Mange feilernærte på sykehjem

Bedre bruk av pasientjournalene ved norske sykehjem vil redusere antall underernærte pasienter med nesten ti prosent, viser en undersøkelse ved sykehjem i Sør-Norge.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Potensialet som ligger i den elektroniske pasientjournalen på norske sykehjem, tas ikke ut. Og det går ut over pasientene.

Det sier førsteamanuensis Mariann Fossum ved Universitetet i Agders institutt for helse- og sykepleievitenskap. Hun disputerte nylig for doktorgraden i sykepleie ved Örebro-universitetet i Sverige.

Fossum har sett på hvordan bedre bruk av pasientjournalene på norske sykehjem kan gi bedre pasientbehandling.

Fokuset hennes har særlig vært knyttet til behandling og oppfølging av trykksår - også kalt liggesår - og feilernæring hos sykehjemspasienter, og hvordan dette kan gjøres ved å ta i bruk et elektronisk beslutningsstøttesystem integrert i den elektroniske pasientjournalen.

– Vi fant ingen signifikante resultater i behandlingen av liggesår i vår studie. Men vi fant vesentlige forbedringsmuligheter når det gjelder feilernæring. I intervensjonsgruppen på 265 pasienter registrerte vi i løpet av ni måneder 9,6 prosent færre underernærte pasienter, sier Fossum.

– I sum forteller dette at det er mulig å gi bedre pleie dersom vi klarer å trekke ut mer relevant informasjon ut fra pasientjournalene våre, enn det vi gjør i dag.

– Vi har vist dette i forbindelse med feilernæring og underernæring, og jeg er overbevist om at det også vil gjelde for andre områder, sier hun.

Lite gjenbruk og sammenstillinger

Pasientjournalene ved norske sykehjem har gått fra å være papirbaserte til å bli elektronisk baserte - elektronisk pasientjournal-system (EPJ) - fra rundt 1995 og frem til i dag. 

– Problemet med de digitaliserte systemene er imidlertid at de i liten grad har hatt gode beslutningsstøttesystemer knyttet til seg.

– På den måten er systemene gode når en skal registrere data, men mindre gode når informasjonen i journalen skal sammenstilles og utledes til bedre behandling, sier Fossum.

Spesiallaget applikasjon

I sitt arbeid har Fossum samarbeidet med et datafirma som laget en egen skreddersydd data-applikasjon. Den lot helsearbeiderne trekke ut og sammenstille relevante opplysninger om pasientenes ernæringshistorie og liggesårbehandling ved hjelp av kliniske retningslinjer.

– Den elektroniske beslutningsstøtten som ble laget ga helsearbeiderne mulighet til å øke bruken av kunnskapsbasert praksis.

– Det skjedde ved at vi integrerte aktuell kunnskap, forskningsresultater og kliniske erfaringer i den elektroniske beslutningsstøtten som ble laget, forteller Fossum.

– Forskningsarbeidet i sin helhet viser også at det er et potensiale for å utvikle elektroniske beslutningsstøttesystemer for integrering i de elektroniske pasientjournal-systemene. Men det stiller omfattende krav til utviklerne, helsearbeiderne og helsetjenesten ved utvikling og ved implementering av elektroniske beslutningsstøttesystem, sier hun.

Tungt å implementere

Det som overrasket Mariann Fossum mest i løpet av doktorgradsarbeidet var hvordan det gikk å ta i bruk det elektroniske beslutningsstøtteverktøyet.

– Det var nok tyngre enn jeg hadde trodd. I ettertid innser jeg imidlertid at det rett og slett er vanskelig å ta i bruk nye ting og finne tid til det i en travel hverdag.

– Tiden til nye ting er knapp, og i valget mellom å bruke tid på å innføre et system som i fremtiden kan bli tidsbesparende og kvalitetsøkende, og det å pleie pasientene her og nå, ja da velger nok de fleste det siste.

Vil komme

Mariann Fossum er imidlertid sikker på at elektroniske beslutningssystemer knyttet opp mot pasientjournalene i Norge, vil komme. Slike systemer er allerede i bruk i mange andre land i Europa og USA.

– Ethvert system må tilpasses forholdene i landet hvor det skal brukes. I Norge må det selvsagt tilpasses språket, men også vår måte å jobbe på, hvordan vi driver helsevesenet vårt.  Når helsetjenesten begynner å kreve det av leverandørene i Norge, da vil det komme for fult.

– Et område som kan være med på å presse dette frem, er den nye samhandlingsreformen. Når to ansvarsområder skal samarbeide om pasientens beste, vil det være ekstra viktig at en har og bruker gode elektroniske beslutningsstøttesystemer med utgangspunkt i pasientens journal, sier Fossum.

Referanse:

Fossum: Computerized decision support system in nursing home (pdf), doktoravhandling ved Örebro universitet, 2012.

Powered by Labrador CMS