– Faktisk er potensialet så stort at alle personbiler i Tromsø hadde kunnet være elektriske og fått dekket sitt energibehov gjennom solenergi, størstedelen av året, forteller Clara Good, som er forsker ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiT Norges arktiske universitet.

De siste årene har hun viet mye av tiden sin til å forske på fornybar energi.

Gjennom prosjektet Solar Charge 2020, har hun og kolleger fra UiT og Uppsala Universitet sett på om det er mulig å bruke solenergi til å lade elbiler til en hel by, med Tromsø som case.

En av konklusjonene var at alle personbiler i Tromsø hadde kunnet være elektriske og fått dekket sitt energibehov gjennom solenergi, størstedelen av året.

Dette var forutsatt at man hadde kunnet bruke halvparten av alt areal som er egnet for solenergiutnyttelse på bygninger, til solcellepaneler.

– Det sier noe om potensialet til solenergi, sier Good.

Solenergi passer bra i nord

Hun mener mange har en feil oppfatning av at solenergi ikke passer i Nord-Norge.

Mangel på kunnskap og erfaring er noe av grunnen til at det ikke finnes flere soltak i Tromsø, mener hun.

– Folk tror ikke solenergi fungerer her oppe i nord, fordi det er så mørkt og kaldt. Men jo kaldere det er, jo høyere virkningsgrad har solcellepaneler. En kald vårdag med sol og snø på bakken som reflekterer sola, er optimalt for solceller, sier Good.

I tillegg har Nord-Norge en annen fordel.

– Folk glemmer også at det er to måneder med sol døgnet rundt om sommeren. Det er ingen grunn til å vente, solenergi kan dekke en betydelig del av husholdningenes energibehov, mener fornybar-forskeren.

Slik kan vi bruke solenergi hele sommerhalvåret, og lagre opp vannkraft slik at vi sparer den til vinteren.

Må lade når det er mest sol

Men også når på døgnet man lader, er viktig når man skal bruke solenergi. Det er naturlig nok mest solenergi på dagtid, men de fleste lader elbilen på ettermiddagen eller kvelden, etter jobb.

Good og kollegene har sett på mulige løsninger for hvordan man kan få bedre samsvar i tid mellom lading og tilgang på sol.

Blant annet gjennom å styre elbil-ladingen etter solforholdene, og at man kan ha solcellelading i offentlige bygg og på arbeidsplasser.

Solenergi egner seg godt i byen

Mange er opptatt av det estetiske når det gjelder fornybar energi, siden all slik teknologi legger beslag på arealer eller bygninger.

Finnes det en optimal løsning innen fornybar teknologi?

– Fossile energikilder vil ikke bli erstattet av en annen ting. Ettersom de fleste av de fornybare energikildene er variable og ikke kan styres av oss – vi kan ikke bestemme når det er vind eller sol – må vi bruke en kombinasjon av flere fornybare energikilder for å omstille oss til et bærekraftig samfunn. Sånn sett passer de forskjellige energikildene bra i forskjellige områder og sammenhenger, mener Good.

Hun mener solceller gir mindre konflikter om arealbruk og naturinngrep siden de kan monteres på store næringsbygg, industrilokaler, sportshaller og på fjøs.

– Personlig mener jeg at solenergi egner seg meget godt på bygninger og i bymiljø. Vi kan ta i bruk mange arealer på bygg uten at det vil være forstyrrende. På mange tak vil soleenergisystemer være nesten usynlige fra bakken, sier Good.

Må gjøres på gjennomtenkt måte

Hun mener det fins en del bygninger, verneverdige bygg for eksempel, der solceller og solfangere nok ikke passer like bra. Men det kan finnes løsninger for solenergi også for slike bygg. Markedet tilbyr stadig flere produkter som integrerer solenergi med bygninger, som for eksempel solceller i forskjellige farger.

– Det er sant at fornybare energikilder, på samme måte som de fossile energikildene og all annen form for infrastruktur, legger beslag på arealer i by og natur. Det viktigste er at det gjøres på en gjennomtenkt måte som ivaretar naturen så mye som mulig, mener Clara Good.

Referanse:

Clara Good mfl.: Scenario-based modelling of the potential for solar energy charging of electric vehicles in two Scandinavian cities, Energy 2019 (sammendrag)
https://doi.org/10.1016/j.energy.2018.11.050

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

Nå starter verdens største polare forskningstokt

Kan intervalltrening skape treningsglede?

Filosof: – Verden trenger nye voksne