Spermhval kan bli 15-20 meter lange og veie 45-57 tonn. (Foto: Megablaster, Shutterstock/NTB scanpix)
Større kroppspress i vann enn på land
De fleste havpattedyr er større enn sine slektninger på land. Men havet er ikke et fristed for vektøkning, slik forskere tidligere har trodd.
Fire ganger har pattedyr funnet veien fra landjorda til havet. Bortsett fra oterne er alle større enn sine slektninger på land.
Både sel, sjøku og hvaler har est ut etter at forfedrene deres fant veien til og tilpasset seg det våte element.
Det er lett å tenke at det er fordi vekta ikke har så mye å si der de flyter rundt i vannmassene. Det er også dette som har vært den rådende teorien. Men en ny studie slår fast at livet i havet ikke er fritt for vektbekymringer.
– Det er ikke vannet som tillater deg å bli et stort pattedyr. Du må være stort pattedyr i vannet, du har ingen alternativer, sier Jonathan Payne fra Stanford-universitetet i California.
Holde på varmen
Når de først etablerte seg i havet, kunne det være en fordel å legge på seg litt. Det blir nemlig kaldt der nede for de minste pattedyrene.
– Når du er liten, avgir du varme til vannet så fort at det ikke er mulig å spise nok til å holde tritt, sier Payne i en pressemelding.
Det ser først ut til at det bare lønner seg å vokse, men plutselig stopper vektøkningen hos de vannbaserte pattedyrene. Det er nemlig grenser for hvor mye de klarer å få i seg av næring.
– Dyr er maskiner som trenger energi for å fungere, sier Craig McClain fra Louisiana Universities. – Behovet for energi setter strenge grenser for hva dyr kan gjøre og hvor store de kan bli.
Heller enn å frigjøre dyrene fra kroppsstørrelsens begrensninger, påfører livet i havet enda sterkere seleksjonspress enn livet på land, skriver forskerne i studien.
Effektive bardehvaler
Unntaket er bardehvalene. Da de for lenge siden kvittet seg med tennene og skilte lag med tannhvalene, var det fordi de hadde funnet en veldig mye mer effektiv måte å spise på.
Bardehvalene består av færre arter enn tannhvalene, men alle de største benytter seg av barder for å sile enorme mengder krill og andre små sjødyr. Blåhvalen, som Havforskningsinstituttet nylig fastslo at vi har cirka 1000 av innom norske farvann, er selvfølgelig den aller største. En blåhval kan bli 30 meter lang, på størrelse med et jetfly.
Og da er selvfølgelig spørsmålet: Hvordan veier man egentlig et dyr som er så stort? Det kan nemlig være en grisete affære.
Har ikke alltid vært store
Effektivt matinntak til tross, bardehvalene har ikke alltid hvert store. I fjor beregnet en annen forskergruppe at det bare er to–tre millioner år siden at de passerte ti meter i lengde.
– Hvis vi tar i betraktning at de har en 36 millioner år lang utviklingshistorie, har de bare vært gigantiske i en tidel av tiden, sa Graham Slater fra University of Chicago til avisen The Guardian den gangen.
Han og kollegaene sporet denne plutselige vektøkningen til en like plutselig økning i tilgangen på mat. Utviklingen var nemlig den samme, og omtrent samtidig, innenfor flere arter av bardehvaler.
Sannsynligvis henger det sammen med endringer i havstrømmene som brått sendte store ansamlinger av bytte opp fra dypet.
Referanser:
Gearty, McClain og Payne: Energetic tradeoffs control the size distribution of aquatic mammals. PNAS, mars 2018, doi: 10.1073/pnas.1712629115. Sammendrag
Slater mfl: Independent evolution of baleen whale gigantism linked to Plio-Pleistocene ocean dynamics. Proceedings of the Royal Society B, mai 2017, doi: 10.1098/rspb.2017.0546.