– På vestlig del av Tromsøflaket hvor svamphabitatene, eller “soppholene” som fiskerene kaller dem, står tett, har vi nå undersøkt en rekke lokaliteter med mye svamp, forteller Pål Buhl-Mortensen, forsker og toktleder for del 1 av MAREANO-programmet sitt høsttokt.
På dette toktet er det funnet slike svamphabitater flere steder på mellom 200 og 400 meters dyp. I disse områdene er bunnen dekket av et lag med en blanding av svampspikler, det vil si svampenes skjelett, og mudder.
Når innsamlete prøver fra denne bunntypen siktes, ligger det bøttevis med hvite svampspikler igjen i siktene. Dette er tynne glassnåler som lett går inn i huden, derfor er det viktig å bruke hansker under arbeidet med prøvene.
– Spiklene er veldig små, men på enkelte arter er spiklene så store at en kan se at de sitter fast i huden dersom en holder hånden opp mot lyset.
– Problemet er at de er så små at vi ikke klarer å børste dem av, men må bruke lupe og plukke dem av med pinsett. Eventuelt kan en for eksempel bruke kniv for å ”barbere” dem av, forteller Buhl-Mortensen.
De vanligste svampartene som bidrar til å danne denne spikelbunnen i området er: Geodia baretti, Stryphnus ponderosus, Steletta sp. og Aplysilla sulfurea.
I tillegg er det mange andre svamparter som lever på svampene, på spredte steiner eller direkte på spikel/mudderbunnen.
Mange dyr i svamphabitatene
Også mange andre dyregrupper lever i habitatet som svampene skaper. På bildene under ser vi blant annet trollhummer, reker, hydroider, fjærstjerner, sjøanemoner og mosdyr, samt uer og sei.
Trålspor
Langs videotransektene ble det temmelig regelmessig observert dype trålspor som svampene har lagt seg ned i. Det kan enten være trålen som har samlet dem i disse sporene, eller det kan være sterke strømmer som flytter dem dit.
– Det kan se ut som om svampene kan overleve en stund i trålsporene, men etter hvert dør de, og sporene fylles langsomt med mudder og svampspikler, forteller Buhl-Mortensen.
Mange ubesvarte spørsmål
Annonse
Det er mange ubesvarte spørsmål knyttet til svampenes biologi og økologi.
– Vi vet ikke med sikkerhet hvor gamle de blir, hvor fort de vokser, hvordan de tåler bunntråling eller hva de betyr for mangfoldet av andre arter i områdene.
– Våre bilder illustrerer det biologiske mangfoldet i “soppholene”, og viser samtidig hvor fargerikt de framstår på havbunnen sammenlignet med den elendigheten de representerer når en tråler bringer opp tonnevis av svamp med uhell, sier Buhl-Mortensen.