviteten, som finnes både i morsmelk, kumelk, spytt, slimhinner osv.

- Vi visste at melkeproteinet laktoferrin hadde antibakterielle egenskaper, men ikke hvorfor. Derfor lette vi etter noen essensielle egenskaper i proteinet. Når vi skulle gjøre det, tok vi utgangspunkt i peptider, altså små proteiner som inneholder mindre enn 30 aminosyrer. Det er kjent at enzymer spalter laktoferrinet til peptidet laktoferricin. Dette har en mye høyere antibakteriell aktivitet enn laktoferrinet som det dannes fra, og som dreper bakteriene raskt.

Når peptidet er så lite, inneholder det færre byggesteiner, noe som gjør det lettere for forskerne å studere hvilken rolle de forskjellige byggesteinene har i forsvarsverket vårt. De har allerede funnet mange av de egenskapene som påvirker den antibakterielle effekten. Det har gjort det mulig å bygge syntetiske peptider, med forsterkende antibakterielle egenskaper.

Cellene sprekker

- Det fantastiske er at disse peptidene går igjennom forsvarsverket både til multiresistente bakterier og kreftceller, forteller de entusiastiske forskerne.

Bakterier har en utrolig evne til å forsvare seg mot forskjellige typer antibiotika. Men de nye bakteriedreperne fester seg til cellemembranen og gjør atbakteriecellene sprekker før de får anledning til å forsvare seg. Utfordringen er større når det gjelder kreftceller, som er våre egne celler som har løpt løpsk. Forandringene i kreftcellene er så små i forhold til normale celler, at det er vanskelig å angripe dem uten at de normale cellene også blir angrepet. Men dette mener Rekdal og Svendsen at de nå har fått til. - Vi har utviklet peptider som er svært selektive og som klarer å skille mellom kreftcellene og de normale cellene. De er aktive, men ikke for aktive, sier de.

Låst i patenter

Rekdal og Svendsen snakker samme språk. Det forklarer de som en del av nøkkelen til sin suksess. Rekdal er kjemikeren som tok doktorgrad i biokjemi, og Svendsen er biokjemikeren som valgte å ta doktorgrad i kjemi. Forskningsprosjektet deres krever et inngående kjennskap til hvordan celler er bygd opp, et område hvor biologen har sin styrke. Men man må også kjenne til hvordan et stoff oppfører seg, og her kommer kjemikeren inn med sin spisskompetanse. I tillegg samarbeider de også tett med forskere fra Regionsykehuset i Tromsø (RiTø), nemlig legene Lars Voland og Tore-Jarl Gutteberg fra mikrobiologisk avdeling og Baldur Sveinbjørnsson fra eksperimentell patologi.

Forskningsprosjektet, som ble startet i 1996, har fått støtte av Prosmat-programmet ved Området for industri og energi i Forskningsrådet. Dette er et fem års brukerstyrt program som retter seg mot prosessindustrien. Bedriften Alpharma står for gjennomføringen av forskningsprosjektet i tett samarbeid med Universitetet og Regionsykehuset i Tromsø.

- Det er et dilemma for forskningen at vi har forskjellige finansieringskilder. De mest interessante funnene våre er låst i patentsøknader, og vi kan ikke snakke om dem. Vi kan derfor ikke benytte disse resultatene ved søknader på forskningsmidler, fordi de forskjellige finansieringskildene i altfor stor grad kun vurderer resultater som publiseres i vitenskapelige artikler. Vi forstår at industrien er nødt til å prioritere anvendt forskning fremfor ren grunnforskning, og at patentbeskyttelse er essensielt ved utvikling av nye medikamenter. Alpharma har vært klar over situasjonen og har bidratt til at vi har kunnet utføre noe grunnforskning, men situasjonen er likevel frustrerende, medgir Rekdal og Svendsen som håper på en diskusjon om patenter i forskningen.