Slangestjerner, de merkelige dyra som lever på havbunnen i mange deler av verden, har tallet fem som det viktigste.

Hos oss mennesker er tallet to. Vi har en akse som går gjennom hele kroppen. Venstre og høyre side av denne aksen er ganske like. Vi har to armer og to bein og vet hvilken del av kroppen som skal komme først når vi beveger oss.

Slik er det også med andre tosidig symmetriske dyr, som kenguruer, dompap, sommerfugler og børstemark.

Femdelt

Slangestjerner har femtalls-symmetri, noe som betyr at de vanligvis har fem armer. De mangler hode og har armer som stråler ut fra et midtpunkt.

Biologistudent Henry Astley ved Brown University i Rhode Island, USA, fant ut at det manglet forskning på hvordan slangestjernene beveger seg.

Hans ferske studie viser at bevegelsen er svært koordinert. Slangestjernene velger seg en arm som frontarm, avhengig av hvilken retning den vil gå.

Begge armer på hver side av denne frontarmen begynner deretter å bevege seg på en måte som ligner på roing. Slik drar slangestjernene seg framover på bunnen i et rolig spasertempo.

Velger selv

Et annet alternativ er en slags baklengs roing. Da har dyret den samme frontarmen, som den sleper bak seg, men bruker sidearmene til å rygge bakover.

Begge teknikker krever mye koordinering.

- Til å være et dyr som ikke har en sentral hjerne, er dette ganske imponerende, ser Astley i en pressemelding fra Brown University.

Å endre retning er ganske greit. I stedet for å snu hele kroppen, kan slangestjerna bare definere en ny front avhengig av hvilken den vei den skal.

Vil den til høyre, defineres en av armene til høyre som ny frontarm og deretter følger resten av kroppen denne. Skal den til venstre, blir en av armene til venstre ny front.

Studien ble gjennomført ved at slangestjerner fra Belize i Karibia ble plassert i et oppblåsbart basseng med sandbunn og filmet. Det var den eneste måten å få oversikt over et bevegelsesmønster som så ut som et kaos av armer og bein på.

- Spennende

- Dette er veldig spennende, sier forsker Lis Lindal Jørgensen ved Havforskningsinstituttet om den nye studien.

Jørgensen deltar i MAREANO, den store kartleggingen av liv og terreng på havbunnen i norske farvann.

Det antas at resultatene fra den nye studien gjelder også for slangestjerner som finnes her hjemme.

Det finnes en lang rekke ulike arter slangestjerner i norske farvann, fra de veldig små til de som er på størrelse med eller større enn en fotball.

Filmet på dypet

Slangestjerner har ingen direkte kommersiell betydning som vi vet om i dag. Jørgensen understreker imidlertid at det er viktig å forske på alle deler av det marine økosystemet, ikke bare de artene som har størst økonomisk verdi.

I MAREANO-programmet brukes det kamera til å filme livet på havbunnen, også på store dyp.

- Vi har sett mye spennende atferd, men har dessverre ikke ressurser til å systematisere det, sier hun.

Utenfor Troms observerte forskerne hvordan hele havbunnen i et område var dekket av slangestjerner.

Én av skapningene fanget en reke, med det resultat at alle artsfrendene klynget seg i en haug oppe på den heldige jegeren. Se MAREANOs nettsider.

Slangestjerner hører til pigghudene og er i slekt med kråkeboller, sjøpølser, sjøstjerner og sjøliljer. Slangestjernene og sjøstjernene har tydelige armer. Slangestjerne har lengre armer enn sjøstjernene og beveger seg uavhengig av bunnen.

Referanse:
Henry C. Astley: “Getting around when you’re round: quantitative analysis of the locomotion of the blunt-spined brittle star, Ophiocoma echinata,” The Journal of Experimental Biology 215 (11), 1. juni 2012. Se sammendrag.