Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskere fra University of California, Santa Cruz har kartlagt arvestoffet til en blågrønnalge som ikke er som andre blågrønnalger. Den har nemlig ikke fotosyntese. Og hva lever den da av?
- Vi forsøker å forstå hvordan noe slikt som dette kan leve og vokse med så mange deler som mangler, sier lederen for forskergruppen, Jonathan Zehr i en pressemelding.
Laget det første oksygenet
Fotosyntesen er en viktig energikilde for planter og mikroorganismer, som blågrønnalger for eksempel. I fotosyntesen brukes sollys for å lage sukker som næring til plantene. Det frigjøres også oksygen som vi puster inn.
Trolig var det blågrønnalger som i jordas barndom laget det første frie oksygenet i atmosfæren, og dermed satte i gang utviklingen av dyr som puster.
Denne blågrønnalgen kan altså ikke lage energi selv. Forskerne spekulerer på om den lever sammen med andre mikroorganismer og får mat av dem. Men hva kan den da tilby til gjengjeld?
Dyktig nitrogenbinder
Det viser seg at blågrønnalgen med den genetiske mangellappen er ekstra flink til å binde nitrogen fra lufta. Nitrogen er viktig for planter og andre levende skapninger når de skal lage proteiner. Proteiner er byggesteinen i alle levende celler.
I lufta er det masse nitrogen, men plantene kan ikke bruke nitrogen fra lufta direkte. Nitrogenet må bindes til andre stoffer, for eksempel i ammoniakk. Dette er også stoffet som finnes i kunstgjødsel.
Også i havet trenger organismer nitrogen, og den lille mangelfulle blågrønnalgen er faktisk flinkere til å binde nitrogen enn sine mer fullkomne slektninger med fotosyntese.
Oksygenet som frigjøres under fotosyntesen ødelegger nemlig for nitrogenbindingen. Fotosyntesen skjer på dagtid, når sola skinner. Derfor bremser nitrogenbindingen opp på dagtid.
Den nyoppdagede blågrønnalgen har ingen fotosyntese, og derfor kan den jobbe for fullt både dag og natt med å binde nitrogen.
Viktig på grunn av sin mangel
Jonathan Zehr og kollegene hans har funnet ut at den mangelfulle mikroben er blant de viktigste nitrogenbinderne i mange deler av verdenshavene, nettopp på grunn av sin mangelfullt utviklede evne til fotosyntese.
De vil fortsette å forske på denne blågrønnalgen. Kanskje kan den gjøre nytte for seg også innenfor bioteknologien, foreslår Zehr i pressemeldingen.