Det spørsmålet stiller seniorforsker Jan Helge Fosså ved Senter for marint miljø, Havforskningsinstituttet (HI) i Bergen.

Norge har nemlig de dårligst kartlagte kyst- og havområdene i hele Europa. Forskere frykter at viktige valg kan bli tatt på feil grunnlag, og vil derfor bygge opp en marin database. Men først må de få penger til prosjektet.

MAREANO-prosjektet

Prosjektet Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder (MAREANO) skal dekke Norges økonomiske sone fra Stadt til Barentshavet sør. Forskerne håper å komme i gang i 2004. Nå venter de på klarsignal fra politikerne.

- Vi skal legge fram saken på nytt overfor regjeringen i januar, og håper vi kan starte kartleggingsarbeidet i 2004, sier seniorforsker Jan Helge Fosså ved

Det er HI, Norges Geologiske undersøkelser (NGU) og Statens Kartverk Sjøkartverket (SKSK) som står bak prosjektet.

- Vi har fått positive tilbakemeldinger på prosjektet, men foreløpig er det ikke bevilget penger til det, sier Fosså.

Vil starte i Barentshavet

Opprinnelig hadde forskerne tenkt å starte kartleggingen på midtnorsk sokkel, men nå vil de starte med området fra Lofoten og nordover til Barentshavet sør.

- Myndighetene skal lage en helhetlig forvaltningsplan for Lofoten og Barentshavet, både med tanke på mulig framtidig oljevirksomhet og fiskerivirksomheten i området. Hele dette havområdet er svært viktig for fiskerinæringa. Samtidig er det store planer for oljevirksomhet her. Dette er omstridt, og det kan lett bli konflikt mellom fiskeriene og oljeinteressene. Økt menneskelig aktivitet fører til potensielle farer for miljøet. Vi mener helt klart det er nødvendig med en skikkelig kartlegging av havbunnen i denne forbindelsen, mener Fosså.

Fosså peker på at man ikke fikk laget kart over havbunnen i Nordsjøen før oljevirksomheten startet.

- I Nordsjøen kom vi for seint i gang til at vi kunne følge utviklingen og eventuelle endringer. I nord har vi muligheten til å være i forkant. Og det er nødvendig å komme i gang tidlig før man begynner å videreutbygge oljeindustrien. Spesielt i de sårbare havområdene i nord er dette viktig, påpeker han.

Ingen helhetlig kartlegging

I dag foreligger det ingen helhetlig kartlegging av kystområdene og havområdene utenfor Norge. Fosså peker på at det er vanskelig å forvalte områdene uten å ha ei skikkelig kartlegging. Han sammenligner med forholdene på land.

- Det er utenkelig å ikke ha skikkelig kart over landjorda. Vi har en arealbruk på land som er nøye regulert. Vi har områder som er avsatt til boliger, industri, landbruk, vernede områder og nasjonalparker. Kartlegging er et viktig fundament for å kunne drive ei skikkelig forvaltning av områdene. Det må være en selvfølge at det samme gjelder på havet. Olje og fisk er våre viktigste næringer, påpeker han.

Beslutninger på feil grunnlag

- I dag kan man laste ned data over internett om planeten Mars. Dette er 100 ganger mer detaljert enn det som finnes om for eksempel de store korallrevene på Sularyggen utafor Trøndelag. Det er et stort paradoks, mener Fosså.

-Hva er konsekvensen av at havbunnen ikke blir kartlagt?

- Det er at vi ikke får en forvaltning bygd på denne kunnskapen. Vi vet ikke hvor det forekommer geologiske ressurser, hvor det er verdifulle naturverdier som for eksempel korallrever. Vi vet ikke hvilke områder som bør beskyttes, og arealbruken kan dermed ikke reguleres etter det. Med gode kart over bunnen, vil for eksempel fiskerne vite hvor de kan sette garn og line uten at det går utover miljøet, sier han.

- Det er norsk politikk å øke verdiskapningen i våre kyst- og havområder den neste 20-30 årene. I dag er Norge ikke kunnskapsmessig rustet til å møte denne utfordringen. Hvis vi ikke tar et krafttak for økt kunnskap om de norske kyst- og havområdenes topografi og ressursrikdom, kan framtidige beslutninger om bruken av arealene bli tatt på mangelfullt og til dels feil grunnlag, mener forskerne.

Dårligst i Europa

I følge forskerne er den norske havbunnen langt på vei et ukjent kontinent. Ingen andre land i Europa har så dårlig kartlagte kyst- og havområder som Norge.

- Hva er grunnen til det?

- Det er vanskelig å si. Noen land, som for eksempel Tyskland og Nederland, har en liten kyststripe, som er relativt lett å kartlegge. Norge har en gigantisk kyst, med komplisert topografi, masse øyer, fjorder og sund, i tillegg til store havområder. Det er noe av forklaringen. Dessuten er det ikke så mange år siden vi fikk de gode metodene for å gjøre denne kartleggingen, sier Jan Helge Fosså.