Sterkere passatvinder har blåst mer kaldt vann opp i de østlige delene av Stillehavet. Dette har avkjølt lufta, og kan forklare at den globale lufttemperaturen bare har steget ubetydelig siden 2003, ifølge en studie i siste utgave av tidsskriftet Science. Denne solnedgangen over Stillehavet ble fotografert fra Den internasjonale romstasjonen nettopp da utflatingen av temperaturene startet, i 2003. (Foto: NASA)
Kaldere hav forklarer hvorfor kloden ikke har blitt varmere siden 2003
Varmen flyttes under overflaten vest i Stillehavet og Det indiske hav.
Overflaten til Stillehavet har blitt kaldere. Stillehavet dekker rundt en tredjedel av jordas overflate. Deler av denne store, kalde flaten har sugd opp den ekstra varmen som drivhuseffekten fra klimagasser har forårsaket.
Slik kan utflatingen av globale temperaturer siden 2003 forklares, ifølge en studie i tidsskriftet Science.
– Denne studien bringer ikke direkte ny kunnskap, men er likevel viktig fordi det er en grundig gjennomgang av tilgjengelige data fra havet som støtter opp om – og utfyller – mye av det som mange forskningsgrupper har kommet fram til de siste årene, sier Tore Furevik til forskning.no.
Furevik er direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning og professor ved Universitetet i Bergen. Han forklarer at forskerne har brukt tre ulike datasett basert på millioner av observasjoner i havet.
Observasjonene kommer blant annet fra det internasjonale havbøyeprogrammet ARGO, der også Norge deltar. Forskerne har også brukt datasett som bygger på havmodeller.
– Disse havmodellene er forsøkt tilpasset eller justert inn mot ulike typer havobservasjoner, forklarer Furevik.
Passaten blåser varmt vann vestover
Hvorfor har Stillehavet sugd opp overskuddsvarme, og hvor har det blitt av denne varmen? Ett viktig svar blåser bokstavelig talt i vinden, nemlig i et stort vindsystem – passaten.
Passaten blåser fra Sør-Amerika mot vest – over Stillehavet. Denne vinden drar med seg det varme overflatevannet vestover.
Utenfor kysten av Sør-Amerika strømmer derfor kaldere, næringsrikt vann opp. Dette gir det rike fisket i disse områdene og kjøler ned lufta over.
Passaten har blitt sterkere
De siste femten årene har passatvindene blitt sterkere. Dermed har også nedkjølingseffekten blitt større.
Det varme havlaget i vest har samtidig også blitt tykkere, slik at vannet på 100–300 meters dyp er blitt varmere. Fra Stillehavet strømmer dette varme vannet videre inn i Det indiske hav ved Indonesia og sør for Australia.
– Forskerne går ikke inn på passatens betydning i studien, men mange andre forskere har allerede pekt på sterkere passatvinder som årsak til redusert fart på oppvarmingen, kommenterer Furevik.
– Hvorfor passaten har blitt sterkere, vet vi ennå ikke sikkert. Det kan skyldes tilfeldige svingninger, men det kan også være at økningen av CO2-innholdet i atmosfæren har bidratt noe. Her gjenstår mye forskning, sier han.
Annonse
Passaten driver det varme overflatevannet videre vestover sør for Australia og nedover forbi Indonesia. Denne siste strømmen kalles på engelsk for Indonesian Throughflow. Den vises på dette kartet. De store vannpassasjene er indikert i rødt på kartet. (Foto: (Figur: ehackert, Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International, fargelagt av forskning.no))
Rossbybølger
Ikke bare passaten bidrar til å flytte på det varme vannet. En spesiell type bølger bidrar også. De kalles Rossbybølger, og finnes både i atmosfæren og i havet.
Rossbybølgene i havet skapes av lokale vinder på overflaten. De går alltid fra øst mot vest, og kan bli opp til flere tusen kilometer lange.
Ved havoverflaten er Rossbybølgene bare noen centimeter høye. Nedover i dypet kan de likevel bygge seg opp til undervannsbølger med flere titall meters høyde.
Da er det ikke vann som strømmer fra øst mot vest, men en bølge som vil gi vertikale bevegelser i vannmassene.
– Dermed endres tykkelsen på det varme overflatelaget. Også denne mekanismen kan suge ekstra varme opp fra atmosfæren, forklarer Furevik.
Andre hypoteser overflødige
Studien tyder på at andre hypoteser om hvorfor temperaturen har flatet ut kan være overflødige eller mindre viktige.
En slik hypotese er at utflatingen delvis skyldes svakere sollys. En annen er at fine partikler i øvre luftlag har reflektert mer varmestråling fra sola. Slike partikler kan skyldes menneskelige utslipp eller flere vulkanutbrudd i seinere år.
– Jeg tror gjengs oppfatning er at disse effektene har vært små sammenlignet med endringene i Stillehavet, kommenterer Furevik.
– Også nedkjøling av landområdene i USA, Europa og Asia vinterstid har bidratt til den reduserte oppvarmingen, men denne effekten er ikke en del av studien i Science, fortsetter han.
Annonse
Mange modeller gir gjennomsnitt
Forskerne finner også få tegn til at havet har blitt varmet opp på større dyp under 700 meter, slik datamodellene tidligere har tydet på.
– Som studien i Science viser, er det problemer med nøyaktigheten til disse modellene på dypt vann der det er lite observasjoner, sier Furevik.
– Det er likevel verdt å merke seg at mange klimamodeller klarer å simulere denne typen utflating av globale temperaturer vi har sett i det siste, fortsetter han.
– Dette er variasjoner som oppstår tilfeldig og dermed til ulike tidspunkter i modellene, forklarer Furevik.
– Når en så bruker mange ulike modeller, slik det typisk blir gjort i rapportene fra FN sitt klimapanel, sitter man igjen med inntrykket at det forventes en jevn temperaturstigning som følge av økningen av drivhusgasser. Dette er ikke tilfelle, sier Furevik.
Referanse og lenker:
Veronica Nieves m.fl.: Recent hiatus caused by decadal shift in Indio-Pacific heating. Science, 9. Juli 2015, doi: 10.1126/science.aaa4521, sammendrag.
«Pausen» i den globale oppvarmingen, artikkel av Tore Furevik på nettsidene til magasinet Energi og klima 24.11.2014, utgitt av Norsk Klimastiftelse.
