Omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet (AMOC) har vært stabil siden 1960-tallet, ifølge en ny studie publisert i Nature Communications.
Det utfordrer tidligere resultater som har pekt mot at havstrømmene har svekket seg.
Modelleringsstudier tyder nemlig på at store mengder ferskvann fra smeltende polis kan forstyrre havsirkulasjonen i fremtiden eller til og med føre til kollaps.
I høst advarte 40 forskere om at konsekvensene av dette vil bli katastrofale for nordiske land, som omtalt i Aftenposten. En kollaps vil gjøre at det raskt blir mye kaldere i Norge og naboland.
– Basert på våre resultater er AMOC mer stabil enn vi trodde, sier Linus Vogt, forsker ved instituttet LOCEAN i Frankrike i en pressemelding.
– Dette kan bety at AMOC ikke er like nær et vippepunkt som tidligere antatt.
Mangler direkte målinger langt tilbake
AMOC er en viktig del av havsirkulasjonen i Atlanterhavet og er blant annet knyttet til Golfstrømmen.
Havstrømmene bringer varmt vann nordover, mens kaldt vann fraktes sørover i dype strømmer. Uten havstrømmene ville det vært mye kaldere i Norge.
Helene Asbjørnsen er postdoktor ved Universitetet i Bergen og forsker på havsirkulasjon i Nord-Atlanteren. Hun forklarer hvordan styrken på AMOC kan beregnes tilbake i tid.
– Vi har en begrenset periode med direkte målinger av styrken på havstrømmene.
Målingene går tilbake til 2004 og 2014.
– Tanken med denne typen studier er å se om vi har andre variabler som er målt over lengre tid som kan brukes til å estimere styrken på AMOC.
Testet to metoder
Utgangspunktet for den nye studien er å prøve ut forskjellige «proxier» eller erstatninger for direkte måling.
– De har sjekket hvor robust forholdet mellom forskjellige variabler er i en rekke klimamodeller, sier Asbjørnsen.
Konklusjonen var at AMOC-styrken varierer, men at den ikke har svekket seg.
Mer stabil enn antatt?
Annonse
Funnet står i kontrast til en studie fra 2018, som fant at AMOC har blitt svakere de siste 70 årene. Denne studien var basert på havoverflate-temperatur.
– Vi har lært at havoverflatetemperaturen ikke fungerer så bra som først antatt, sier Jens Terhaar, som også deltok i studien.
Helene Asbjørnsen synes forskerne har gjort en grundig vurdering av de to metodene.
– Dette føyer seg inn i en rekke av studier som har indikert at havsirkulasjonen har vært stabil de siste tiårene.
Hun viser til en studie som ble publisert i fjor høst om Florida-strømmen. Dette er starten av Golfstrømmen, og man har direkte målinger av strømstyrke siden 1980-tallet.
– Det har sett ut som det har vært en svekkelse de siste 40 årene. Men studien fra i høst viser at svekkelsen er en estimeringsfeil.
– Når man fjernet en kunstig trend på grunn av endringer i jordens magnetiske felt forsvant hele svekkelsen.
Vil antagelig svekkes likevel
– Har dette noe å si for hva man tenker vil skje med AMOC fremover?
– Både ja og nei. Jeg vil si at det er en bred enighet om at det vil skje endringer i havsirkulasjonen som følge av global oppvarming, sier Asbjørnsen.
– Det er sannsynlig at havsirkulasjonen vil svekkes, men det ligger en stor usikkerhet i hvor mye.
En studie som den nye kan peke mot at havsirkulasjonen er ganske robust.
Annonse
– Men det er andre studier igjen der forskere mener at havsirkulasjonen kan respondere kraftig på global oppvarming, sier Asbjørnsen.
– Det er noen store forskningsspørsmål her. Det blir veldig viktig å fortsette målingene og få lange tidsserier av strømstyrke.
Det blir også viktig å fortsette å utvikle klimamodellene, og spesielt havkomponenten, sier forskeren.
Har ikke klart å utelukke kollaps
Hvor bekymret skal vi være for kollaps?
– Forskere har ikke klart å utelukke en teoretisk mulighet for kollaps. Det blir et filosofisk spørsmål i hvor stor grad man skal informere offentligheten om det, sier Helene Asbjørnsen.
– Det mest sannsynlige scenarioet er at vi får en noe svekket havsirkulasjon, som vil svekke varmetransporten i havet noe.
Men fordi atmosfæren blir varme, ender vi likevel opp med et varmere Europa og varmere Norge, sier Asbjørnsen.