Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for vannforskning - les mer.

– De siste 40 årene har det foregått et skifte fra rik tareskog til goldt og nakent kråkebolledominert berg, sier marinbiolog Trine Bekkby, seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). (Foto: Janne Gitmark/ NIVA)
– De siste 40 årene har det foregått et skifte fra rik tareskog til goldt og nakent kråkebolledominert berg, sier marinbiolog Trine Bekkby, seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). (Foto: Janne Gitmark/ NIVA)

Kråkeboller beiter ned tareskogen i nord.
Det kan forverre effekten av oljesøl

Forskere frykter at oljesøl i områder med nedbeitet tareskog kan være kroken på døra for dyrelivet i fjæra.

Publisert

Kråkebollenes brutale beiting på tareskogene langs kysten av Nord-Norge har bekymret fiskere, forskere og folk i årtier. Sammen med økt petroleumsvirksomhet i arktiske farvann utgjør kråkebollebeitingen en ekstra fare, ifølge nye undersøkelser.

Det har blitt mer oljevirksomhet utenfor de nordlige kystområdene de siste årene. I tillegg er det blitt flere terminaler og sjøfartsruter. Dette betyr at risikoen for oljesøl og uhell har blitt større.

– Det trengs forvaltning og tiltaksplaner tilpasset den arktiske kysten og det arktiske økosystemet, sier marinbiolog Trine Bekkby, seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Sammen med kollegaer har Bekkby analysert hvordan kombinasjonen av oljesøl og kråkebollebeiting kan påvirke livet i strandsonen utenfor Hammerfest i Finnmark.

Intakt tareskog, som her, finnes nå bare der det er mye bølger. (Foto: Janne Gitmark/ NIVA).
Intakt tareskog, som her, finnes nå bare der det er mye bølger. (Foto: Janne Gitmark/ NIVA).

Beskyttede tangsamfunn er de mest sårbare

Med undervannskamera og GPS registrerte forskerne tarens utbredelse på over 450 stasjoner fordelt på Sørøya, Rolvsøya og holmer og skjær utenfor Hammerfest.

Deretter dykket og snorklet de rundt i tareskogen, på kråkebollenedbeitede områder og i fjæra, og samlet inn prøver av dyrelivet som lever der. Forskerne gjorde også eksperimenter med utplassering av kunstige miljø, såkalte faunafeller, for å se hvor raskt smådyr som krepsdyr, børstemark og bløtdyr kan etablere seg i ulike leveområder.

– De siste 40 årene har det foregått et skifte fra rik tareskog til goldt og nakent kråkebolledominert berg. Intakt tareskog finnes nå bare på de mest bølgeutsatte områdene, sier Bekkby.

Kråkebollene er ikke så tallrike i eksponerte områder utaskjærs, men desto bedre trives de i beskyttede farvann lenger inn i fjordene. Det er også i de beskyttede områdene det tar lengst tid før oljen vaskes vekk dersom det skulle skje et oljesøl.

Mange sårbare områder

Olje er spesielt skadelig for krepsdyr, børstemark og bløtdyr. Tang og tare er deres bosted, og de smådyrene som lever i tidevannssonen er særlig utsatt for oljesøl, forklarer Bekkby.

– Dersom et oljesøl utrydder disse dyrene i ett område, og kråkebollene har beitet ned nærliggende tareskog, så klarer de ikke å komme tilbake, sier forskeren.

Krepsdyr, børstemark og bløtdyr viste seg å være spesielt tallrike i friske tareskoger og i tidevannssonen. Dersom disse dyregruppene forsvinner, forsvinner et viktig ledd i energioverføringen videre opp i næringskjeden.

Kystområder uten nærliggende tareskog er dermed spesielt sårbare for oljesøl, og disse falt under kategorien «høy sårbarhet» i forskerteamets sårbarhetsvurdering av kysten. Over halvparten av kystområdene fra Hasvik til Nordkapp tilhører denne kategorien, ifølge forskernes modeller. Bare ti prosent falt under klassen «lav sårbarhet». Dette gjaldt utelukkende eksponerte kystområder.

Kystområder uten tareskog er spesielt sårbare for oljesøl, og disse er merket med rødt for høy sårbarhet. Over halvparten av kystområdene fra Hasvik til Nordkapp tilhører denne kategorien. Kartet viser modellert sårbarhet i strandsonen – fra høy til lav. (Illustrasjon: NIVA)
Kystområder uten tareskog er spesielt sårbare for oljesøl, og disse er merket med rødt for høy sårbarhet. Over halvparten av kystområdene fra Hasvik til Nordkapp tilhører denne kategorien. Kartet viser modellert sårbarhet i strandsonen – fra høy til lav. (Illustrasjon: NIVA)

Tilpassede tiltak til rett tid

På det meste fant Bekkby og kollegaene over 20 kråkeboller per kvadratmeter. Men selv på slike steder fantes det gjerne noen gjenværende områder med tare her og der. Dette er små oaser av tare og dyreliv som kan spre seg og gjenskape tareskoglandskapet den dagen forholdene ligger til rette for det: når kråkebollene er forsvunnet.

– Vår kartlegging av tareforekomst og sårbarhet for oljesøl bør ligge til grunn for opprydningsarbeidet ved et eventuelt uhell, sier Bekkby.

Et oljesøl i kråkebolleland betyr ikke nødvendigvis kroken på døra for dyrelivet i strandsonen – men da må forvaltningen være forberedt slik at mottiltak iverksettes på rett sted, understreker forskeren.

Referanse:

Christie, Hartvig, m.fl.: "Can sea urchin grazing of kelp forests in the Arctic make rocky shore systems more vulnerable to oil spills?" Polar Biology, 2. januar 2019. https://doi.org/10.1007/s00300-018-02450-8

Dette prosjektet var et samarbeid mellom forskere fra NIVA, Havforskningsinstituttet, Akvaplan-niva og Norsk Polarinstitutt, og var en del av Arctic Seas Biodiversity (ASBD) med midler fra Eni Norge.