To ganger denne høsten har fiskere i Isfjorden ved Svalbard meldt om kongekrabber i fangsten.

Forsker Jan Sundet ved Havforskningsinstituttet i Tromsø kunne mandag avkrefte det siste funnet, og setter nå spørsmålstegn ved det første.

- De to første krabbene som ble tatt i bifangst i Isfjorden ble meldt å være kongekrabber. De ble imidlertid kastet over bord, så nå er jeg i tvil. De to siste krabbene som ble fanget i forrige uke ble tatt med ned til Havforskningsinstituttet, og jeg kan bekrefte at det ikke er kongekrabber, men trollkrabber, sier Sundet.

fakta om kongekrabbe
		Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) er også kjent under navnet kamtsjaktakrabbe. Krabben kommer opprinnelig fra nordlige deler av Stillehavet, og ble introdusert til Barentshavet gjennom en rekke utsettinger av russiske forskere på 1960-tallet. I dag har kongekrabben en utbredelse fra Kapp Kanin i øst til Sørøya i vest, der hovedutbredelsen er Varangerfjorden og østover på russisk side. Ingen vet sikkert hvor mange kongekrabber det finnes i norsk-russiske farvann i dag, men det har vært en voldsom økning i bestanden de siste årene. Dette skyldes store årskull på begynnelsen av 1990-tallet. Kongekrabben foretrekker å spise små muslinger og børstemark, men kan også spise andre bunndyr. Kongekrabben foretrekker vanntemperaturer på under 4° celsius. Krabben gyter hvert år, men blir ikke kjønnsmoden før den er åtte - ti år gammel. Kongekrabben kan bli opptil seks meter i diameter, veie 14 kilo, og leve til den blir 30 år.

Spesielt store trollkrabber er til forveksling like unge kongekrabber, forteller Sundet, som nå har pålagt fiskerne å ta med krabbene på land før de uttaler seg om det er kongekrabbe eller trollkrabbe.

Lettet, men frustrert

Jan Sundet er lettet over at han nå med all sannsynlighet kan anta at kongekrabben ikke har krabbet seg av gårde helt til Svalbard. På den annen side synes forskeren det er veldig dumt at “nyheten” om at kongekrabben har nådd Svalbard nå er ute.

- Det er vanskelig å reversere en oppfatning som er kommet ut i media. Det er mye lettere å bekrefte enn å avkrefte noe, sier han.

Nyheten om kongekrabbens inntog på Svalbard ble blant annet plukket opp av BBC News, som 29. september kunne melde at “King crabs march towards the pole”.

Nordligst observert

Midtveis mellom fastlandet og Bjørnøya er det nordligste stedet kongekrabben er observert, og Sundet sier det er helt umulig å si hvor langt krabben kan ha vandret nordover.

- Vi ville i alle fall forvente å observere kongekrabben ved Bjørnøya før den når Svalbard. Det har vi som sagt ikke gjort, så derfor ble jeg veldig overrasket, som jeg uttalte til media i august, over at kongekrabben hadde blitt fanget i Isfjorden, sier Sundet.

Fiskeridirektoratet skal ut på tokt i november for å kartlegge hvor i våre nordlige farvann kongekrabben nå befinner seg.

Medieskapt monster?

Sundet mener kongekrabben har fått et ufortjent dårlig rykte i media.

- Kongekrabben ser ut til å foretrekke små muslinger og børstemark, men den er en generalist og en opportunist som kan spise det som er tilgjengelig, viser analyser vi har gjort på mageinnhold. Men det er ikke sånn at kongekrabben etterlater seg en død ørken på havbunnen der den marsjerer av gårde, sier Sundet.

Selv om han poengterer at kongekrabben som introdusert art i norske farvann kan - og vil - ha økologiske konsekvenser. Forskerne kan imidlertid ikke si hva slags konsekvenser dette er, fordi det er gjort for lite forskning på det.

Stygg er lik monster?

Grunnen til at kongekrabben har blitt en versting i media generelt, tror Sundet skyldes at krabben ikke har utseendet med seg.

- Den er stor og svær, ligner et monster på havbunnen. Jeg tror kongekrabben møtes med en annen holdning enn for eksempel en søt sel, nettopp på grunn av utseendet. Noe av grunnen kan vel være at media elsker dramatikk, og dermed er det lett å skape en “monsterkrabbealien”, sier Sundet.

Politisk vestlig grense

I november er kongekrabben et av hovedtemaene for den felles norskrussiske fiskerikommisjonen. Der skal Norge og Russland bli enige om hvordan de skal forvalte krabben. Blant annet skal de diskutere en vestlig grense for utbredelsen av krabben i norske farvann.

- Vår forskning har ikke vært rettet mot å sette en vestlig grense, sier Sundet.

- Jeg vet ikke hvordan politikerne ser for seg at å overholde denne grensen. Vi er mer fokusert på de økologiske sidene av forvaltingen av denne introduserte arten, og mener at det vil kreve omfattende tiltak til for at en slik grense skal bli effektiv.

- Og hva med utbredelsen nordover? Den er det ingen som har satt spørsmålstegn ved, sier Sundet.