Observasjoner av vågehval tyder på at bestanden har vært relativt stabil de siste 20 årene. Det ser ikke ut til at norsk eksport av vågehval har vært ødeleggende, konkluderer Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i en ny risikovurdering. Men mangelfullt datagrunnlag gjør at konklusjonen er usikker.

Vurderingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Det er mange årsaker til at det er komplisert å forutse hvordan vågehvalbestanden vil utvikle seg. Vågehval lever lenge, de får få unger og er vanskelige å observere.

-I tillegg mangler vi grunnleggende kunnskap om vågehvalens flyttemønster, hvor den oppholder seg vinterstid, hva som truer den og hva den dør av. Vi vet for lite om endringer i forekomst og utbredelse, og om arveanlegg. Det er også usikkert hvordan miljøendringer i Arktis vil påvirke bestanden, sier Eli K. Rueness. Hun er faglig leder av arbeidet med analysen.

I 1982 innførte Den internasjonale hvalfangstkommisjonen et såkalt moratorium, det vil si en pause, for hvalfangst. Etter dette fikk også vågehvalen sterkest mulig beskyttelse under Konvensjonen for internasjonal handel med truede arter (CITES). Det betyr at all kommersiell handel med produkter av vågehval er forbudt.

Norge har reservert seg mot både hvalfangstkommisjonens moratorium og mot CITES-listingen av vågehval, og utsteder hvert år en kvote for hvalfangst.

Les mer og last ned rapporten på VKM sine nettsider.

En notis fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø

Vitenskapskomiteen for mat og miljø er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg denne artikkelen fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø?

Titusener flere villsvin i Norge på få år