En studie fra Københavns Universitet som ble publisert i fjor sommer, vakte oppsikt. 

Forskerne bak studien varslet om at den såkalte omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet kan kollapse innen dette århundret. 

«Golfstrømmen kan kollapse så tidlig som i 2025», skrev blant andre The Guardian. 

Flere forskere kommenterte imidlertid at studiens grunnlag ikke var egnet til å dra en slik konklusjon. 

Nå har det kommet en ny studie om kollaps av havstrømmer i Nord-Atlanteren. 

Studien er gjort med en bedre og mer detaljert klimamodell enn tidligere. 

Forskerne har utforsket konsekvenser og om vippepunktet kan varsles i forkant. 

Betyr det at nordmenn bør tenke på å flytte?

Sjøis til alle kanter 

Konsekvensene dersom havsirkulasjonen skulle kollapse, er ikke småtterier.

Spesielt for Norge går det dårlig. Ifølge den nye studien blir det sjøis i hele Nordsjøen. En norsk by blir spesifikt nevnt i studien: Bergen. Der kan det bli 30 grader kaldere vær om vinteren. 

Det blir mellom 5 og 15 grader kaldere i flere europeiske byer. Temperaturfallet skjer raskt etter vippepunktet har inntruffet, i løpet av 100 år. 

Studien bygger imidlertid på at det tilføres store mengder ferskvann i et stort område i Atlanterhavet, sier to eksperter ved Universitetet i Bergen.

Vann flyttes fra sør til nord

Omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet (AMOC) er et system med havstrømmer i Atlanterhavet, havet mellom Europa og Amerika. 

Varmt vann fra tropene fraktes nordover, blant annet via Golfstrømmen. Det transporterer varme til oss. Golfstrømmen drives i stor grad av vind og jordens rotasjon.

Det salte, varme vannet blir kjølt ned i nord. Da blir det tyngre enn det mindre salte vannet som er i Arktis fra før. Vannet synker ned og strømmer sørover igjen i dyphavet. 

Enkelte forskere har undersøkt om denne nedsynkingen av vann kan stoppe opp med klimaendringer. 

Tanken er at økt tilførsel av ferskvann som skyldes smelting på Grønland kan hindre nedsynkingen av vann. Slik  kan vanntilførselen stoppe en av motorene for sirkulasjonen i Nord-Atlanteren. 

Brå endring

I den nye studien har forskerne brukt en modell som starter med et førindustrielt klima. De tilfører ferskvann til Atlanterhavet over 2.200 år. 

I år 1750 går AMOC amok, og mengden vannmasser som transporteres, reduseres brått. 

I løpet av hundre år faller temperaturen i Nord-Europa kraftig. 

Forskerne identifiserer også et varselsignal for når systemet er på vei til å tippe over. Dette er minimums-transporten av ferskvann fra AMOC ved den sørlige grensen til Atlanterhavet. 

Studien gir ikke svar på når et vippepunkt eventuelt vil skje, men ifølge forskerne går det i den retningen. 

Fremprovoserer en kollaps

Lars H. Smedsrud er professor i polar-oseanografi ved Universitetet i Bergen og forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning. 

Han sier at forskerne har brukt en god klimamodell med god oppløsning og at de har startet den fra realistiske betingelser.

Deretter fremprovoserer de en kollaps, sier Smedsrud. 

– De dumper ferskvann over et veldig stort område. 

Området strekker seg fra 20 grader nord, på høyde med Cuba opp til 50 grader nord, på høyde med Tyskland. 

Det er ikke noe galt i å gjøre det, og resultatet er ikke uventet, synes Smedsrud. Men hvor skal dette ferskvannet komme fra? spør han. 

– I dag er det veldig stor fordampning i området mellom tropene og her vi bor. Det er derfor Golfstrømmen er salt når den kommer opp til oss. 

Videre regner det mer i våre områder.

– Det er klart at når du istedenfor å gjøre vannmassene saltere, gjør dem ferskere, så vil de i mindre grad synke når de kommer til våre områder og blir nedkjølt. 

– Dette er noe annet enn skrekkscenarioet om at Grønland skal smelte og at ferskvann som kommer derfra, skal stoppe omveltningssirkulasjonen.

– Urealistisk

Smedsrud sier at mengden ferskvann som dumpes, er stor, men ikke vanvittig. 

I virkeligheten er det ventet at global oppvarming vil øke fordampningen i det store området i Atlanterhavet. 

Dermed er scenarioet som kjøres i modellen, veldig urealistisk, mener Smedsrud.

Tor Eldevik er instituttleder og professor ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen. 

Han peker også på at modellen kun gir svar på hva som skjer hvis det hele tida regner med en styrke som tre Amazonas-elver i et bredt bånd på tvers over hele Atlanterhavet.

– Jeg stiller spørsmålstegn ved hvorvidt eksperimentet bringer noe nytt. Dette har vi gjort i årevis med varianter av det samme, og det samme skjer, sier Eldevik. 

Golfstrømmen er robust

Lars H. Smedsrud har tidligere bedt forskere og media om å slutte å rope «ulv, ulv» om Golfstrømmen. 

Mens nedsynkningen av salt og kjølig vann i Arktis kan påvirkes av økt tilførsel av ferskvann, er Golfstrømmen i stor grad drevet av vind og jordens rotasjon. Vinden vil fortsette å blåse, og jorden vil rotere. 

Golfstrømmen er derfor robust i møte med klimaendringer. 

Stillehavet har sin egen «Golfstrøm», Kuroshio-strømmen, som drives av de samme fysiske kreftene som Golfstrømmen.  

– Den lever i beste velgående uten at Stillehavet har en omveltning tilsvarende AMOC, sier Eldevik. 

Det er ventet at Golfstrømmen kan svekkes med opptil 30 prosent innen 2100 på grunn av klimaendringer. 

Det betyr ikke at det blir kaldere i Norge, for den globale oppvarmingen kompenserer, forteller Smedsrud. 

Golfstrømmen vil også fortsette å frakte mye varme. Selv om det kommer mindre vann inn, blir disse vannmassene varmere på grunn av global oppvarming. 

En svekkelse kan likevel være problematisk, ifølge en tidligere artikkel på forskersonen.no. Svakere Golfstrøm er ventet å føre til høyere havnivå langs USAs østkyst. En svakere AMOC vil føre til at mindre karbon og oksygen transporteres til dyphavet. 

– En distraksjon

Eldevik sier at nyhetsoppslag om at Golfstrømmen kan kollapse, gjentar seg en gang i halvåret eller noe sjeldnere i dødperioder. 

– Jeg kan fortsatt ikke se noen faglig grunn til bekymring eller at det bringes inn noe særlig nytt.

Slike saker blir mer en distraksjon. Det er ikke dette vi skal bekymre oss for, mener Eldevik. 

– Grunnen til at en bør være bekymret, er at vi har storskala endringer i klimasystemet som er lite spektakulære. Det blir litt varmere hver dag, det blir litt surere i havet, havet stiger litt. Når dette akkumulerer, trenger det ikke å akselerere voldsomt og føre til at for eksempel Golfstrømmen stopper.

– Du kommer bare utenfor terskler som økosystem ikke tåler, du kommer over et havnivå som byer eller kystnasjoner ikke er bygget for. 

Kanskje er det en tendens til å oppsøke det spektakulære fra forskerhold i noen grad, men spesielt blant mediene, mener Eldevik.

Gradvise endringer 

De utslippene som pumpes ut i dag, ser vi først konsekvensene av om 30 år eller så.

Klimaendringene vi lever med i dag, bygger på det vi gjorde for 30 år siden, påpeker Eldevik. Det er en treghet i systemet. 

– Setter du en kubikkmeter med is i et kjøleskap, har det ikke skjedd så mye dagen etter. Det er litt vått, sier Eldevik. 

Du vet likevel hva som kommer til å skje, for isen står der over frysepunktet. 

– Sånn er det med halvparten av isbreene som er igjen, utenom på Grønland og i Antarktis. De står i et klima som er for varmt. Så er spørsmålet hva vi gjør for å snu det og for å redde den siste tredjedelen, sier Eldvik.

Dette er et eksempel på de typiske, gradvise, lite spektakulære konsekvensene av klimaendringer, sier Eldvik. 

– Det er ikke en meteoritt som treffer oss i hodet eller Golfstrømmen som stopper, vi bør bekymre oss mest for.

Referanse: 

René M. van Westen, Michael Kliphuis & Henk A. Dijkstra: «Physics-based early warning signal shows that AMOC is on tipping course», Science Advances, 9. februar 2024.