Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for vannforskning - les mer.

Oslofjorden er som regel ren nok til å bade i, men urbanisering av strandlinjen gjennom tidene har utkonkurrert det marine naturmangfoldet flere steder.
Oslofjorden er som regel ren nok til å bade i, men urbanisering av strandlinjen gjennom tidene har utkonkurrert det marine naturmangfoldet flere steder.

Slik kan fjorden ved Oslos havnepromenade bli rikere og renere

Havbunnen langs Oslos havnepromenade er ikke et vakkert syn. Nå vil forskere være med på å reparere en marin ødemark.

Publisert

Oslo har en rekke mål for Fjordbyen, som å ta vare på og styrke naturmangfoldet i fjorden, flere badeplasser og helårs sjøbad, nedskalert cruisetrafikk og nye friområder.

Alt dette krever kunnskap om hva som befinner seg under havoverflaten.

Forskere ved NIVA og NMBU har dukket ned i de urbane sjøområdene langs havnepromenaden for å se på dagens situasjon - og på mulighetene for å utvikle livskraftige omgivelser for alt som lever under vann og for folk på land.

Urban sjø er tapt natur

Oslos fjærelandskap har blitt omformet, fylt ut og forurenset gjennom mange år.

Strandlinjen er fundamentalt endret og havnefunksjonene har bokstavelig talt tatt over for det marine naturmangfoldet flere steder. Det urbane sjøområdet har vært ansett som «tapt natur» – både estetisk og funksjonelt.

Å gjenskape den naturlige tilstanden er sannsynligvis ikke mulig, men reparasjon og restaurering vil styrke det marine livet.

En vital, blågrønn struktur er også et viktig satsingsområde i Oslo kommunes ferske mulighetsstudie: Aktiv vannflate. Målet er å ta livet i den urbane fjæra og hovedstadens urbane sjøområder på alvor, for å skape et bedre bymiljø.

Kartet viser de 21 stedene som ble undersøkt med undervannsroboten Dory 4. oktober 2019.
Kartet viser de 21 stedene som ble undersøkt med undervannsroboten Dory 4. oktober 2019.

På oppdrag for Bymiljøetaten har marinbiologer og oseanografer ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og doktorgradsstipendiat i landskapsarkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Elin T. Sørensen, studert mulighetene for re- og nyetablering av biologisk mangfold i Fjordbyen.

Det er store kunnskapshull både globalt og nasjonalt i Norge om urbane sjøområder. Derfor er det behov for at forskere fra flere felt samarbeider.

Marinbiologene vet lite om hvilke arter som finnes eller deres biologi og samspill i urbane områder.

Utbyggerne, planleggerne og landskapsarkitekter har i lang tid oversett livet og landskapet i sjø.

Jente hilser på svane i Oslofjorden nær operaen en februardag. Der kan miljøet i fjorden bli enda rikere, til beste for både folk og livet i sjøen.
Jente hilser på svane i Oslofjorden nær operaen en februardag. Der kan miljøet i fjorden bli enda rikere, til beste for både folk og livet i sjøen.

Vill natur kan komme tilbake

Eksperter fra disse ulike fagområdene, under vann og på land, har samarbeidet tett om en utredning der et stikkord er rewild. Dette engelske begrepet handler om storstilt restaurering av dyreliv og natur.

Rewilding er å tilbakeføre naturen til sin opprinnelige ville tilstand. En slik innsats kan rette opp i den økologisk ubalansen som oppstår når menneskelig aktivitet ødelegger for naturlige økosystemer.

Forskere skriver at utredningen er nødvendig for å gi et helhetlig perspektiv på mulighetene og begrensningene for å bygge opp Fjordbyens biologiske mangfold.

Slik forskningsinnsats er også nødvendig for å kunne utvikle konkrete løsningene for å bedre forholdene. Utredningen er nybrottsarbeid her til lands. Den har tittelen Reetablering av biologisk mangfold i Oslos urbane sjøområder.

Ved hjelp av undervannsdronen Dory har forskerne undersøkt 21 steder langs Fjordbyens havnepromenade – fra Alnas utløp ved Grønlia til innerst i Frognerkilen.

Videoen under viser litt fra ekspedisjoner under vann med dronen Dory:

Grundig sjekk av tilstand

Indre Oslofjord har vært undersøkt gjennom flere studier i regi av både NIVA, NMBU og andre aktører.

Denne kunnskapen, sammen med de ferske erfaringene fra befaringen, ga et godt utgangspunkt for vurderingen av dagens og framtidens muligheter for det marine livet i Fjordbyen.

– Vil vil finne ut hvor det er mulig å reparere og bedre byrommet for det marine livet, og hva som i så fall må til, sier Eli Rinde, prosjektleder og seniorforsker ved NIVA.

Fra befaringen langs Oslos havnepromenade. Fra venstre: toktleder Mats Walday, dronepilot Harry Simmons, Bymiljøetatens Thomas André Ruud og landskapsarkitekt Elin T. Sørensen.
Fra befaringen langs Oslos havnepromenade. Fra venstre: toktleder Mats Walday, dronepilot Harry Simmons, Bymiljøetatens Thomas André Ruud og landskapsarkitekt Elin T. Sørensen.

Anbefaler helhetlig plan

Prosjektets faggruppe har stor tro på at det marinbiologiske mangfoldet i Fjordbyen kan styrkes med de rette tiltakene. Tilstand i og forslag til forbedringer av de ulike områdene er oppsummert i oversikten under.

– I dag preges utviklingen av en manglende helhetlig tilnærming. Tiltak er ikke satt i sammenheng, og det er heller ikke lagt vekt på oppfølging og videreutvikling av utførte tiltak, sier Rinde.

Enkelte grep for å bedre biomangfoldet er allerede tatt på Tjuvholmen, ved operaen og på Sørenga, men i Bymiljøetatens og Fjordbyens nye satsing anbefaler forskerne en langsiktig og helhetlig planlegging hvor også nabokommunene i Oslofjorden inkluderes.

En marin landskapsarkitektur

– Løsningene vi skisserer vil øke både mangfoldet av marine planter og dyr i fjorden, og også menneskelig opplevelseskvalitet, trivsel og livsgrunnlag, sier Elin T. Sørensen.

Samarbeid mellom landskapsarkitekter, oseanografer og marinbiologer er sjelden vare. Gjennom arbeidet har prosjektgruppen etablert en rekke nye begreper og tilnærminger som er viktige bidrag til fagfeltet som vil komme til nytte når også andre byer og havneområder skal tenke og handle blågrønt.

– Som naturen på land må den marine naturen inkluderes som en likeverdig del av vårt blågrønne miljø og infrastruktur, avslutter Sørensen.

3D-animasjonen under viser eksempel på en marin landskapsarkitektur i form av kaikant med kambrosilur-struktur, som etterligner den eldste geologiske epoken i Jordens oldtid. Denne kai-strukturen fremmer et miljø som er bra for mangfoldige arter i sjøen:

(Konsept: Elin T. Sørensen, fotogrammetri og 3D-visualisering: Ivar Kjellmo. Støttet av NMBU ARD Innovation).


Tilstand og muligheter i Oslofjorden

På sin ferd fra Grønlia til Frognerstranda studerte forskerne spesielt terreng- og vekstflater og lystilgang ned i vannmassene. Dette er viktige betingelser for marint biomangfold og avgjørende trivselsfaktorer for livet under vann. Kombinert med kunnskap om andre lokale forhold som næringssalter, oksygennivå og eventuelle miljøgifter fra andre studier og tidligere undersøkelser, ga forskerne følgende vurdering av tilstanden og mulighetene for tiltak i seks ulike områder:

  • Frognerkilen

Har i dag lite marinbiologisk mangfold og dårlig vannsirkulasjon. Forskerne fant bakteriebelegg på den bløte bunnen innover i kilen og fremmede arter som stillehavsøsters og japansk drivtang. Over halvparten av kilen er i dag dekket med brygger og båtplasser. Reparasjon og utvidelse av Frognerelvas utløp vil, sammen med håndtering av overvann, kunne motvirke og ta imot flom i Skøyenområdet. Fjerning av flytebryggene vil bedre vannsirkulasjonen. Frognerkilen er en av Fjordbyens større gjenværende utviklingsområder og forholdene ligger godt til rette for en helhetlig utforming av den urban fjæra.

  • Filipstad/Tjuvholmen

Har god vannsirkulasjon og gode oksygenforhold og derfor et stort potensial for marint liv. Her er det plass til å etablere større kunstige rev, undervannshager med blå skog som ålegrasenger og tangsamfunn. Det pågående planarbeidet bør inkludere liv og landskap under vann. Sjøkanten fra Frognerstranda til Filipstad bør behandles som en sammenhengende blågrønn infrastruktur.

  • Pipervika med Aker brygge, Rådhusbryggene og Akershuskaiene

Dette er et veletablert byrom med mye båttrafikk og havnevirksomhet. Dyrelivet på de gamle blokkmurskaiene var overraskende rikt, men på grunn av sjøtrafikken anses områdene som lite egnet for tiltak.

  • Vippetangen

Har gode marine miljøforhold og strømforhold. Forskerne fant relativt rikt dyreliv på bryggepilarer og sjøbunn. Vippa er et populært område og nye tiltak som fremmer biologisk mangfold kan formidles til et bredt publikum. En av løsningene som foreslås, er å etablere en pilot for dyrking av østers og blåskjell som kan serveres på stedet eller i andre av Fjordbyens restauranter.

  • Bjørvika/Bispevika

Flere av Fjordbyens gjenværende utviklingsområder finner vi i Bjørvika og Bispevika. Her ligger forholdene godt til rette for kystreparasjon og en ny urban fjæreutforming. Utbyggingen i Bispevika bør tilrettelegge for marint liv gjennom en marin landskapsarkitektur som fremmer biologisk mangfold og former gode levesteder også for livet under vann. Dette omfatter valg av materiale og utforming av bygningsflater og landskap. Det bør lages en helhetlig plan for området, som omfatter bruk og kvaliteter ved flyteelementer i sjøen utvidelse av Akerselvas kantsone og mulige tiltak for å bedre vannsirkulasjonen.

  • Lohavn/Grønlia

Området har per nå lite marinbiologisk mangfold, men potensialet for å bedre forholdene for marint liv er stort. Alnas landskap fortjener oppmerksomhet og forskerne anbefaler at det legges vekt på løsninger som både tar vare på og styrker elveutløpet og det marine livet. Å tilby tredimensjonale leveområder for lokale arter, eksempelvis marine hengende hager og hus til krabber og hummere på sjøbunnen, er blant de foreslåtte tiltakene. Overvåking av hva som tilføres fjorden fra Alna er anbefalt; Alna er som kjent en elv med til dels stor forurensningsbelastning.

Referanse:

Eli Rinde mfl.: Reetablering av biologisk mangfold i Oslos urbane sjøområder. NIVA-rapport, 2019