Korallrevene er viktige for livet i havet. Fisk, dyr og hele økosystemer er fullstendig avhengige av dem.

De siste tiårene har korallrevene fått problemer som følge av varmere vann i havet.

Korallrevene er vanligvis fargesprakende. Det kommer av at de er dekket av alger, som dessuten gir korallene omtrent 90 prosent av næringen som de trenger. Det fortalte biolog ved NTNU, Trond Amundsen, til forskning.no i 2016.

Dør av næringsmangel

Men når havet blir varmere, dør altså mange av algene som lever på korallene. Da blir korallene stående igjen kritt hvite, og etter hvert dør de som følge av næringsmangel.

• Les mer: 1000 kilometer korallrev kan gå tapt
• Les mer: Er det mulig å redde verdens korallrev?

Det skal ikke mer enn én ekstra varmegrad til for at korallrevene sliter. Derfor er det heller ingen kjøling i sikte, påpeker forskerne bak en ny studie fra Helmholtz senter for havforskning i Kiel. Studien deres er publisert i Microbiome.

Bakterier til unnsetning

Kaldere vann er altså ikke et alternativ for å redde korallene. Verdens havforskere jobber derfor for å finne en metode som gjør korallene mer motstandsdyktige mot varmere vann.

Forskerne fra Kiel mener en ting som gjør nettopp det, er probiotika. Probiotika betyr at en organisme tilføres bakterier, som kan være nyttige og helsefremmende. Mange mennesker tar probiotika i form av et glass syrnet melk, for eksempel.

- Idéen er at probiotiske bakterier med fordelaktige funksjoner kan hjelpe korallene å takle stress, sier forsker Anna Roik i en pressemelding. Hun er hovedforskeren bak den nye studien.

I studien testet forskerne ut transplantasjon av mikrobiomer i korallene. Og ifølge dem selv, var de faktisk inspirert av transplantasjon av mikrobiomer hos mennesker.

Mikrobiom, eller mikrobiota, er definisjonen på samlingen av mikroorganismer som lever på indre og ytre overflater på en organisme - enten det er menneske, plante, sopp eller korall.

Bakteriefloraen hos korallene ble altså modifisert ved at nye bakterier ble tilført.

Hjelp fra donor-koraller

Først så forskerne etter koraller som så ut til å tåle mer varme. Disse skulle brukes som donorer av mikroorganismer.

Vevet fra donor-korallene ble deretter sprøytet inn i de varmesensitive forsøks-korallene. Dette var koraller av slektene Pocillopora og Porites, som er viktige i korallrevene rundt om i verden.

I ettertid overvåket forskerne responsen. Ble korallene bleket i like stor grad - og hvordan endret mikrobiotaen seg i korallen?

Det viste seg at forsøks-korallene av begge typer bleknet mindre enn de som ikke fikk bakterier innsprøytet. Dette var i løpet av en kort varmetest, som forskerne gjorde i et laboratorium.

Har sine utfordringer

Teknikken har en åpenbar utfordring, slik nettstedet New Atlas også påpeker.

Å transplantere mikrobiota i døende koraller verden rundt vil være en ganske så massiv oppgave.

Men studien føyer seg inn i rekken over forskning på hvordan vi skal bevare korallrevene. En annen studie fra 2019, publisert i Nature, viste også til lovende resultater etter å ha manipulert mikrobiotaen i koraller.

Det bygger seg altså opp med kunnskap på feltet. Et lappeteppe av måter å bevare korallene på, slik New Atlas beskriver det.

- Det er behov for flere eksperimentelle studier for å finne ut den nøyaktige mekanismen bak effekten. Vi trenger også langsiktige, feltbaserte studier for å teste effektenes holdbarhet, avslutter biolog Anna Roik.

Referanse:

Doering, T., Wall, M., Putchim, L. et al. Towards enhancing coral heat tolerance: a “microbiome transplantation” treatment using inoculations of homogenized coral tissues. Microbiome 9, 102 (2021).