Annonse

– Ikke like nær et vippe­punkt som tidligere antatt

Kommer de viktige havstrømmene i Atlanterhavet til å svekke seg? Havsirkulasjonen har vært stabil de siste 60 årene, ifølge ny forskning. 

Forskere forsøker å få et klarere bilde av hvordan AMOC har endret seg i fortiden.
Publisert

Omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet (AMOC) har vært stabil siden 1960-tallet, ifølge en ny studie publisert i Nature Communications. 

Det utfordrer tidligere resultater som har pekt mot at havstrømmene har svekket seg. 

Modelleringsstudier tyder nemlig på at store mengder ferskvann fra smeltende polis kan forstyrre havsirkulasjonen i fremtiden eller til og med føre til kollaps. 

I høst advarte 40 forskere om at konsekvensene av dette vil bli katastrofale for nordiske land, som omtalt i Aftenposten. En kollaps vil gjøre at det raskt blir mye kaldere i Norge og naboland. 

– Basert på våre resultater er AMOC mer stabil enn vi trodde, sier Linus Vogt, forsker ved instituttet LOCEAN i Frankrike i en pressemelding

– Dette kan bety at AMOC ikke er like nær et vippepunkt som tidligere antatt.

Mangler direkte målinger langt tilbake

AMOC er en viktig del av havsirkulasjonen i Atlanterhavet og er blant annet knyttet til Golfstrømmen. 

Havstrømmene bringer varmt vann nordover, mens kaldt vann fraktes sørover i dype strømmer. Uten havstrømmene ville det vært mye kaldere i Norge. 

Helene Asbjørnsen er postdoktor ved Universitetet i Bergen og forsker på havsirkulasjon i Nord-Atlanteren. Hun forklarer hvordan styrken på AMOC kan beregnes tilbake i tid. 

– Vi har en begrenset periode med direkte målinger av styrken på havstrømmene. 

Målingene går tilbake til 2004 og 2014. 

– Tanken med denne typen studier er å se om vi har andre variabler som er målt over lengre tid som kan brukes til å estimere styrken på AMOC. 

Testet to metoder

Utgangspunktet for den nye studien er å prøve ut forskjellige «proxier» eller erstatninger for direkte måling. 

– De har sjekket hvor robust forholdet mellom forskjellige variabler er i en rekke klimamodeller, sier Asbjørnsen. 

Konklusjonen var at AMOC-styrken varierer, men at den ikke har svekket seg.

Helene Asbjørnsen forklarer at selv om AMOC tilsynelatende er stabil nå, venter man svekkelse i framtiden.

Mer stabil enn antatt? 

Funnet står i kontrast til en studie fra 2018, som fant at AMOC har blitt svakere de siste 70 årene. Denne studien var basert på havoverflate-temperatur.

– Vi har lært at havoverflatetemperaturen ikke fungerer så bra som først antatt, sier Jens Terhaar, som også deltok i studien. 

Helene Asbjørnsen synes forskerne har gjort en grundig vurdering av de to metodene. 

– Dette føyer seg inn i en rekke av studier som har indikert at havsirkulasjonen har vært stabil de siste tiårene. 

Hun viser til en studie som ble publisert i fjor høst om Florida-strømmen. Dette er starten av Golfstrømmen, og man har direkte målinger av strømstyrke siden 1980-tallet. 

– Det har sett ut som det har vært en svekkelse de siste 40 årene. Men studien fra i høst viser at svekkelsen er en estimeringsfeil. 

– Når man fjernet en kunstig trend på grunn av endringer i jordens magnetiske felt forsvant hele svekkelsen. 

Vil antagelig svekkes likevel

– Har dette noe å si for hva man tenker vil skje med AMOC fremover? 

– Både ja og nei. Jeg vil si at det er en bred enighet om at det vil skje endringer i havsirkulasjonen som følge av global oppvarming, sier Asbjørnsen. 

– Det er sannsynlig at havsirkulasjonen vil svekkes, men det ligger en stor usikkerhet i hvor mye.  

En studie som den nye kan peke mot at havsirkulasjonen er ganske robust.

– Men det er andre studier igjen der forskere mener at havsirkulasjonen kan respondere kraftig på global oppvarming, sier Asbjørnsen.

– Det er noen store forskningsspørsmål her. Det blir veldig viktig å fortsette målingene og få lange tidsserier av strømstyrke. 

Det blir også viktig å fortsette å utvikle klimamodellene, og spesielt havkomponenten, sier forskeren. 

Har ikke klart å utelukke kollaps

Hvor bekymret skal vi være for kollaps? 

– Forskere har ikke klart å utelukke en teoretisk mulighet for kollaps. Det blir et filosofisk spørsmål i hvor stor grad man skal informere offentligheten om det, sier Helene Asbjørnsen. 

– Det mest sannsynlige scenarioet er at vi får en noe svekket havsirkulasjon, som vil svekke varmetransporten i havet noe. 

Men fordi atmosfæren blir varme, ender vi likevel opp med et varmere Europa og varmere Norge, sier Asbjørnsen. 

Referanse: 

Jens Terhaar, Linus Vogt & Nicholas P. Foukal:«Atlantic overturning inferred from air-sea heat fluxes indicates no decline since the 1960s», Nature Communications, 15. januar 2025. 

LES OGSÅ
Powered by Labrador CMS