Hvordan liker egentlig en krabbe å bo? Og hva trenger bunnfisk for å trives?

Dette er viktig kunnskap hvis man skal få disse dyra til å leve i pakt med et økende antall hav-vindmøller og bølgekraftverk.

I doktorgradsarbeidet sitt, har Dan Wilhelmsson ved Zoologiska institusjonen på Stockholms universitet, studert livet på bunnen rundt slike anlegg.

Han har funnet at både fisk, krabber, skjell og hummer ser ut til å tiltrekkes av slike harde konstruksjoner.

- Fundamentene kan fungere som kunstige rev, sier doktorgradstipendiat Dan Wilhelmsson ved Stockholms universitet.

Første fisk til mølla!

Forskerne lurer nå på hvordan det marine livet vil reagere på å få tilført kraftverk, for eksempel fordi anleggene kan gi annerledes skygger, elektromagnetiske felt, og endringer i vannets bevegelser.

Wilhelmsson dykket selv ned til svenske vind- og bølgekraftverk for å studere livsmiljøet til krabber, hummer, fisk, og vekster og fastsittende dyr rundt fundamentene.

- Vi fant at det var en høyere tetthet av fisk rundt vindmøllene i en radius på omtrent fem meter, sier Wilhelmsson til forskning.no.

Blant planktonspisende bunnfisk så det ut til å være nærmere hundre ganger flere av disse som svirret langs vindmøllefundamentene, enn i områdene rundt, ifølge den svenske forskeren.

Mett og trygg fisk

Noe Wilhelmsson og kollegaene så nede ved vindmølleføttene, var at de ellers så bunnkjære planktonspisende småfiskene så ut til å trives ved pålene som strakk seg oppover i vannmassene.

- En årsak kan være at de kommer seg lenger opp i vannmassene for å spise mer plankton, sier Wilhelmsson.

- Uten pålene tør de maks gå opp en meter fra bunnen, men når de kan svømme opp langs pålene får de beskyttelse fra dem, og kan spise plankton lenger opp også.

- Ut i fra egne og andres studier, ser det ut til at det er selve strukturen på fundamentet og pålen som tiltrekker fisken - de kan nyttegjøre seg av den som beskyttelse. Men det kan være en kombinasjon mellom det og mattilgangen, sier han.

Blåskjell og rur som hadde festet seg på pålene så nemlig også ut til å trives, og restavfall fra disse, og døde individer, fristet som måltid for fisker, ifølge Wilhelmssons undersøkelser.

Blåskjellfest ved bølgeanlegg

Det manglet heller ikke på mat nede på bunnen ved et bølgekraftanlegg som Wilhelmsson studerte.

25 meter under Lysekilens overflate, så krabber, fisk og hummer ut til å ha rigget seg skikkelig til ved anlegget, på litt ulike måter.

I likhet med funnene ved vindmøllene, virket det også her som om det var en kombinasjon av konstruksjon og mattilgang som virket fristende på fisk og krabber.

- Anlegget viser seg å være attraktiv som beskyttelse, men vi konstaterte også at det på bøyene på vannflaten som var festet til anlegget, vokste det opptil 140 kilo med blåskjell.

- Når disse faller ned til bunnen, gir de god mat til krabbene, sier han.

Hull falt i smak hos krabbene

Fundamentet til bølgekraftverket i Lysekilen består av betongklosser. For å finne ut mer om boligpreferansene til bunndyra, boret Wilhelmsson og kollegaene 26 hull i betongen.

Dette appellerte åpenbart til krabber av typen taskekrabbe, som er den vi spiser mest av og fanger kommersielt.

- Resultatet av hullene var at det ble fem ganger så mye taskekrabber. Krabbene foretrakk hullene, men noe som var interessant var at hullets plassering hadde betydning.

- Krabbene likte best de som lå litt over bunnivået, forteller han.

Med ryggen mot veggen

Man har også sett før at krabber liker ting som stikker litt opp fra bunnen. Det gir dem en høyere grad av beskyttelse.

Under eksperimentene så Wilhelmsson og kollegaene flere eksempler på at krabben ikke liker å blottstille seg.

- På toppen av fundamentet sitter det en jernring som bøyene er festet i, og til og med der sitter de med ryggen mot ringen. De er ikke så vanskelige å tilfredsstille, sier han.

Hummer flyttet inn i kjelleren

- Finessen er at man kan bedre designen og tilpasse forholdene etter hvert dyrs preferanser, sier Wilhelmsson til forskning.no.

Han og kollegaene observerte også noen få hummere som hadde funnet seg til rette ved bølgekraftanlegget, men de var ikke så ivrige på blåskjellene som krabbene.

- De hummerne som var der, var nedgravde under fundamentet, og brydde seg ikke om hullene i det hele tatt – Vi så dem heller aldri spise, sier han.

Hummeren har nemlig sine helt egne sære ønsker for nærmiljøet. Dette kan det være interessante å forske videre på, i forbindelse med trivsel ved slike kraftverk, mener han.

- Det finnes jo undersøkelser av blant annet amerikanske hummer, som viser at de foretrekker ulike ting. For eksempel har de noen territorielle preferanser, som for eksempel hvor langt det er til neste hummer.

- De viser seg å kanskje også ha preferanser når det gjelder formen på hullåpningen der de skal legge seg inn. Men enn så lenge er det vanskelig å si noe sikkert om dette, sier Wilhelmsson.

Viktig med balansert mattilgang

Mattilgang er interessant for at et slikt konstruert økosystem skal fungere. Dette går det an å tilpasse med å ha en viss avstand mellom havvindmøller.

Fordi dyrene ofte spiser på bunnen rundt omkring, kan det bli for lite mat, dersom vindmøllene står for tett, sier Wilhelmsson.

I tillegg til undersøkelsene på de to typene kraftanlegg, har han og kollegaene også så vidt sett på hvilke materialer dyra trives best på av stål og betong - der har de foreløpig ikke sett noen klare forskjeller.

I tillegg ville Wilhelmsson vite om vindmøllepålene som strekker seg fra bunnen og opp gjennom overflaten, i seg selv bidro til å rekruttere dyr til det “kunstige revet”.

- En teori som er litt våget er at pålene tiltrekker seg fiskelarver nær overflaten, som så treffer på vindkraftverkene, og slår seg ned der, sier han.

Den enes brød - den annens død?

Her til lands har noen av innleggene i hav-vindmølledebatten blant annet dreiet seg om at fiskere må dra omveier rundt kraftverkparkene, og fordi de legger beslag på store havområder.

Dessuten er det en viss bekymring for at villaksen indirekte kan bli rammet, dersom man må ty til vannkraftverk i vassdragene våre, når det er vindstille i været.

Stockholms universitet har også en annen innvending, som man vil være oppmerksom på i videre forskning. Dette kommer fram i en pressemelding fra universitetet.

Økningen av enkelte arter kan nemlig være negativt for andre.

Mengden av noen rovdyr på kunstige rev kan noen ganger bli så stor at bytteorganismene deres, som sjøpølser, sjøstjerner og krepsdyr, presses ut i omgivelsene, og visse arter kan forsvinne helt, ifølge pressemeldingen.

Kilde:

Pressemeldingen fra Stockholms universitet: Vindkraft och vågkraft skapar konstgjorda rev.