– Verden trenger nye voksne, sier Øyvind Stokke, som er filosof ved UiT Norges arktiske universitet.

Stokke mener de som er voksne i dag ikke tar klimaproblemene nok på alvor.

– Det er en enorm avstand mellom kunnskapen vi har om den miljømessige situasjonen i dag, og hva som gjøres med problemene, sier Stokke.

Klimastreikerne viser lederskap

Filosofen mener Greta Thunberg og protestbevegelsen med klimastreikende ungdommer viser lederskap ved å ta klimakrisen på alvor, og at opprøret allerede har fått politisk betydning.

– For få år siden var ordet klimaendringer knapt å se i nyhetsbildet. I dag er det et sentralt tema i den offentlige debatten, ikke minst gjennom det pågående klimasøksmålet mot staten.

Han mener de unge som protesterer har tvunget oss voksne til å ta debatten og snakke om problemet.

– Dette er demokratiet på sitt beste. Det oppstår en sosial bevegelse som ikke er opptatt av å vinne neste valg og som bringer noe nytt inn i et system som har stivnet, sier filosofen.

Sammenligner med kvinnebevegelsen

Han mener miljøbevegelsen flytter noen grensesteiner, slik for eksempel kvinnebevegelsen gjorde.

– Tenk for en forskjell det var på hvordan man tenkte om kvinners rettigheter mellom 1950 og 1980. Det var utenkelig at kvinner skulle ha samme rettigheter som menn, men et par-tre tiår senere var det en selvfølge, sier Stokke.

Vi trenger en ny rasjonalitet

Som filosof, jobber Stokke med etikken rundt klima- og energispørsmål. Siden menneskelig kommunikasjon er essensielt for å løse de store utfordringene i verden, er hans verktøy argumenter og diskusjon. Samtidig legger han vitenskapelig kunnskap om klodens tilstand til grunn.

– Vår vestlige sivilisasjon har de siste århundrene satset alt på å utnytte og underlegge seg naturen. Vi har trodd på ubegrensa økonomisk vekst som reell mulighet, og man har forestilt seg en planet med ubegrensa ressurser. Dette har ført til kollaps i økosystemene og klimakrise, som det kalles nå, forklarer Stokke.

Han mener den teknisk-økonomiske rasjonaliteten slår beina under sitt eget naturgrunnlag, og at vi nå må ta i bruk andre former for rasjonalitet og fornuft, som vi finner i vitenskapen, i kunsten, i tradisjonell kunnskap og i urfolkstradisjoner.

– De gamle argumentene om stadig økonomisk vekst, er ikke lenger gyldige, sier filosofen.

Flyskam?

Han mener enkeltmennesker også har ansvar for klimaet, og at alle er nødt til å senke forbruket.

– Ja, jeg føler på både fly-, kjøtt- og bilskam. Jeg har en gammel bil som sluker bensin. Men jeg synes de som føler skam ved å forurense skal få lov til det, og ikke latterliggjøres. Samvittighet er et personlig anliggende, mener Stokke.

Han utdyper:

– Dette handler om at det må legges til rette og stimuleres for at vi skal kunne ta de gode valgene, for eksempel gjennom at grønnsaker blir billigere og kjøtt dyrere, eller at fiskeindustrien langs kysten får tilgang til ren, fornybar energi. Det ansvaret har politikerne – men det er jo vi selv som velger dem, avslutter Stokke.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

Bør klimaforskere reise mindre med fly?

Eggplyndring kan ødelegge rypebestand

Syv konsekvenser av plastforurensning som påvirker deg