En ny og omfattende studie ledet fra Smithsonian-museet i Washington DC i USA, finner at gjennomsnittstemperaturen på jordoverflaten har variert veldig mye – mellom 11° og 36° varmegrader.

Nesten 500 millioner år bakover i tid har forskerne undersøkt temperaturen.

Denne veldig store variasjonen er det viktigste funnet i studien, mener forskerne selv.

Men de har også funnet noe annet oppsiktsvekkende. Det kommer vi tilbake til.

Vi lever i en istid

Overraskende for mange, lever vi i dag midt i en istid. 

Den begynte for 2,4 millioner år siden.

Men de siste 12.000 årene har jorda vært i en varmere mellomistid. Disse kommer innimellom istidsperioder på rundt 100.000 år.

Forskerne finner at det aller kaldeste tidspunktet på jorda de siste 485 millioner årene, var for bare drøyt 20.000 år siden. Da var den siste istidsperioden på sitt kaldeste. Jordoverflatens gjennomsnittstemperatur var så lav som 11° Celsius.

I dag er gjennomsnittstemperaturen på jordoverflaten 15°. Også det ganske kaldt.

Studien slår fast at jordas klima varierer mellom to ekstreme ytterpunkter. Et ishusklima (gjennomsnittstemperatur ned til 11°) og et drivhusklima (gjennomsnittstemperaturer opp til 36°). 

Varmt klima er det vanligste. 

Kaldt klima, som i dag, er mindre vanlig.

Finner overraskende sterk effekt av CO₂

Forskerne bak artikkelen i Science, slår uten reservasjoner fast at karbondioksid (CO₂) har hatt en dominerende påvirkning på klimaet på jorda.

Forskerne er selv overrasket over hvor sterk effekt de finner at CO₂ har hatt på temperaturen de siste 482 millioner årene. De hadde ventet at andre mekanismer – som solens lysstyrke eller andre drivhusgasser – ville ha påvirket mer.

– Denne forskningen viser tydelig at karbondioksid er den dominerende faktoren bak globale temperaturer, sier forskeren Scott Wing ved Smithsonian-museet.

– Når CO₂-nivået er lavt, er temperaturen kald.

– Når CO₂-nivået er høyt, er temperaturen varm.

Oppsiktsvekkende høy klimafølsomhet

Et spesielt oppsiktsvekkende funn i denne studien er knyttet til det forskerne kaller klimafølsomhet.

Dette handler om hvor mye varmere gjennomsnittstemperaturen på jordoverflaten blir, hver gang mengden CO₂ i atmosfæren blir doblet.

Forskerne finner at denne klimafølsomheten – opp gjennom jordas geologiske historie siste 482 millioner år – har vært på hele 8° Celsius.

Dette er et veldig høyt tall.

Det innebærer – muligens – at dersom vi mennesker dobler mengden CO₂ i atmosfæren, så kan temperaturen øke med 8°.

Forskerne bak studien oppfordrer andre forskere til å se nærmere på det høye tallet. For skulle dette være riktig, så kan konsekvensen av dagens menneskeskapte CO₂-utslipp bli enda mer dramatiske enn vi har forestilt oss.

Knytter CO₂ til masseutryddelser

Forskerne bak den nye studien ser også at økt mengde karbondioksid i atmosfæren og stigende temperaturer på jordoverflaten, er noe som opptrer spesielt sterk rundt noen av de fem store masseutryddelsene på Jorda siste 482 millioner årene.

• Les mer om masseutryddelsene her: Forskere har oppdaget nok en masseutryddelse

Før utryddelsene var det et stabilt CO₂-nivå og stabile temperaturer. Det var dette dyr og planter hadde tilpasset seg.

Da mengden karbondioksid – og temperaturene – endret seg raskt, så skapte det forhold som jordas dyr og planter ikke klarte å holde tritt med.

I dag lever vi altså i en mellomistid med en gjennomsnittlig overflatetemperatur på kalde 15 grader Celsius. Men det er dette klimaet dagens organismer – inkludert mennesket – er tilpasset å leve under.

Stemmer funnene i denne studien, så viser de at organismer på jorda kan tilpasse seg et mye varmere klima enn i dag.

Men oppvarmingen av klimaet skjer i dag fryktelig fort. Mye raskere enn i sammenheng med noen av fortidas masseutryddelser.

Første omfattende studie

Forskere har i flere tiår studert forhistoriske klimaer – paleoklima.

Dette skal likevel være første gangen at noen har produsert en så omfattende og antakelig pålitelig oversikt over temperaturer på jordas overflate de siste nærmere 500 millioner årene.

Arbeidet med studien startet i 2018.

Siden da har forskerne samlet inn tusenvis av geologiske data om temperaturer fra fossiler og steiner. De har også systematisert 150.000 temperaturestimater fra tidligere studier på paleoklima. Disse dataene har britiske forskere lagt inn i klimamodeller, som er blitt kjørt baklengs inn i fortida.

Interessant og viktig arbeid

Eystein Jansen er ekspert på fortidas klima ved Bjerknessenteret i Bergen.

– Dette er et interessant og viktig arbeid, gjort av velrespekterte forskere, sier Jansen til forskning.no.

Han peker på at forskerne har tatt i bruk nye metoder som setter dem i stand til å bruke klimamodeller sammen med klimadata fra fortiden på en ny måte.

– Fram til nå har vi hatt relativt gode data på CO₂-mengde og temperatur på jordoverflaten, 60 millioner år bakover i tid. Og vi har sett en klar sammenheng mellom de to.

– Når forskerne bak denne nye studien nå finner en slik klar sammenheng enda mye lenger bakover i jordas historie, så synes jeg ikke at det er så overraskende, sier Jansen til forskning.no.

Usikker på 8° klimafølsomhet

Eksperten på paleoklima i Bergen synes at en klimafølsomhet på 8° Celsius høres høyt ut. Han er usikker på hvor relevant dette tallet er for situasjonen på jorda i dag.

– FNs klimapanel snakker om en klimafølsomhet i dag på 3 til 4 grader.

– Om klimafølsomheten var enda høyere for mange millioner år siden, kan det ha vært knyttet til at vegetasjonen var helt annerledes. At det i perioder nesten ikke fantes fjell på jorda og at kontinentene lå helt annerledes enn i dag.

– En klimafølsomhet som kanskje var så høy som 8° Celsius, er ikke nødvendigvis noe vi behøver å være så veldig bekymret for.

– Det er nok å bekymre seg over ved klimautviklingen allerede.

Referanser og kilder:

Emily J. Judd m. fl: «A 485-million-year history of Earth’s surface temperature», Science, September 2024.

Smithsonian Magazine: «In a Landmark Study, Scientists Discover Just How Much Earth’s Temperature Has Changed Over Nearly 500 Million Years», September 2024

LES OGSÅ

Utslippene av denne kraftige drivhus­gassen har økt mye

Her kommer det metan opp fra havbunnen i Barentshavet

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på