På havets dyp, mellom 200 og 1000 meter under overflaten, lever det mange sårbare arter som påvirkes av temperaturendringer,

Dyphavet varmes opp saktere enn havet på overflaten. Det er likevel ikke godt nytt for livet der nede.

Ujevn oppvarming i havet kan få store konsekvenser for livet der. Arter som er avhengig av hverandre for å overleve, blir tvunget til å flytte på seg.

Havet blir varmere, men varmen er ikke likt fordelt.

Jo dypere ned i havet, jo saktere går oppvarmingen.

Nå viser en ny internasjonal studie at selv arter som lever i de dypeste hav, må endre seg for å overleve. De må blant annet flytte til kaldere strøk.

Denne forflyttingen må skje stadig raskere for at de skal overleve.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Climate Change.

Havdypet bruker lenger tid

Stillehavet er det dypeste havet med verdensrekord på 10 911 meter. Nordsjøen er et av de grunneste, mellom 50 og 300 meter.

Temperaturen øker dobbelt så fort på havoverflaten som på havbunnen.

Det betyr i utgangspunktet at arter som lever på dypet, har mindre risiko for å bli påvirket av klimaendringene enn de som lever på overflaten.

Men over tid vil også havdypet sakte men sikkert varmes opp fordi havet er så stort og allerede har tatt opp mye varme, ifølge forskerne bak den nye studien.

– Hvis vi fremdeles har et utslippssamfunn ved slutten av dette århundret, er det ikke bare havet på overflaten som blir varmere, det vil også bli varmere nedover mot havbunnen, sier Isaac Brito-Morales, en av forskerne bak den nye studien, i en pressemelding.

Så mye varmere har havet blitt

Havets overflate har allerede blitt mye varmere de siste tiårene.

Siden 1970-tallet har den økt med 0,11 grader for hvert tiår, ifølge Miljødirektoratet.

Det gjelder de øverste 75 meterne og er gjennomsnittet av oppvarmingen for alle verdens havområder.

For noen områder har temperaturen steget mer enn dette, for eksempel i Arktis.

Varmere vann, kjøligere luft

Temperaturøkningen i havet skyldes temperaturøkning på land. Jorda blir varmere på grunn av økt CO2 i atmosfæren, som gir en forsterket drivhuseffekt.

Mesteparten av denne ekstra energien fra drivhuseffekten, tas opp av havet.

– Generelt sett kan vi si at ettersom havet tar opp mye av energien, blir det mindre temperaturøkning i atmosfæren. Og det er jo bra for oss, sier Siv Kari Lauvset, forsker ved NORCE og Bjerknessenteret i Bergen.

Det trengs mye mer energi for å varme opp havet enn atmosfæren, men det oppstår likevel problemer når havet tar opp så mye at temperaturene øker deretter.

Det skaper problemer både for dyr på land og fisk i vann.

Siv Kari Lauvset er forsker ved NORCE og Bjerknessenteret i Bergen.

For eksempel vil havet fortsette å stige de neste århundrene på grunn av issmelting.

Flytter seg på grunn av varmen

De australske forskerne har hovedsakelig sett på om hvor raskt en art flytter seg fra hjemstedet sitt på grunn av endringer i temperaturen.

Alle arter er nemlig tilpasset en spesiell temperatur. De vil derfor, hvis det er mulig, flytte seg etter den optimale temperaturen for arten deres.

– Det er godt kjent at arter gjør dette, både fisken i havet og planter og dyr på land, sier Lauvset.

Mer alvorlig for arter på dypet

Mange arter har allerede måtte tilpasse seg klimaendringene, men det har stort sett skjedd i havnivåene nærmere overflaten.

Som for eksempel makrellen.

– Temperaturøkning i havet på grunn av klimaendringer påvirker allerede norsk fiske ved at makrell kan fiskes lenger og lenger nord, sier Lauvset.

Makrellen har altså klart å forflytte seg etter hvor den trives best, nemlig i kaldere vann.

Men for fisk og andre arter lenger ned i dypet, er det annerledes. De er mer sårbare fordi de har tilpasset seg et mer stabilt miljø, ifølge forskerne.

Det vil altså kreve mye mer av en dypvannsfisk å finne nye områder å leve i enn en fisk som holder til lenger oppe.

Brukte 11 forskjellige klimamodeller

Forskerne studerte både fortidsklimaet og fremtidsklimaet vårt.

De tok først klimaendringer som har foregått de siste femti årene og deretter endringer som vil skje fram mot neste århundre. I kalkuleringene sine brukte de hele elleve klimamodeller.

– Dermed kunne vi sammenligne hvor raskt temperaturen vil endre seg på fire ulike dybder i havet, sier Brito-Morales i pressemeldingen.

Referanse:

Isaac Brito-Morales m.fl: Climate velocity reveals increasing exposure of deep-ocean biodiversity to future warming. Nature Climate Change. Mai 2020. https://doi.org/10.1038/s41558-020-0773-5. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS