Førerløse båter kan bli selve brekkstangen Norge trenger for å flytte last fra vei til sjø, skrev Ørnulf Jan Rødseth, seniorforsker i Sintef i 2017.

Transport på vann er nemlig ofte mer miljø- og klimavennlig enn veitransport. Det er ofte også billigere. Det gjelder særlig hvis båtene blir ubemannede, skriver Rødseth.

– Selvgående fartøy gjør det nemlig mulig å drive flere og mindre skip uten at kostnadene blir en hindring. Dette gir sjøtransporten den fleksibiliteten brukerne krever.

– Å være først ute med førerløse skip gir en kjempemulighet for Norge. Dette er teknologi som er internasjonalt etterspurt, sier Rødseth i en pressemelding fra Sintef.

Dette er bakgrunnen for at verdens første testområde for førerløse båter ble opprettet i Trondheimsfjorden i 2016.Et av selskapene som tester farkoster her er Maritime Robotics.

– Vi er ledende innen autonome farkoster til havs. Vi er så langt jeg vet de eneste i verden som har en ubemannet farkost i daglig drift, på et skip som driver med seismikk, sier Eirik Evjen Hovstein, som er en av sjefene i Maritime Robotics, et av selskapene som tester fartøy i Trondheimsfjorden.

– Farkosten er nå i Mexicogolfen etter at den ble brukt utenfor Nigeria. Vi er en system-integrator og leverer totalpakker. Kunden har sensorer de vil bruke. Vi hjelper med å bygge dette inn i farkost og dataløsninger, forteller Hovstein.

Nå jobber det 25 stykker i Maritime Robotics som hadde 24,6 millioner i driftsinntekt i 2017, og som startet i 2005. Et av målene er selvgående transportskip som kan ta over lasten fra et vogntog eller to. Et scenario som gjentas når ministeren er på besøk, er at transportbehovet i verden øker med seks ganger de kommende årene.

Les mer i denne saken fra NTNU

Skal teste førerløse båter i Trondheimsfjorden

– Vi har opplagt gjort veldig mye siden bedriften startet. Største fremskritt gjorde vi på Hjerkinn, sier Hovstein og ler litt. Hjerkinn er langt fra havet, inne på Dovrefjell.

– Der styrte vi ubemannede dumpere. Det var vår software som var greia. Alt måtte funke, ellers ringte telefonen min på nattbordet. Vi måtte slå til der og da for oppdraget var ubemannede dumpere. Det viser hvor fleksibel og robust vår teknologiske plattform er.

AI og forskning

AI (kunstig intelligens) kommer for fullt både i industrien og forbrukerelektronikk, og fartøy blir mer og mer autonome. Det betyr likevel ikke at det ikke jobber folk på båtene, eller at det ikke sitter folk og passer på på land, de gjør bare andre ting enn å styre.

– Det finnes ingen virkelig autonome skip i dag. Vi kaller det constrained autonomy (begrenset autonomi - journ.mrk.) For en operatør sitter i andre enden og får informasjon, og spesielt alarmer, på noe som er potensielt galt, forteller Hovstein.

For at båtene skal kunne styre seg selv må de kunne identifisere andre båter på vannet for å kunne unngå kollisjoner.

– Vi har flere sensorer. Radar, og AIS (automatic identification system) finnes på alle større båter. Det er en transponder som også fly har, sier han.

– Dermed kan vi få smartere kollisjons-algoritmer, for det er en stor forskjell om det er Hurtigruta eller en liten sjark på fiske som kommer i nærheten av en autonom farkost. Sjarken kan være mer dynamisk enn Hurtigruta, som er veldig forutsigbar i retning og fart, utdyper Hovstein.

Masse informasjon ombord

Alle sensorene på båtene skaper store mengder informasjon. Dette må lagres på båten og sendes til land, men det er ikke all informasjonen som er like viktig. Da kan kunstig intelligens hjelpe til med sorteringen.

– Mye av datamengden må være ombord i fremtidens farkost. For vi har ikke giga-bit-linje inn til land for å sende over rådata på alle sensorene.

Les også denne saken fra Sintef

Nå kan selvgående fartøy samarbeide på egen hånd

Det må altså være tygging og kverning av data der ute på båten for å finne ut hvilken informasjon operatøren på land trenger.

– Ganske mye av forskningen framover vil handle om å håndtere store data ute på farkosten, mener Hovstein.

– Bra for framtida

Rekruttering av realfaglig ungdom vil «for alltid» være en krevende oppgave i Norge, skal vi tro mange utdanningssteder.

– Dette er både artig, interessant og bra for framtida, forklarer Mateo, sønnen til Maritime Robotics-sjefen, stolt med den autonome modell-båten på vannet, og ministeren på flytebrygga. Søsteren er like ivrig.

– Ingen sjåfør ved roret er kult, mange sensorer gjør at båten kan kjøres helt fint. Sånt utstyr kan det hende vi får lyst til å jobbe med. Særlig kult er å kunne sitte lang unna og styre et skip i framtiden, sier Selma henrykt til ministeren.

RøeIsaksen ønsket selv at det var barn som skulle vise han den nye teknologien fordi han sier han er opptatt av at det er deres fremtid og at vi trenger nye helter som tar oss inn i fremtiden.

– Lang historie som skipsnasjon

Etter testkjøring med sandtransport deler Torbjørn Røe Isaksen ut stort smilefjes og topp karakter til de unge som kan bli fremtidens teknologer.

– Hvis vi skal ha en posisjon som maritim nasjon, er den posisjonen digital. Fortrinnet Norge har innen havbruk vil også opprettholdes fordi vi satser digitalt. Autonome farkoster er en viktig del av fremtiden.

– Trondheim er viktig som teknologihovedstad, men Kongsberg er også store på førerløse farkoster, sier ministeren fornøyd etter presentasjonen av hvordan fremtidsoppdragene kan løses.

Isaksen tror de første større fartøyene i drift kommer om fem til 10 år.

– Norge har lang historie som skipsnasjon. Vi kan stå for mer ny utvikling, ellers kommer andre og gjør det.