Det vil være en storsatsing for norsk havforskning og kan gi norske forskere og norsk teknologi et forsprang i utforskningen av havdypene.

Forskningsinstitusjoner og industribedrifter har gått sammen om prosjektet COSMOS som omfatter utvikling av flere havobservatorier og vil koste godt over 200 millioner kroner.

En vesentlig del av finansieringen vil måtte komme fra Norges forsknignsråd.

Observatoriene skal gjøre for havforskningen det satellitter har gjort for forskning på jorda og verdensrommet.

Vesterålen i Nordland, der dyphavet går nært land, er ett av to steder som er blinket ut for havobservatorium.

Det andre stedet er Svalbard, der man kan hente verdifulle data om klima og biologi i Arktis.

- Det er veldig stor interesse for dette internasjonalt, påpeker geologiprofessor Jürgen Mienert ved Universitetet i Tromsø, som leder nettverket på COSMOS.

Tysk interesse

Interessen er ikke minst betydelig i Tyskland.

Dr. Joachim Harms fra det tyske Forschungszentrum Jülich deltok i går på en workshop i Bergen.

Han sier at klimaforskning og Arktis er utpekt som et satsingsområde for tysk forskning.

Tyskland har allerede investert betydelige midler til oppbygging av infrastruktur på havbunnen ved Svalbard.

- Vi har lang erfaring med å arbeide sammen med norske interesser på Svalbard, sier Harms til forskning.no.

Kontinuerlige data

Det mangler kunnskap om de store havdypene. Havdypene er ikke minst er viktige for å forstå jordas klima.

- For å gjøre dette trenger vi ny teknologi og infrastruktur som gir informasjon hele tida, ikke bare når det er forskningsfartøy i området, sier Harms.

Havobservatoriene vil være ubemannede stasjoner med mange ulike sensorer som vil gi kontinuerlig informasjon om havstrømmer, dyreliv og mange andre forhold på havbunnen og i vannmassene høyere opp.

I stedet for ”stikkprøver” i form av forskningstokt eller korte prosjekter, kan permanente observatorier gi en jevn strøm av data.

Det foreligger tilsvarende planer i flere europeiske land, men disse har ikke kommet så langt som de norske planene.

- Det er viktig at vi nå ikke venter lenger, men utnytter det fortrinnet vi har i Norge, sier prosjektleder for COSMOS, Peter M. Haugan.

Haugan er professor ved Universitetet i Bergen.

Prosjektet vil måtte slåss med andre forskningsprosjekter om den begrensede potten til forskningsmessig infrastruktur som Norges forskningsråd har til rådighet.

Gode på bunnen

Takket være olje- og gassproduksjonen er det ikke mange land som har en så utviklet industri for havbunnsteknologi som Norge.

- Norge kan gjøre dette bedre enn de fleste. Da er det viktig at vi kommer i gang, sier Haugan til forskning.no.

Han mener at alt ligger til rette for at Norge tar en ledende rolle på dette feltet, noe som både kan gi viktige verktøy for forskerne og arbeidsplasser i norsk industri.

Kappløp om ressurser

Mange spår et framtidig kappløp om ressursene på havbunnen. Både mineralene som ligger der og de unike genene hos dyr og andre organismer på dyphavet er ettertraktet.

- Det er viktig at myndighetene nå engasjerer seg. Det er allerede mange utenlandske aktører i norske havområder. Det er viktig at Norge er med og at vi har kunnskap på dette feltet, sier Haugan.

Observatoriene skal knyttes til land gjennom kabler. Lignende installasjoner finnes i Canada, USA og Japan.

Et foreløpig ja til å gå videre med prosjektet kan komme i vår.

Forkortelsen COSMOS står for Cabled Observatories for Monitoring the Ocean System. Nettverket som står bak COSMOS har drevet intensiv markedsføring av prosjektet, blant annet gjennom et annonsebilag i Aftenposten.