Stadig sykere eldre gjør jobben mer krevende i eldreomsorgen. En av utfordringene for de ansatte ved Silurveien sykehjem i Oslo  er å vite når beboerne trenger smertestillende medikamenter og når det er angst eller andre plager som gjør at de har det vondt. Sykepleier Oliver Li har spesialkompetanse i lindrende pleie i den siste fasen av livet, og vil at flere skal få kursing. (Foto: Ida Kvittingen, forskning.no)
Stadig sykere eldre gjør jobben mer krevende i eldreomsorgen. En av utfordringene for de ansatte ved Silurveien sykehjem i Oslo er å vite når beboerne trenger smertestillende medikamenter og når det er angst eller andre plager som gjør at de har det vondt. Sykepleier Oliver Li har spesialkompetanse i lindrende pleie i den siste fasen av livet, og vil at flere skal få kursing. (Foto: Ida Kvittingen, forskning.no)

– Syke eldre får ikke den hjelpen de trenger

Sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter har ikke nok kompetanse, viser en kartlegging blant ansatte i eldreomsorgen. Det kan føre til at pasienter ikke får den behandlingen de skal ha, sier forsker. 

Publisert

Ansatte kan for lite om:

Spørreundersøkelsen blant ansatte i eldreomsorgen i ni norske kommuner viser at de mangler kompetanse særlig på tre områder:

  • Sykepleietiltak: Vurderinger av om den eldre er i ferd med å bli sykere. De må følge opp med tiltak, som å sende pasienten til lege. Av 16 mulige poeng, får sykepleierne i snitt 6,6, helsefagarbeidere 7,3 og ufaglærte 6,6.
  • Avanserte prosedyrer: Ansatte møter eldre med stadig mer kompliserte sykdomsbilder. Da trenger de også mer kompetanse om håndtering av sykdom enn bare om praktisk stell. Av 60 mulige poeng, får sykepleiere i snitt 21, helsefagarbeidere 14 og ufaglærte 13.
  • Sykepleiedokumentasjon: Det er viktig å skrive ned hva som skjer med den eldre og gjøre systematiske målinger både for å gi et riktig sykdomsbilde til legen, og for at ulike ansatte skal kunne følge med på den eldre fra dag til dag. Av 16 mulige poeng, får sykepleiere i snitt 8, helsefagarbeidere 6 og ufaglærte 4.

Ti områder som ansatte i eldreomsorgen må mestre:

Helsefremming og sykdomsforebygging, behandling, pleie og omsorg, etikk og lovverk, vurdering og handling, å dekke grunnleggende behov, kommunikasjon og dokumentasjon, ansvar og handlekraft, samarbeid, holdninger overfor eldre.

Det ligger enda mer i arbeidshverdagen til en sykepleier, helsefagarbeider eller assistent, men dette er den viktigste kompetansen, ifølge 42 personer forsker Pia Cecilie Bing-Jonsson spurte. Alt fra sykepleiere og ledere til representanter for pårørende ga sin vurdering da hun utviklet spørreskjemaet gjennom doktorgraden sin.

På Silurveien sykehjem i Oslo er det snart tid for lunsj. Men først en dose medisiner. Mange av beboerne her bruker medikamenter, i likhet med en stadig større andel av dem som er under eldreomsorgen. De eldre som bor på institusjon, er sykere enn før.

Sykepleier Oliver Li vil at de ansatte ved Silurveien skal kunne mer om den komplekse pleien i den siste fasen av livet.

– Lindrende behandling er veldig komplisert. Har pasienten smerter, kan det være en fysisk årsak, men også uro eller angst. Vi må observere nøye for å kunne sette inn riktige tiltak, sier Li.

Selv er han videreutdannet i kreftsykepleie, og synes det er bra at kollegene har tilbud om kurs i palliativ pleie og omsorg.

– Utviklingen i fagfeltet går så raskt at det kan være vanskelig å følge med. Det kommer stadig nye prosedyrer, nye hjelpemidler og nye medikamenter. Men vi må ha riktig og oppdatert kompetanse slik at de eldre får en god avslutning på livet, sier han.

Han er ikke den eneste som etterlyser mer kompetanse i eldreomsorgen. Mange ansatte klarer ikke å gjøre en god nok jobb for de eldre verken på sykehjemmet eller i hjemmetjenesten. Det viser en spørreundersøkelse i ni norske kommuner.

Ansatte sliter med å se når sykdom blir verre, å sette i gang riktige tiltak og å følge opp pasienten ved å dokumentere det som skjer.

– Dette er alvorlige mangler. I verste fall kan det føre til at pasienter ikke får den behandlingen de skal ha, sier førsteamanuensis i sykepleievitenskap Pia Cecilie Bing-Jonsson til forskning.no.

Avgjørende for pasienten

Forskeren har sammen med kolleger undersøkt hva mer enn 1000 sykepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte assistenter gjør i jobben. Det er første gang noen i Norge har målt hva de ansatte i eldreomsorgen faktisk kan.

I spørreundersøkelsen har de både evaluert seg selv og blitt testet med spørsmål av typen: «Hvordan vil du handle når fru Olsen har falt to ganger siste uke?»

Vil du ikke gjøre noe, observere på nytt neste dag, rådføre deg med sykepleier, sette i gang tiltak snarest, få vurdert pasienten av en lege eller kalle på øyeblikkelig hjelp?

Riktig vurdering til rett tid kan være avgjørende for hvordan det går med fru Olsen.

Ser ikke faresignalene

Resultatene viser at de ansatte har kompetanse på alle områdene som er testet, men at den ofte ikke er bra nok. Og det er nettopp når fru Olsen blir dårligere at det svikter mest.

Forsker Pia Cecilie Bing-Jonsson tror mer kompetanse blant de ansatte kunne spart de eldre for mange problemer. (Foto: HSN)
Forsker Pia Cecilie Bing-Jonsson tror mer kompetanse blant de ansatte kunne spart de eldre for mange problemer. (Foto: HSN)

– De er ikke gode nok til å gjøre riktige observasjoner, som å se etter forandringer i puls, blodtrykk og huden. Det står også dårlig til med dokumentasjonen av det de finner, sier Bing-Jonsson.

Når ansatte ikke oppdager at sykdom forverres, klarer de heller ikke å sette i gang riktige tiltak. De må måle systematisk og skrive ned det de finner slik at de kan følge med på utviklingen. Med hvor mange centimeter har omkretsen på leggen økt de siste dagene? Har hun fått høyere kroppstemperatur? Dette er viktig informasjon til legen.

– Noen blir så dårlige at de trenger å komme på sykehus, men det skjer kanskje ikke når de ansatte ikke er trent i å se hvordan sykdom utvikler seg eller har fått opplæring i å gjøre de prosedyrene som forventes, sier Bing-Jonsson, som jobber ved Høgskolen i Sørøst-Norge etter sammenslåingen av høgskolene i Buskerud, Vestfold og Telemark.

Skriver ikke lovpålagt informasjon

Også de ansatte ved Silurveien sykehjem har vært for dårlige til å dokumentere det de gjør, forteller fagutviklingssykepleier Marit Anne Vollene.

– Vi oppdaget at flere ansatte ikke skriver ned det de skal. Det er kjempeviktig for å kunne gjøre en god jobb. Ansatte skal kunne gå inn i systemet og lese hva som skal gjøres uten å måtte spørre den som hadde forrige vakt, sier hun.

Derfor satte sykehjemmet i gang sin egen kartlegging og fant ut hvem som manglet hva. Etter skreddersydd opplæring og hyppige kontroller er det flere som skriver den lovpålagte informasjonen inn i det elektroniske systemet.

Hjelpepleier Nina Herfjord er en av dem som har blitt bedre til å dokumentere.

– Jeg følte en stund at jeg lå litt etter på en del ting, som å skrive på PC, sier Herfjord, som har jobbet ved sykehjemmet i 26 år.

– Da jeg fikk ekstra opplæring, var det mye som løsnet.

Uoppdaget beinbrudd

Nettopp det å innse sin begrensning er viktig, mener fagutviklingssykepleier Marit Anne Vollene. Oslo kommune tester kunnskaper ved ansettelse. Men det hjelper ikke å ha lært noe en gang om du ikke har det i fingrene.

– Jeg sier til alle ansatte at om du er usikker, skal du be om hjelp. Det er en form for kompetanse det også, å kunne vurdere om andre bør gjøre oppgaven i stedet, sier Vollene.

Forsker Pia Bing-Jonsson har ikke undersøkt hvilke konsekvenser den manglende kompetansen får for pasientene. Det blir neste studie i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Men hun tror mer kompetanse kunne spart de eldre for mange problemer.

– De kunne kanskje trengt mindre behandling og hjulpet seg selv i stedet, sier hun.

De ansatte ved Silurveien sykehjem kan ikke huske at det har gått alvorlig galt noen gang. Men de innrømmer at beboere har brukket bein uten at de ansatte har oppdaget det.

Når pasienten har smerter fra før av, går normalt og ikke klager spesielt over beinet, kan det være vanskelig å fange opp.

Det er bedre å be om en vurdering for mye enn en for lite, mener hjelpepleier Nina Herfjord.

– Jeg varsler sykepleier om en beboer faller, uansett. Selv når vedkommende spretter opp igjen etter fallet, sier hun.

Sykere hjemme

Ansatte i hjemmetjenesten kan mindre enn de som jobber på sykehjem, viser undersøkelsen til Bing-Jonsson og kollegene.

Stadig flere eldre får hjelp hjemme framfor å bo på institusjon, ifølge en gjennomgang Statistisk sentralbyrå gjorde av de siste 20 årene fram til 2013. Hjemmetjenesten konsentrerer seg nå mer om helsehjelp enn om praktisk hjelp som vask og stell.

De som bor hjemme, er sykere enn før. Det må vi ta på alvor, mener Bing-Jonsson, som selv er utdannet sykepleier.

– Noen tror det er en enkel sak å ta vare på de gamle. Men de ansatte trenger høy kompetanse, for dette er de sykeste og mest sårbare menneskene vi har, sier hun.

Hun peker på kompliserte sykdomsbilder. Mange er inn og ut av sykehus og tar flere medisiner.

– Det kan være vanskelig å finne ut hva som er galt med den gamle dama i senga som allerede er så skrøpelig fra før.

Ikke penger til kurs

Selv om hun mener det er blitt mer forståelse for at også eldre trenger avansert sykepleie, viser undersøkelsen hennes at kunnskapen ikke er helt på plass i praksis.

Etter samhandlingsreformen fra 2012 skal eldre tilbringe mer tid hjemme eller på sykehjem framfor på sykehuset, men de ansatte i pleie- og omsorgstjenestene har ikke fått tilbud om opplæring i takt med de nye utfordringene, hevder Bing-Jonsson.

I Oslo finnes det veiledning, fagnettverk og kortere kurs om temaer som demens og lindrende behandling. Ulike hospiteringsordninger som skal bedre praktiske ferdigheter, har vært prøvd ut de siste årene. Og det har kommet økonomisk støtte fra myndighetene til spesialisering i for eksempel avansert klinisk sykepleie.

Men tilbudene blir ikke benyttet fullt ut, ifølge Torunn Wibe, leder for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo i Sykehjemsetaten. Grunnbemanningen er lav, og det er ikke alltid penger til å leie inn vikarer slik at ansatte kan delta. Ofte møter ikke påmeldte opp på kurs fordi kolleger er syke og de må være på jobb i stedet.

Kompetente ufaglærte

Det jobber mange ufaglærte i eldreomsorgen. Men heller ikke sykepleierne gjør en god nok jobb, fant Bing-Jonsson.

På noen områder klarer faktisk assistentene og helsefagarbeiderne testen bedre enn sykepleierne. Som å forflytte pasienten på riktig måte, for eksempel fra senga til badet.

I hvert fall hvis vi skal tro deres egne vurderinger av seg selv. Selvevaluering er en svakhet ved slike studier fordi noen kan være mer kritiske til egen kompetanse enn andre. De ni kommunene i undersøkelsen hadde dessuten ikke klare retningslinjer for hva som forventes av de ulike typene ansatte. Da kan ansatte bli usikre på hva som er godt nok.

Det var dessuten få assistenter som svarte på undersøkelsen, bare 9 prosent av de ansatte. Vanligvis utgjør de ufaglærte om lag 30 prosent av de ansatte. Kanskje hadde de som fylte ut spørreskjemaet mer kompetanse enn den gjennomsnittlige assistenten.

Men det kan også hende at erfaring faktisk er viktigere enn utdanning på noen områder.

– Helsefagarbeiderne og de ufaglærte kan ha mer kompetanse fordi de er mest hos pasienten, sier Bing-Jonsson.

Yngre kan mer enn eldre

Generelt skårer sykepleierne likevel høyere enn de ufaglærte assistentene på oppgaver de skal mestre. Utdanning ser ut til å hjelpe.

– Vi trenger mer kompetanse i alle stillinger, men jeg mener også at vi trenger flere sykepleiere når omsorgstjenestene nå dreier seg så mye om sykepleie, sier Bing-Jonsson.

Sykepleierutdanningen er oppdatert med ny kunnskap. Bing-Jonsson tror det kan være noe av forklaringen på at de yngre i undersøkelsen hennes har mer kompetanse enn de eldre, til tross for at de har mindre erfaring.

Utdanning, alder og arbeidssted forklarer likevel bare en tredjedel av forskjellene mellom de ansatte. Det er nok mye annet som påvirker hvem som kan hva.

Mer utdanning er ikke alltid svaret.

– Alle skal ikke bli spesialister. Vi må også bruke de ansatte vi har på en bedre måte, sier Bing-Jonsson.

Hun mener at kartleggingen hennes kan gi en pekepinn om hvordan kommunene bør prioritere.

Etterlengtet kartlegging?

Et slikt kartleggingsverktøy har vært etterlengtet ved Lørenskog sykehjem, ifølge leder for forskning og utvikling der, Kari Annette Os. Hun tror det blir lettere å finne ressurspersonene i kommunen som ikke fanges opp når lederne bare ser på formell utdannelse og arbeidserfaring.

Blant de ansatte ved Silurveien sykehjem i Oslo er meningene delte.

– Hvis et sånt kartleggingsverktøy kan gjøre deg oppmerksom på hva du ikke kan eller er usikker på, har det en stor verdi for arbeidsplassen, sier miljøterapeut Even Solberg.

– Det er greit om de ansatte selv bruker det til å bli bedre. Men jeg ville ikke satt pris på at sjefen skulle teste de ansatte, sier fagutviklingssykepleier Marit Anne Vollene.

 

Referanse:

Pia Cecilie Bing-Jonsson mfl: Sufficient competence in community elderly care? Results from a competence measurement of nursing staff. BMC Nursing 15:5, 2016. DOI: 10.1186/s12912-016-0124-z