Forskere runder nå av et gigaprosjekt som har vart siden 2018.

I Arven etter Nansen har 300 forskere fra flere norske institusjoner studert hvordan et endret klima og menneskelige spor påvirker økosystemet – særlig i de nordligste delene. 

Forskere har vært på årlige tokt med båt, gjort eksperimenter og hatt sensorer stående i havet. 

De har også brukt kjerneprøver for å se på historien 10.000 år tilbake og kjørt klimamodeller for å se på framtiden. 

Marit Reigstad har ledet prosjektet og forteller om hvilke endringer de ser i Barentshavet så langt. 

Delt i to 

Barentshavet kan sies å være delt i to, forteller Reigstad, professor ved UiT Norges arktiske universitet.

I den nordlige delen er det is om vinteren. 

Havisen der er viktig for dyr som ringsel, isbjørn, polartorsk og andre dyr som er knyttet til isen. 

Iskantsonen er et matfat for mange arter om våren, da det blomstrer opp plankton og isalger.

I den sørlige delen av Barentshavet er det åpent hav, rike fiskerier og olje- og gassfelt. 

Forvaltningen av Barentshavet fremover må bygges på kunnskap, sier Reigstad om bakgrunnen for prosjektet. 

Klimasonen flytter seg

Nord i Barentshavet, der havvann fryser om vinteren, er det et polart klima. 

I sør er det mer et atlantisk klima, som i Tromsø eller Bergen, sier Tor Eldevik, instituttleder ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen. Han har også har vært med på å lede prosjektet.

For å få et bilde av hva som skjer i havområdet, kan man se på Svalbard, som ligger i det nordvestre hjørnet av Barentshavet. 

– Svalbard smelter mens vi ser på, sier Eldevik. 

– Det er fordi Svalbard sitter fast i geografien, mens klimasonen flytter seg mot Polhavet nordøstover. 

En del av det som skjer under overflaten i Barentshavet, vil være like dramatisk, sier forskeren. 

Dyr som trenger det polare klimaet, presses. Mens de som liker seg i et mer atlantisk klima, får større plass. 

Havstrøm spiller en viktig rolle

Klimaet i Barentshavet påvirkes av både atmosfæren og Atlanterhavsstrømmen - en forlegning av Golfstrømmen som bringer med seg varmt vann mot nord.

Begge deler har betydning for temperaturen og havisen, forklarer Marit Reigstad. 

Det er stor variasjon mellom år, påpeker hun.  

Når havstrømmen er sterk og har med seg mye eller varmere vann, blir det varmere og mindre is.

– Det blir et system som er mer preget av det atlantiske enn av det arktiske. Det merkes også på artene vi finner. 

Sjøtemperaturen i Barentshavet har i snitt økt med 1,5 grader de siste 50 årene, ifølge stortingsmeldingen om forvalting av havområdene.

Naturlige svingninger

De siste årene har det blitt litt kaldere igjen og litt mer is. 

Det skyldes en naturlig klimasvingning som motvirker oppvarmingen midlertidig. 

– Vi har regelmessige, direkte målinger av Atlanterhavsstrømmen tilbake til 50-tallet. Det som kjennetegner dem, er en generelt oppvarmende trend, sier Tor Eldevik. 

Isen flytter mer på seg 

Havisen har fått mindre utstrekning i et langtidsperspektiv.

Den er blitt tynnere og påvirkes av bølger og vind. Isen brytes lettere opp og driver rundt. 

Det driver også inn flak fra Polhavet og Karahavet. Denne isen er ofte tykkere og kommer inn seinere på året. 

Isutbredelsen om vinteren har vært ganske normal de siste årene. 

Tidligere vår

Forskere ser også at det blir tidligere vår i den nordlige delen av Barentshavet. 

Våren ble fremskyndet med hele to dager per år i snitt fra år 2000 til 2016, forteller Reigstad. 

Det ble til sammen en måned tidligere vår i løpet av perioden. 

Det betyr lengre vekstsesong og mer algevekst, men ikke nødvendigvis mer av den sorten som gir mer mat til fisk, forklarer Reigstad. 

2016 var et varmt toppår i Barentshavet. Siden har det altså blitt noe kjøligere igjen. 

– Generelt er det slik på høyere breddegrader at vinteren blir presset fra begge sider. Våren kommer tidligere, høsten varer lenger, sier Eldevik. 

Reagerer raskt

Dyrelivet reagerer på endringene som skjer. 

Fisk og alger som flyter i vannet, flytter på seg og kan reagere raskt på høyere temperatur eller mer mat. 

Atlantiske fiskeslag brer seg ut når det er lite is og en varm sommersesong. De forsvinner om det er kaldere igjen til neste år. 

– Klima- og økosystemene er rigget for å håndtere stor variasjon, for det har det alltid vært i Arktis, sier Reigstad.

– Men vi ser at med endringene som skjer, får du en trinnvis endring som favoriserer arter som tidligere har levd lenger sør i Barentshavet.

Fortrenger arktiske arter

Når de atlantiske fiskeartene kommer inn der de arktiske kanskje har holdt til, blir de arktiske kanskje spist, eller de får konkurranse om maten.  

Blir det ugunstig temperatur og mindre is, fortrenges de arktiske artene antagelig lenger nord-øst. 

De kan ikke dra uendelig langt rett nord. Barentshavet er nokså grunt, 230 meter i snitt. Utenfor, i Polhavet, er det dyphav. 

På bunnen skjer det også endringer. Det skjer saktere, men arter forflytter seg nordover. Det registreres for hele området, sier Reigstad. 

Hun viser til en studie fra prosjektet som så på data tilbake til 1900. Det var en endring i flere trinn, sterkest etter 1980, og synkront for større områder etter 2000. 

Fikk søringer i garnet 

Forskerne har også brukt trål i Polhavet for å se hva de fikk i garnet. 

– Vi fikk en ganske stor overraskelse, sier Reigstad.

De fikk bare sju fisk, men mer maneter og dyreplankton. Det som var overraskende, var at mange av artene kom fra sør. 

– Det viser hvordan havstrømmene er viktige transportbånd, sier Reigstad.

Fisk, larver og dyreplankton haiker nordover. Blir det varmere, kan de slå seg ned for godt. 

LES OGSÅ

Temperaturen på jorda har variert veldig mye de siste 485 millioner årene

Klimaendringene kan gjøre Norskehavet mer bråkete. Det er dårlig nytt for hvaler