Det er lett å tenke at havet er et stille sted, men det
stemmer ikke.
Under overflaten er det ikke bare brus og brak fra bølger,
vær og vind, men et orkester av dyrelyder.
− Alt fra
små krepsdyr til de største hvalene vi har, lager lyd. Mange bruker lyd for å
kommunisere, sier Emilie Hernes Vereide ved Havforskningsinstituttet til
forskning.no.
For mens lys lett kan spre seg i luft, blir det fort mørkt under vann. Lyd kan derimot forplante seg milevis i havet.
Støy kan skremme bort hval
Men de siste årene har forskere ropt
varsko. For nå er det helt andre ting som bråker under vann.
Skipene på havet gir en jevn during. Larmen
har blitt høyere og høyere fordi det kommer stadig flere skip på havet.
Leting etter olje og gass, installasjon
av havvindmøller og militære sonarer bråker også i noen områder.
Men nå viser en ny studie i det
vitenskapelige tidsskriftet Environmental science at selv om vi skulle klare å
stoppe opp på dagens lydnivå, vil det bli mer bråkete i noen deler av havet.
Klimaendringene kan nemlig gi noen
pussige effekter.
Forskerne bak den nye studien anslår at
lydnivået kan øke med 7 desibel i de øverste 125 meterne av havoverflaten i
Norskehavet og Nord-Atlanteren.
I andre deler av havet kan lyden forbli
uendret eller til og med bli lavere.
− Dette kan gjøre at vi i våre havområder
må være spesielt flinke til å redusere støyutslipp ved for eksempel å lage mer
stillegående skip, sier forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt Petter Helgevold Kvadsheim om den nye studien.
Forklaringen på fenomenet ligger i hva som vil skje med Golfstrømmen
og de tilhørende strømmene.
Disse strømmene kommer nemlig til å bremse opp når
klimaet blir varmere, har klimamodellene vist tidligere.
Annonse
Denne oppbremsingen vil dempe miksingen
av varmt og kaldt vann, forklarer Kvadsheim.
I norske havområder vil det kaldere
vannet i øverste delen av havet da fungere som en kanal hvor lyden ikke slipper ut. Spesielt om
vinteren.
Beregningene er forutsatt FNs klimapanels
anslag. Gitt at disse slår til, er resultatene i den nye studien ganske
plausible, mener FFI-forskeren.
Dette er studien:
Forskerne bak den nye studien har brukt to av FNs klimapanels scenarier for hvordan klimaet vil endre seg mot slutten av århundret.
Det ene er et mellom-scenario, hvor vi kommer til å fortsette med cirka de samme utslippene som i dag, frem til 2050 og så trappe ned. Det andre er et mer ekstremt scenario hvor vi fortsetter å pumpe ut CO2 i atmosfæren.
I begge disse scenariene viste den matematiske modellen at spesielt Norskehavet og Nord-Atlanteren vil få mer bråkete hav.
Konsekvenser for livet i havet
Lyd fra skip og andre menneskeskapte
kilder vil altså bli værende i det øverste laget istedenfor å spre seg nedover.
− Dette kan ha konsekvenser for marine
organismer som er avhengig av lyd for å orientere seg, finne mat og kommunisere
med artsfrender.
Spesielt for havpattedyr som hvaler.
− Hvalene må opp til overflaten for å puste. Så hvis de må dypt ned for å kommunisere, så kan det bli vanskelig, sier Kvadsheim.
I den nye studien er det bare lyd fra
shipping som har blitt tatt med i analysene. Andre lyder vil altså komme i
tillegg.
Det kan samtidig hende at shippingindustrien selv vil klare å få ned
støyen, påpeker Kvadsheim. For klarer de å lage skip som bruker mindre energi,
kan det fort hende de også blir stillere.
Annonse
Hoppekreps og krill blir også påvirket av bråk
Emilie Hernes Vereide tror derimot at havet vil bli mer bråkete i fremtiden, uavhengig av om klimaendringene påvirker lyden under havoverflaten.
− Vi bruker havene mer og mer, og det vil gi mer støy, sier hun.
Det er dårlige nyheter også for de aller minste dyrene i havet. Mange av dem blir nemlig også påvirket av bråk. Noen arter av hoppekreps og krill bruker i tillegg lyd til å kommunisere med hverandre.
− Effekter på fisk eller små krepsdyr
eller andre dyreplankton er ekstremt viktig å få et innblikk i fordi alt henger
sammen, påpeker hun.