I slutten av 2022 ble verden enige om en ny avtale for å ta vare på naturen.  

I høst kom regjeringen med en plan for hvordan Norge skal følge opp. Nå behandles naturmeldingen i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.  

Flere forskere mener planen er for svak på handling. «Stortinget må sette kunnskapen i arbeid for å stoppe naturtapet», skriver 25 forskere i et opprop publisert hos Khrono. 

– Jeg har jobbet med kunnskap og norsk forvaltning i en årrekke, og vi har framskaffet mye kunnskap om natur, sier Signe Nybø, forskningssjef ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). 

– Vi trenger selvfølgelig mye mer kunnskap, forståelse, gode naturkart og naturregnskap, men vi må også bringe verden videre og gjøre noe, sier Nybø.  

– Viser at vi allerede har kunnskap

– Det som er positivt med meldingen, er at den gir god beskrivelse av status og trusler for biologisk mangfold og natur i Norge, sier Gaute Velle. Han er forsker i divisjon for klima og miljø ved NORCE og professor i biologi ved Universitetet i Bergen.

Han er en av dem som har undertegnet oppropet. 

Men handlingsplanen vil ikke føre til at tapet av biologisk mangfold stanser på kort sikt, mener han. 

– Med såpass god beskrivelse av status, viser naturmeldingen at vi har allerede har kunnskap. Da er det paradoksalt at tiltakene i meldingen gjerne består av å innhente mer kunnskap, utrede og vurdere eller å videreføre eksisterende politikk.

Gaute Velle gir som eksempel oppfølgingen av mål nummer seks, som handler om å redusere introduksjonen av fremmede arter. 

– Handlingen består i å oppdatere tiltaksplanen og styrke en forskrift. Dette er å videreføre eksisterende politikk.

– Jeg forstår ikke hvordan tiltakene kan redusere effekten av fremmede arter, spesielt siden vi har erfaring med at både eksisterende handlingsplan og forskrift ikke har fungert etter intensjonen.

Savner konkrete tiltak for skog

Anne Sverdrup-Thygeson, professor ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU) ga et annet eksempel på arrangementet En kunnskapsbasert naturforvaltning?  som forskningsfellesskapet CIENS nylig arrangerte.

Av tiltakene som listes opp for skog, er det ingen som er konkrete, sa hun.  

De handler enten om å søke mer kunnskap eller om å videreføre allerede vedtatt politikk. 

– Hovedutfordringen er at meldingen er for lite forpliktende, oppsummerer Sverdrup-Thygeson til forskning.no.

– I stedet for å handle på grunnlag av kunnskapen vi allerede besitter, skal det utredes og legges til rette for. Det gir ikke den dype samfunnsomstillingen vi er nødt til å få til. 

Miljøministeren: – Har lyttet til innspill

Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) svarer slik på kritikken:

– Regjeringen vil forsterke innsatsen for naturen og lanserer en mer helhetlig og systematisk naturpolitikk, skriver Sandvik  på e-post. 

– I naturmeldingen varsler vi at kunnskapshull skal tettes, mål og virkemidler skal følges opp på tvers av sektorer, og kommunene skal få flere verktøy. 

Sandvik sier de har vært over hele Norge og samlet innspill til meldingen.

– Vi har lyttet til kommuner, forskere, næringsliv, landbruk, interesseorganisasjoner og engasjerte folk. Innspill som går igjen, er at vi mangler både kunnskap, systematikk og noen virkemidler i arbeidet for naturen. Det kommer på plass med denne meldingen.

Forskere: Svakere enn de internasjonale målene

Men forskernes kritikk mot Sandvik og regjeringen stopper ikke der. 

Den internasjonale naturavtalen sier at minst 30 prosent av ødelagt og skadet natur skal være under restaurering, den skal altså repareres, innen 2030. Og minst 30 prosent av alle land- og havområder skal vernes og bevares.

Men noen av de norske målene framstår svakere enn de internasjonale, ifølge Sverdrup-Thygeson.

– For eksempel gjelder det målet om vern og bevaring av 30 prosent av et representativt utvalg av norsk natur. Regjeringen legger i stedet opp til en sterk overrepresentasjon av fjell og polar natur, sier hun.

Signe Nybø ved NINA sier det samme.

Vernet skal være representativt, som betyr at du skal ha litt av alle typer natur, sier Nybø. 

– I naturmeldingen ligger det i teksten at vi har vernet nesten nok på land. Det står at man skal videreføre frivillig skogvern, men det er mye mer som skal til for å få et representativt vern, sier Nybø.

For havområdene er det ikke satt nasjonale mål om hvor mye som skal bevares eller vernes ennå, påpeker hun. 

Når det gjelder restaurering, er det norske målet at de ødelagte eller skadede områdene skal kartlegges. Innsatsen skal økes og gjøres der nytten er størst. Det er ikke satt noe prosent-mål. 

Statsråden: – Økosystemer vi er i en unik posisjon til å ta vare på 

Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik sier at målet om bevaring av 30 prosent natur på land er Norges nasjonale bidrag til global bevaring. 

– Da er det viktig at vi beskytter økosystemer vi er i en unik posisjon til å ta vare på, som fjell, villreinens leveområder og de polare områdene på Svalbard. 

Samtidig gjelder fortsatt det nasjonale klima- og miljømålet om at et representativt utvalg av norsk natur skal bevares for kommende generasjoner, sier Sandvik.

– Vi jobber blant annet med å oppfylle Stortingets mål om 10 prosent skogvern, og vi har satt i gang et arbeid med å verne mindre områder med verdifull natur i lavlandet.

Vil få oversikt først

Når det gjelder bevaring av havområder, svarer Sandvik at de er i gang med å beregne hvilke områder til havs som kan anerkjennes som bevart.

– Resultatet av denne prosessen er viktig for å kunne sette et treffsikkert og kunnskapsbasert nasjonalt bevaringsmål til havs. Regjeringen vil derfor vurdere hvordan vi skal fastsette et nasjonalt bevaringsmål for norske havarealer når denne prosessen er fullført. 

Regjeringen mener det er riktig å få oversikt over hvilken natur som er forringet eller ødelagt før den vurderer et mer konkret mål for restaurering, sier Sandvik.

– Dette vil også bidra til at vi får restaurert der det gir mest nytte. Selv om det ikke er fastsatt et prosentmål, fastslår regjeringen at innsatsen på naturrestaurering skal økes. 

– Bit-for-bit-nedbygging er den største trusselen

Inger Elisabeth Måren er professor ved Universitetet i Bergen. Hun har undertegnet oppropet og savner også flere konkrete tiltak. 

Hun trekker frem at det er positivt at Norge tross alt har levert en handlingsplan.

– Norge viser i alle fall en vilje til å følge opp. Det tenker jeg er rett og rimelig, sier Måren, som er planteøkolog og forsker på bærekraftig forvaltning.

Signe Nybø synes det er bra at naturmeldingen legger opp til at kunnskap og kart over viktig natur skal gjøres bedre tilgjengelig.

– Arealinngrep, altså bit-for-bit nedbygging av norsk natur er den største trusselen mot naturmangfoldet, sier Signe Nybø. 

– Da er det viktig at kommunene, som forvalter 85 prosent av Norges areal, har gode kart over hvor den viktige naturen er.

Måren sier det er bra at kommunenes rolle blir tydeliggjort. Det legges mye vekt på lokalt selvstyre og at kommunene skal få verktøy og kunnskap.

Ikke lenge til 2030

Men hun synes tiltakene for å stoppe nedbyggingen blir for lite konkrete. Og hun peker på arealnøytralitet, som er å bygge opp natur for å veie opp for natur som er tapt ved utbygging andre steder.

– Det meldingen sier om arealnøytralitet, er veldig skuffende. Istedenfor å berømme kommunene som allerede har innført dette prinsippet, nesten fraråder meldingen kommunene å gjøre det, sier Måren. 

Men at det trekkes frem et prinsipp om at de som bygger ned natur, skal betale, synes hun er bra.

– Men det er uklart hvordan dette faktisk skal gjennomføres.

Hun synes også det blir for svakt at det skal rapporteres om oppfølgingen av handlingsplanen hvert fjerde år. Det ikke mange år igjen til 2030, påpeker hun. 

LES OGSÅ

Norge har gode muligheter til å bevare natur, ifølge studie

Gruvedrift på havbunnen:

– Pinlig å være norsk forsker