At fremmede arter fortrenger de opprinnelige er et økende problem. Veterinærinstituttet har funnet en lovende metode mot den amerikanske signalkrepsen. Her forteller Roar Sandodden om arbeidet deres.
RoarSandoddenforsker, Veterinærinstituttet
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Roar Sandodden på jobb (Foto: Veterinærinstituttet)
Om forskeren
Roar Sandodden ble uteksaminert cand.scient i biologi ved NTNU i 2001. Hovedfagsoppgaven omhandlet stressfysiologi hos laks og sjøaure, samt effekter av ulike transport og utsettingsregimer for laks og sjøauresmolt.
Han ble ansatt i Veterinærmedisinsk Oppdragssenter i 2002, og i Veterinærinstituttet i 2007. Har hovedsaklig jobbet med bekjempelse av lakseparasitten G. salaris, men har også (og driver fortsatt) med bekjempelse av introduserte fiskearter og signalkreps.
I oktober 2006 ble det for første gang gjort et dokumentert funn av den nordamerikanske signalkrepsen (Pasifastacus leniusculus) i Norge.
Den fremmede krepsen skaper problemer for den norske edelkrepsen.
Signalkrepsen, som ble funnet i Dammane landskapsvernområde i Brevik, befinner seg på den norske svartelista.
Signalkrepsen er bærer av krepsepest, som dreper edelkrepsen. Undersøkelser ved Veterinærinstituttet bekreftet også at signalkrepsen fra Dammane var infisert av krepsepest.
Senere er det også gjort flere funn av signalkreps, og ved Veterinærinstuttet har vi siden 2006 jobbet med en metode for å fjerne denne uønskede krepsen.
Det er rundt omkring i Europa forsøkt en rekke bekjempelsestiltak for å fjerne signalkreps fra uønskede områder. Det har vist seg at kjemisk bekjempelse er den eneste metoden som kan forventes å være effektiv i å kontrollere eller bekjempe kreps.
Indirekte metoder som ulike former for fangst, bruk av parasitter, sykdom og predatorer, samt tørrlegging har vist seg å ikke fungere så lenge hensikten har vært å fjerne krepsen.
Signalkrepsen på nært hold (Foto: Veterinærinstituttet)
Positive resultater, men ingen friskmelding enda
Metoden som nå viser lovende resultater innebærer bruk av legemiddelet BETAMAX VET. ® Middelet ble opprinnelig utviklet for å fjerne lakselus fra laks, og i Dammane ble dette for første gang brukt til saneringen av signalkreps.
Det er mange kjemikalier som kan fungere som krepsegift, men mange av disse er lite selektive og kan medføre betydelig skade på lokal biota og utgjøre fare for menneskelig helse. Giftstoffene i BETAMAX VET brytes imidlertid raskt ned og befinner seg ikke lenge i miljøet.
Selv om resultatene så langt er positive, er Dammane ikke formelt friskmeldt da det ikke foreligger retningslinjer for friskmelding. Det jobbes for tiden med en prosedyre som blant annet skal beskrive et overvåkningsprogram som kan lede til friskmelding.
Samme metode ble for øvrig også benyttet da Veterinærinstitutttet fikk oppdraget med å sanere signalkrepsen på Ostøya golfbane i Bærum i 2009.
Når fremmede arter først har etablert seg forblir de ofte et permanent problem som medfører at lokaler arter trues. Riktig utført sanering ved bruk av kjemikalier har kun en kortsiktig negativ effekt på miljøet. Metoden krever imidlertid kunnskap fundert på gode forstudier og evalueringer av gjennomførte tiltak.
