Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
Forskerne fant at jodnivåene til kvinnene var på det laveste seks uker etter fødsel, og at det sakte, men sikkert bygget seg opp igjen i løpet av 18 måneder. Barna hadde derimot nok jod da de var 18 måneder.(Foto: Veronica Nagelsen / Havforskningsinsituttet)
Kvinner har for lite jod i lang tid etter fødsel
Det tok et og et halvt år etter fødsel før kvinnene fikk jodnivåene opp på samme nivå som de hadde i graviditeten, ifølge en ny studie. Og selv dette nivået er for lavt.
Flere studier har slått fast at gravide i Norge har for lite jod, og i svangerskapet kan for lite jod gå ut over utviklingen til barna. I en studie kalt Liten i Norge fant forskerne at 80 prosent av deltakerne hadde for lave nivåer av jod i graviditeten.
Nå har forskerne også sett på hva som skjer med jodnivåene til de samme kvinnene i tiden etter fødsel.
– Vi så at det tok lang tid, omtrent 18 måneder, før de hadde de samme jodnivåene som de hadde i graviditeten, sier forsker Inger Aakre.
– Det vil si at de fleste av kvinnene har utilstrekkelige jodnivåer i både graviditeten og i lang tid etterpå.
Mange målinger på samme person
Forskerne målte jodstatusen til kvinnene 6 uker, 6 måneder, 12 måneder og 18 måneder etter fødsel.
– Det at vi har så mange repeterende målinger på samme person, gjør at vi kan si med sikkerhet at de har for lite jod. Det er ikke bare én tilfeldig prøve, sier Aakre.
Jod, et viktig næringsstoff
Jod er et næringsstoff som må tilføres via kosten. Jod har kun én funksjon i kroppen, og det er å inngå i noen bestemte og viktige stoffskiftehormoner. I følge Folkehelseinstituttet er det særlig bekymringsfullt at jodinntaket blant kvinner i fruktbar alder, gravide og ammende er lavt. Dette kan ha følger for neste generasjon siden stoffskiftehormonene er viktige for fosterets utvikling av nervecellene og hjernen.
Hun forteller at jodstatusen var på det aller laveste seks uker etter fødselen, men at den bygget seg sakte, men sikkert opp igjen.
– I graviditeten øker behovet for jod, men det er sjeldent at inntaket til kvinnene øker. Jodstatusen, som kanskje var for dårlig fra før av, vil da bli enda lavere, sier Aakre.
Forskerne så også at amming reduserte jodnivåene hos kvinnene, da jod skiller seg ut i morsmelken. Men de så derimot ingen sammenheng mellom mors jodnivåer og barnas.
– Barna hadde en god jodstatus da de var blitt 18 måneder gamle, sier Aakre.
Figuren viser jodstatus, målt ved jod i urin hos deltakere i graviditeten ved ulike tidspunkter etter fødsel. Den røde streken viser grensen for anbefalt nivå fra WHO på 150 mikrogram per liter urin. Den blå streken viser anbefalt nivå for ammende kvinner på 100 mikrogram per liter urin.(Figur fra studien)
Hvilken mat gir mest jod?
De undersøkte også maten kvinnene spiste for å finne ut hva som ga mest jod. I Norge er det mager sjømat og meieriprodukter som er de beste kildene til jod i kostholdet.
Men i studien var det ikke maten som ble vinneren.
– De som hadde mest jod, var de som hadde tatt jodtilskudd. De hadde i gjennomsnitt omtrent 20 mikrogram mer jod i urinen enn de som ikke tok dette, sier Aakre.
Melk og meieriprodukter kom på en god andreplass, mens forskerne kunne ikke se noen sammenheng mellom inntak av fisk og sjømat og jodnivå.
I dag er det ifølge helsenorge.no kostråd til gravide som anbefaler et daglig jodtilskudd på 150 mikrogram, dersom de ikke får dekket inn jodbehovet via kostholdet.
– Det var ganske stor forskjell i jodstatus på kvinnene som hadde tatt jodtilskudd, og de som ikke hadde tatt det, sier Inger Aakre.
