Verdens fjorder utgjør bare en tusendel av verdens havflater, men tar til seg rundt en tidel av alt organisk karbon som begraves på havbunnen.

– Hvis fjordene faktisk er ansvarlig for elleve prosent av alt karbon som begraves i havet, så er dette virkelig betydningsfullt, skriver Rienk Smittenberg i en e-post til forskning.no. Han er klimatolog, biogeograf og geokjemiker ved Stockholms universitet.

Når karbon lagres, kommer det ikke ut i lufta i form av karbondioksid. Dermed blir drivhuseffekten mindre, og klimaet ikke så varmt.

Karbonlagringen i fjordene er et eksempel på naturlig karbonlagring. Naturlig karbonlagring skjer for eksempel ved at planter tar opp karbondioksid i fotosyntesen. De største naturlige karbonlagrene på jorda finnes i hav, myr og skog.

Alaska-fjordene tar gull

Spesielt fjordene i Alaska er gull verd for miljøet. De står for rundt halvparten av karbonopptaket i alle verdens fjorder. Canadas fjorder tar et langt mer beskjedent sølv, med vårt eget Svalbard tett oppunder på bronseplass.

Også Drammensfjorden, Nordåsvannet sør for Fyllingsdalen i Bergen og Framvaren nord for Farsund har vært med studien, viser litteraturlista i Nature Geophysics, der resultatene er publisert.

Framvaren er riktignok en avsnurpet fjord, nesten uten forbindelse med havet. Slike fjorder kalles terskelfjorder, men de har den samme bratte profilen og dybden som andre fjorder.

I motsetning til hva navnet tilsier, er Nordåsvannet altså også en fjord.

Bratte vegger og dyp bunn

Hvorfor virker fjordene som karbonfangere på denne måten? Svaret finnes blant annet i tverrsnittet av en fjord. Fjorder er bratte og dype.

Fjordveggene slites ned av vær og vann og vind. Organisk materiale med karbon havner i fjorden.

De bratte fjordsidene og den dype bunnen sikrer at materialet føres raskt ned langs sidene og blir begravet i bunnen.

– At disse stedene samler opp mer organisk stoff har vært kjent lenge. Slik sett er ikke denne studien noe nytt, kommenterer Smittenberg.

– Det som er nytt er mengden av karbon som faktisk begraves i fjordene, sammenlignet med langs kysten, fortsetter han.

Forskerne har nemlig brukt en ny modell for hvor raskt avleiringene begraves i slike områder, ifølge studien.

Dermed har de funnet ut at fjordene tar opp mellom to og fire ganger så mye karbon som de grunne havområdene utenfor kysten gjør.

• Se også: Multimedia om jordas klima

Karbondioksid på frifot

Det er viktig at det organiske materialet raskt blir begravet i fjordbunnen, for ellers kan karbonet slippe løs igjen.

Det skjer gjennom kjemiske reaksjoner i vannet, der det organiske materialet blir omformet til mineraler.

Denne remineraliseringen lager blant annet karbondioksid, som kan havne på frifot. Det skjer for eksempel i grunne elvedeltaer, der det også er mye organisk materiale.

Karbonlager mellom istider

I studien lanserer forskerne også idéen om at fjordene virker som et slags karbonlager mellom istidene.

Andre studier fra Alaska og Grønland viser at når isbreene smelter etter en istid, blir organiske stoffer fra isen og løsmassene under begravet i fjorden utenfor.

Når en ny istid kommer, vil iskanten skyve avleiringene fra fjordbunnen ut i åpent hav. Der vil de remineralisere i kjemiske reaksjoner og slippe ut karbondioksid igjen.

En slik mellomlagring av karbon kan virke som en demper på utslipp av karbondioksid. Denne virkningen bør undersøkes nærmere, mener forskerne i studien. Det samme mener Smittenberg.

– Dette kan delvis endre synet på mekanismene bak de langsiktige karbonsyklene over tidsskalaer på tusener av år, skriver han.

Referanse:

RichardW. Smith mfl.: High rates of organic carbon burial in fjord sediments globally, Nature Geoscience, 4. mai 2015, DOI: 10.1038/NGEO2421, sammendrag.