Astrid Elise Hasselberg (t.v.) samler inn ansjos på fiskemarkedet i Techiman. Hun intervjuet alle hun kjøpte fisk av, og fikk svar på hvor de kjøpte fisken, hvilke matretter den ble brukt i og om noe av fisken fjernes før den spises. (Foto: Samuel Amponsah)
Astrid Elise Hasselberg (t.v.) samler inn ansjos på fiskemarkedet i Techiman. Hun intervjuet alle hun kjøpte fisk av, og fikk svar på hvor de kjøpte fisken, hvilke matretter den ble brukt i og om noe av fisken fjernes før den spises. (Foto: Samuel Amponsah)

Hun kjøper fisk i Ghana og sender den til Norge. Men hva skal vi med den?

I løpet av noen uker har forsker Astrid Elise Hasselberg samlet inn flere tusen fisk fra ulike markeder i Ghana. Innsamlingen kan gi flere viktige svar.

Published

Ghana, november 2018: Det er rundt 30 grader i skyggen, mennesker overalt og konstant surring fra kjøpere og selgere i bakgrunnen. Midt i denne larmen står Astrid Elise Hasselberg, stipendiat ved Havforskningsinstituttet (HI).

Rundt henne på fiskemarkedet i byen Techiman er det også et hav av fisk i forskjellige størrelser og farger, som hun sirlig plukker med seg. Fisken veies og måles, og resultatene noteres nøye ned før hun pakker fisken fint inn i plastposer. Alt mens livet på markedet går sin vante gang rundt henne.

Men hva gjør hun her nede, langt borte fra kvoteråd, skrei og tokt i kalde Norge?

Lite tall fra Afrika

I løpet av de kommende ukene samler Hasselberg inn flere tusen fisk fra ulike markeder fra nord til sør i Ghana. Alle prøvene sender hun til Norge, der de blir analysert ved laboratoriet til Havforskningsinstituttet.

– Hovedmålet med feltarbeidet er å samle inn fisk til analyser av næringsstoffer og fremmedstoffer. De vil vi bruke i matvaredata, sier hun.

I Norge har vi blant annet matvaredata i Mattilsynets Matvaretabellen eller HIs egen Sjømatdata. Disse databasene viser hvilke næringsstoffer mat i Norge inneholder. Matvaredata er på mange måter grunnpilaren i ernæringsforskning, og er viktig for å sikre et sunt og trygt kosthold for befolkningen.

– Men de færreste afrikanske land har slike tall, sier Hasselberg.

Astrid Elise Hasselberg er stipendiat ved Havforskningsinstituttet. (Foto: Astrid Elise Hasselberg / Havforskningsinstituttet)
Astrid Elise Hasselberg er stipendiat ved Havforskningsinstituttet. (Foto: Astrid Elise Hasselberg / Havforskningsinstituttet)

Vil ha data på fisken som faktisk spises

Sånn som det er i dag, må forskere som jobber med ernæring i Afrika derfor låne tall fra andre land. Da er det større sjanse for at forskningen blir unøyaktig.

– I Ghana er stort sett all fisk prosessert. Den er enten røkt, saltet, tørket eller fermentert. Grunnen til det er for å gjøre det mulig å lagre og transportere fisken, uten å være avhengig av kjøling, sier Hasselberg.

– Derfor er det viktig å ta prøver lokalt, sånn at matvaredataene blir representative for Ghana, legger hun til.

Dataene som Hasselberg har samlet inn kan dermed fort bli viktige både for andre forskere og matmyndighetene i Ghana, ikke bare for hennes doktorgradsprosjekt.

– Vi vil ha data på den fisken som spises, ikke bare på fisken som svømmer rundt ute i havet, sier Hasselberg.

Fiskepulver i babygrøt

At folk har for lite av viktige næringsstoffer i mange land, er ingen hemmelighet. Sånn er det også i Ghana.

– Spesielt i Nord-Ghana er det mye mangel på vitamin A og jern, sier Hasselberg.

Mangel på mikronæringsstoffer fører blant annet til veksthemming hos 18 prosent av ghanesiske barn, forteller hun.

Forskere opererer ofte med begrepet 1000-dagersvinduet. Det er de 1000 første dagene etter at et barn er unnfanget, og da er riktig ernæring spesielt viktig. Maten barn får i seg i denne første delen av livet legger et viktig grunnlag for resten av livet.

– Problemer oppstår ofte i overgangen fra amming til vanlig mat, som ofte består av rotvekster som er fattige på mikronæringsstoffer og proteiner, sier Hasselberg.

For å bøte på dette er det vanlig å bruke fiskepulver i grøten til barn i Ghana.

– Derfor er det viktig for oss å undersøke hva fisken og fiskepulveret faktisk inneholder, sier stipendiaten.

Kan finne den beste konserveringsmetoden

Det aller meste av fisken som selges på fiskemarkedene i Ghana blir fisket av småbåter. (Foto: Astrid Elise Hasselberg / Havforskningsinstituttet)
Det aller meste av fisken som selges på fiskemarkedene i Ghana blir fisket av småbåter. (Foto: Astrid Elise Hasselberg / Havforskningsinstituttet)

Det meste av fisken som spises i Ghana fanges nær kysten i småbåter, forteller Hasselberg.

– Ingen av selgerne jeg snakket med på fiskemarkedene hadde fått fisken sin fra industrielle fartøyer, sier hun.

Hasselberg har likevel fått tak i prøver av fisk som ikke er fra markedene. De be tatt av forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» som i 2017 var utenfor kysten av Ghana.

Ved å sammenligne denne ubehandlede fisken med den prosesserte fisken fra markedene, kan Hasselberg finne ut mer av hva som skjer med fisken som faktisk spises i Ghana. Hva skjer for eksempel med vitaminene i fisken? Og hva skjer med fremmedstoffene når fisken utsettes for prosesser som røyking?

– Dette åpner blant annet for å finne ut hvilke metoder som er best egnet til å konservere fisken, samtidig som man beholder mest mulig av næringsstoffene, sier Hasselberg.

Prosjektet er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) CSIR-Food Research Institute i Ghana og University of Ghana.