Forskere på NIVA har i mange år studert kråkebollenes nedbeiting av tareskog. De siste årene har vi sett hvordan klimaendringer og flere krabber gjør at det blir færre kråkeboller, de siste årene langs kysten og i fjorder i Nordland fylke.

Etter 45 år med ørken på havbunnen forårsaket av kråkebollene, er tareskogen nå på vei tilbake. Hva betyr tareskogens retur for økosystemene i havet og kommunene langs kysten?

Vi har nå sammenlignet kystområder der kråkeboller dominerer med steder der tareskog har vokst tilbake, blant annet ved Vega på Helgelandskysten - se video under. Her har både stortare og sukkertare tatt tilbake store deler av øyriket - mens kråkeboller fortsatt dominerer skjærgården lengst nord i kommunen.

•  Les også: Den røde fare inntar tareskogen

Lite liv i ørkenen

Forskere ved NIVA har registrert og samlet inn tare, kråkeboller, fisk, krabber og smådyr på bunnen og i tareskogen. Vi har både dykket og fisket med garn av ulik maskevidde. Prøvene er analysert både i felt og i lab.

Der kråkebollene dominerer, finner vi ingen bunnlevende alger og et svært fattig dyreliv. Garnfisket viste at det var dårlig med yngel av torskefisk og få andre fisk i disse områdene.

De stedene der taren igjen står tett, har sukkertareskogen en gjennomsnittlig biomasse på 11 kg per kvadratmeter. Dette er en stor forbedring for dyrelivet som får flere steder å leve og skjule seg, og gir også en kraftig økning i årlig produksjon av næring for dyrene.

I de nye tareskogene ble det funnet 74 arter smådyr i tettheter på cirka 6000 per kvadratmeter, dominert av små krepsdyr og snegl. Foreløpig er tetthet og antall arter lavere enn i gammel, moden tareskog.

Tallene tyder på at vi er på vei tilbake til normalen, men at det vil ta noe tid. Det var mye yngel av torsk og sei, og mye større fisk, og vi fant flere arter av både fisk og krabber i den nye tareskogen. Fisken i tareskogen hadde også mer variert kost enn i en kråkebolleørken. Dette dokumenterte vi gjennom analyse av mageinnholdet fra torsk.

Raskt tilbake til slik det var før

Alt dette viser at områdene med gjenoppstått tareskog har vendt raskt tilbake til mer naturlige næringskjeder. Dyrelivet tyder på at økosystemet er på vei tilbake mot en mer naturlig tilstand, og ligner nå mer på de systemer vi ellers finner langs kysten lenger sør.

• Les mer: Krabbene kommer til nytte for tareskogen

Et område som er dominert av kråkeboller og ikke mye annet har liten verdi for samfunnet. Kråkeboller kan høstes – rognen er en delikatesse i sushi - men siden områdene de lever i er næringsfattige vil de ofte ha lite rogn.

Den nye tareskogen har et rikere økosystem og gir samfunnet større verdier. Om tareskogen kommer tilbake, betyr det en kraftig økning i:

• Planteproduksjon (først og fremst tare) og generell produksjon av næring
• Biologisk mangfold
• Skjulesteder for yngel av torskefisk
• Næring og leveområder for fisk og krabbe
• Opptak og lagring av næringssalter og Co₂ i tare og andre organismer
• Rogn hos gjenlevende kråkeboller i nærområdet
• Grunnlag for turisme, fiske, og høsting av tare eller kråkebolle

Se ørken og frodig tareskog

Først i videoen ser vi en kråkebolleørken i Porsanger i Finnmark. Tareskogen er beitet ned, og kun rester gjenstår. I snuttens andre del ser vi derimot en frodig tareskog med yrende liv, slik den skal være. Denne er fra nettopp Vega.

Filmene er tatt av Hartvig Christie (Porsanger) og Trine Bekkby (Vega), begge forskere ved seksjon for marin biologi, NIVA.

Store verdier

I internasjonale publikasjoner har tareskog blitt verdsatt til 19 000 US dollar per hektar/år. Overført til norske forhold tilsvarer dette en verdi på 15 millioner kroner per år per kvadratkilometer.

Forskere ved NIVA har tidligere beregnet at 180 kvadratkilometer med tareskog har vært nedbeitet rundt skjærgården i Vega kommune. Multipliseres 180 med 15 millioner kroner får vi en betydelig årlig gevinst når tareskogen kommer tilbake. Dette beløpet er sannsynligvis satt for høyt.

Vi bør derfor oppdatere og forbedre modellene og beregningene både når det gjelder områdene av nedbeitet og reetablert tareskog og verdien for norsk tareskog per arealenhet.

Kartlegging videre

Vi har utført beregninger som viser at det er 42 kommuner i Nordland, 24 i Troms, og 17 kommuner i Finnmark som kan være mer eller mindre berørt av kråkebollebeiting. Selv om de færreste har like stort potensiale for tareskogsutbredelse som Vega, kan gevinsten bli stor for flere av disse om tareskogen kommer tilbake.

Vi har gjennom de siste årenes feltaktiviteter fått stedvis kunnskap om hvor taren har kommet tilbake, men det fins ingen oversikt over hvor store arealer dette gjelder. Både arealmodeller og samfunnsverdier vil bli gradvis oppdatert og forbedret i videre prosjekter.

De ferskeste undersøkelsene er finansiert av Flaggskip Fjord og Kyst fra FRAM-senteret i Tromsø, mens en del av bakgrunnsmaterialet er tidligere NIVA prosjekter.