Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De små prikkene er marine virus, de store er bakterier. (Foto: Rachel Parsons)
Du er sannsynligvis ikke akkurat alene, om du tar deg et salt havbad fra seilbåten, en varm kveld i september.
I tillegg til millionene av bakterier og encellet plankton som dupper rundt deg, yrer badevannet ditt antageligvis av ufattelige mengder virus. Rundt 10 millioner i hver dråpe, skal vi tro en gruppe amerikanske forskere.
Men heldigvis får en skarve svømmer stort sett være i fred. Nesten alle marine virus angriper nemlig bakterier. Slike overfall ender som oftest med at bakterien dør, og løser seg opp i vannet.
Dermed blir næringsstoffene som fantes inne i bakterien tilgjengelig for andre skapninger.
På denne måten påvirker virusene sirkulasjonen av næringsstoffer, og styrer dermed delvis veksten av bakterier og andre mikrober i havene, mener ei gruppe forskere som har tatt vannprøver av de 300 øverste meterne av havvann i Saragassohavet, hver eneste måned siden år 2000.
Stabile svingninger
- Selv om vi ikke kan se dem med det blotte øye, er marine mikrober den dominerende livsformen i havene våre, sier Rachel J. Parsons fra Bermuda Institute of Ocean Science i ei pressemelding fra University of California Santa Barbara.
- De omfatter 95 prosent av den levende biomassen i havene, mer enn krill, fisk og hvaler til sammen. De vokser mange ganger fortere enn større dyr.
- Uten marine mikrober ville ikke livet slik vi kjenner det kunne ha eksistert, sier Parsons.
Gir marint mikromangfold
Analysene av alle vannprøvene viser forbløffende stabile årlige svingninger i antallet virus, knyttet til fysiske og kjemiske forhold i vannmassene. Og disse mønstrene kontrollerer igjen dynamikken i bakteriepopulasjonene, mener forskerne.
Når virusene ødelegger bakterier, blir viktige næringsstoffer som nitrogen, fosfor og jern liggende og flyte i overflatevannet. Dette får mangfoldet av andre mikroorganismer til å blomstre, selv i ellers næringsfattige havområder.
Dataene fra den 10 år lange studien vil kunne brukes i modeller over økosystemer og biokjemiske prosesser. Slik kan framtidas forskere få en dypere forståelse av hvordan mikrobene er med på å styre den store sirkulasjonen i havene, mener forskerne
Referanse:
R. J. Parsons, M. Breitbart, M. W. Lomas, C. A. Carlson, Ocean time-series reveals recurring seasonal patterns of virioplankton dynamics in the northwestern Sargasso Sea, The ISME Journal, 2011.
