Både forsøk i kar og intervjuer med fiskere tyder på at gytetorsk unnviker fjordområder med lakseoppdrett - resultatene er imidlertid ikke entydige.

Torsken unngår laksevann

Forskerne hentet inn vill torsk fra områder uten oppdrett og lot den gå i et karsystem med tre kar. Det ble tilsatt små mengder vann fra kar som det gikk oppdrettslaks i til det midterste karet. Erfaringen så langt er at mesteparten av torsken unnviker dette vannet.

Vannet fra lakseoppdrett er rent vann fra midten av vannsøylen og både umoden torsk på en - to kilo og gytetorsk har den samme reaksjonen på laksevannet.

Resultatene er ikke endelig bearbeidet, men alt tyder på at det er noe i vannet som gjør at torsken unnviker det, men det er for tidlig å si om dette er hormoner eller andre stoffer.

Negativ påvirkning

Fiskere har lenge har uttrykt bekymring for at lakseoppdrett har negativ påvirkning på torskebestandene og særlig torskens gyteadferd. Forskere fra Havforskningsinstituttet og Fiskeriforskning har fått tre millioner kroner for å se på disse problemstillingene. Forskerne gjør både forsøk i kar og merkeforsøk for å se på torskens vandringer i fjorder.

I tillegg har forskere fra Fiskeriforskning og Norges fiskerihøgskole gjennomført en intervjuundersøkelse i Altafjorden og Øksfjorden i Finmark. Kun resultatene fra Øksfjorden er ferdig behandlet, men fiskere her forteller at det har vært en forandring i gytetorskens adferd som er sammenfallende med en periode med økende oppdrettsaktivitet i den indre delen av fjorden.

Torsken trekker i stadig mindre grad inn til gytefeltene i fjordens indre del. Det ser ikke ut til at en generell nedgang i torskebestanden kan forklare dette, fordi gytetorsken har kommet inn som normalt i de ytre delene av fjorden i samme periode.

Ulik respons på oppdrett

Fiskerne forteller videre at det er ulike typer torsk som oppholder seg i fjorden til ulike tider på året. De ulike torsketypene har ulik respons på lakseoppdrett. Det er først og fremst innsigsfisk som sies å unnvike områdene med oppdrettsanlegg.

I tillegg har Havforskningsinstituttet og Fiskeriforskning merket torsk i Øksfjorden for å undersøke torskens vandringer, men resultatene herfra er enda ikke bearbeidet.

Forskerne skal vurdere et stort antall forskjellige miljøpåvirkninger fra lakseoppdrett på torskebestandene. Dette kan være nærpåvirkning, slik som fysiske barrierer, gjødsling og utslipp av ulike slag. Mange lakseanlegg bruker lys på mærene i mørke perioder for å påvirke laksens biologiske rytmer og dermed redusere kjønnsmodningen og øke veksten.

Torsken kan bli påvirket

I nærområdet vil ekstralyset registreres av torsken og teoretisk kunne påvirke atferd og kjønnsmodning. I dagens oppdrettsanlegg står store mengder fisk, og dersom torsk blir påvirket av kjemiske stimuli, vil vandringsmønsteret kunne påvirkes.

Påvirkningen kan skje ved at torsk enten blir tiltrukket eller skremt bort. Disse forhold vil også påvirke plankton/byttedyr slik at effektene på torsken kan være indirekte.

Forskerne mener at fjernpåvirkning over flere kilometers avstand også kan være mulig. Torsk gyter ofte i bakevjer, og dersom forurensing fra anlegg samles opp i disse områdene, vil oksygensvikt og andre faktorer, kunne gi økt dødelighet på egg og larver.

Hormoner forstyrrer?

Det er også mulig at torskens vandring mot gyteområdet kan forstyrres når den passerer oppdrettsanlegg. Slike forstyrrelser kan skyldes både signalstoffene (hormonene) fra laksen eller oppløste eller partikulære utslipp fra laksefôret eller fra ekskrementene fra laksen.

Bunnsedimenter som er sterkt organisk belastet frigjør en rekke ulike stoffer som til dels er skadelige for fisk. Dersom oppdrettslokalitetene er sterkt belastet, er det derfor mulig at utslipp fra sedimentene kan påvirke torskens oppførsel og vandringer.

Pål Arne Bjørn ved Fiskeriforskning sier at de ønsker å følge opp karforsøkene med videre undersøkelser. Han mener det bør være viktig for den videre utviklingen av oppdrett i områder med kysttorsk å finne ut hvorfor torsk unnviker vann fra lakseoppdrett. Prosjektet vil først være helt klar ved årsskiftet.

Lokalbefolkningen skeptisk

Resultatene så langt vil nok føre til at fiskere og lokalbefolkningen blir mer skeptiske til lokalisering av lakseoppdrettsanlegg. Samtidig burde også oppdrettere og myndigheter bli mer skeptiske til hvilke effekter som fiskeoppdrett av torsk og andre nye arter kan medføre på den ville faunaen.

Samtidig bekrefter resultatene det både yrkesfiskere og lokalbefolkningen langs kysten har fryktet, nemlig at lakseoppdrett kan skade de ville torskebestandene.

Et nytt spørsmål som dukker opp er naturligvis hvilke ukjente problemer torskeoppdrett kan medføre for lokale torskebestander, med spredning av parasitter og gyting av ikke lokal torsk i fjordsystemer.