En invasjon av kråkeboller truer med å gjøre havbunnen utenfor norskekysten til ørken. Kråkebollene lever av rødalger og makroalgeplanter som brunalger, også kalt tare.

Blir det for mange kråkeboller kan denne tareskogen på havbunnen dø. Tareskogen utenfor kysten av Nord-Norge er nesten blitt utslettet de siste tiårene.

- Dette er svært bekymringsverdig, og den beste løsningen på problemet er å fjerne kråkebollene, sier forsker Philip James, som er ekspert på kråkeboller ved forskningsinstituttet Nofima i Tromsø, til forskning.no.

• Les også denne saken fra NIVA: Kråkeboller beiter ned tareskogen i nord

- Vinn-vinn-ressurs

Å fange de skadelige kråkebollene er en årsak til at Urchinomics nå bygger Norges første landbaserte oppdrettsanlegg i Rogaland Havbrukspark.

Den andre grunnen er at kråkebollene skal fôres opp og forhåpentlig selges som delikatesser i en rekke land i Europa og Asia.

- Dette kan bli en vinn-vinn-ressurs i beste fall, kommenterer forsker Hartvig Christie i NIVA til forskning.no.

Tareskog viktig for klimaet

Kråkebolle-invasjonen skriver seg tilbake til 1970-tallet. Ekspertene har ikke noen god forklaring på årsaken til utbruddet.

På det meste har det vært 80 milliarder kråkeboller langs kysten ifølge beregninger, men i de senere årene er kråkebolle-problemet redusert. Kråkeboller liker seg best i kalde temperaturer, som fra Helgelandskysten og nordover.

- Teoriene er mange, men det finnes ikke noen gode vitenskaplige artikler om hvorfor det skjer, opplyser kråkebolleekspert Sten Siikavuopio ved Nofima til forskning.no.

Den samme taredøden skjer utenfor kysten til mange andre land, som USA og Canada.

Tareskogene binder opp CO2 og fungerer dermed som en form for fangst av CO2. De er minst like viktige for miljøet på jorda som de tropiske regnskogene på land.

• Les også denne saken fra NIVA: Tareskog viktig i CO2-regnskapet

- Trolig har klimaendringer og flere krabber hatt positiv effekt, sier Christie. Våre vanlige krabber og også kongekrabber spiser kråkeboller.

Skal fange kråkeboller

Kråkebollene ved pilotanlegget på Finnøy skal ikke avles opp fra rogn, men får sjansen til å vokse seg store og fyldige i landbaserte anlegg.

- Det er rognen på innsiden av kråkebollene som spises. Hvis en kråkebolle skal selges, må rognen være av en viss størrelse. Derfor fanger vi kråkeboller i havet, som vi så putter i anlegget og fôrer opp med spesialutviklet fôr, forteller forsker Philip James ved Nofima til forskning.no.

Kråkebollene holdes i løpebaner som er designet for å levere maksimal vannføring til kråkebollene og være selvrensende.

Kort produksjonstid

I løpet av bare 10 til 12 uker kan kråkebollene høstes, for å selges til matindustrien.

Philip James regner med at anlegget kan produsere så mye som to tonn med kråkeboller i løpet av to måneder.

Fôret er utviklet av Nofima, og er spesialdesignet for å få kråkebollene til å vokse raskt. Det er lisensiert ut til Urchinomics, som Rogaland Havbrukspark samarbeider med.

Kråkebolle-rogn er en attraktiv delikatesse

Rogaland Havbrukspark skal blant annet forske på hvordan distribusjonen av kråkeboller til markedene i Europa og Asia skal gjøres på en lønnsom måte.

Rognen i kråkebollene er en svært attraktiv delikatesse internasjonalt, og metodene som benyttes kan snu en global miljøtrussel til et økonomisk eventyr.

- Rognen på innsiden av kråkebollene er en delikatesse som er ettertraktet i flere land i Asia. Japan er kanskje det beste markedet, forteller James.

Men også en rekke lang i Europa har lange tradisjoner for å spise rogn fra kråkeboller.

- Spesielt Frankrike, Italia og deler av Spania er dette ettertraktet mat, sier James. I disse landene er det et voksende marked.

Bruker teknologi utviklet i Norge

Ifølge Philip James er teknologien for å oppdrette kråkeboller i utgangspunktet utviklet av Nofima for mange år siden. Og er tatt i bruk i mange andre land, som Japan, Canada og USA.

- Nå tar vi i bruk vår egen teknologi, og det skal bli spennende å se hvordan vi vil lykkes med å få en god produksjon og distribusjon, sier James.

Han mener det ikke er noen grunn til at vi selv ikke skal tjene på teknologi som er utviklet her til lands.

- Prosjektet har flere gevinster for regionen. Opprett og salg av kråkeboller vil kunne øke verdiskapingen, vi produserer enda mer bærekraftig mat, samtidig som fangst og omdanning av CO2 øker fordi tareskogen kommer tilbake, sier ordfører Kari Nessa Nordtun i en pressemelding.

Tareskogen tar seg opp når kråkeboller fjernes

Kråkebollene skaper en ørkenlignende bunn. Forsker Hartvig Christie har vært involvert i flere prosjekter med fjerning av kråkeboller opp gjennom årene.

Ved Helgelandskysten har forskere slått ihjel kråkeboller med hammer, og de har brukt brent kalk for å fjerne dem i Porsangerfjorden utenfor Hammerfest.

- Resultatet har vært at tareskogen vokser frem igjen med alle de positive ringvirkningene det har, sier Christie til forskning.no.

Når tareskogen kommer tilbake får man høyere produksjon, opptak av CO2, mere dyreliv og fisk.

Landbasert anlegg bra for miljøet

Byggestart av resirkuleringsanlegget for oppdrett av kråkeboller er satt til 1. mars i år. Slike resirkuleringsanlegg på land kalles også RAS, og testes også ut for oppdrett av laks.

Et resirkuleringsanlegg på land vil ha en rekke miljømessige fordeler. Man har kontroll med rester av fôr og avføring fra dyrene. Men det er også knyttet store utfordringer til slike anlegg.

Vannet må renses for avfallsstoffer, og man må tilføre nok oksygen og nitrat.

Den store risikoen er såkalt H2S, den ekstremt giftige gassen hydrogensulfid.

Les mer om fallgruver for oppdrett i RAS-anlegg på iLaks.no.

Island eksporterer mye

Island eksporterer allerede 300 tonn med villfangede kråkeboller i året til det internasjonale markedet. Det sier litt om den potensielle etterspørselen.

- Hvis Rogaland Havbrukspark lykkes med å fjerne mye av kråkebollene langs kysten, vil de kråkebollene som er igjen beite uten så stor konkurranse om maten. De vil vokse fortere, få mer rogn og også bli mer aktuelle for fangst, mener Hartvig Christie.

- I beste fall vil dette prosjektet kunne bli en vinn-vinn-situasjon.

Referanse:

P. Carlsson og H. Christie: Regrowth of kelp after removal of sea urchins (Strongylocentrotus droebachiensis). Rapport, Norsk institutt for vannforskning. 2019.