Fiskearten tobis, også kalt havsil, har grunn til å stikke kroppen lengre ned i sanden enn den vanligvis gjør. Nye tall fra Havforskningsinstituttet gir grunn til alvorlig bekymring for hele den norske bestanden.
Elisabeth KirkengAndersenjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Har du ikke hørt om tobis sier du? Ikke så rart kanskje, for denne fisken har en tendens til å ligge nedgravet i sand på havets bunn store deler av året.
- Likevel er ikke tobis en fisk å kimse av. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har gitt fisken merket “veldig viktig” for økosystemet, forteller forsker Tore Johannessen ved Havforskningsinstituttet.
Det er han som overleverer de triste nyhetene om tobisbestanden, basert på fiskeriresultatene hittil i år og katastrofale resultater i fjor.
Lenker systemer
Det som er særdeles spesielt med tobisen, og grunnen til at ICES har klassifisert fisken som en viktig art, er at tobisen er en lenke i økosystemet:
Tobisen spiser dyreplankton, og fisken blir igjen spist av andre fisk som torsk, hvitting, hyse, sei, sild, makrell og ulike flatfisker. Som en av de mest tallrike og utbredte fiskeslagene i Nordsjøen, spiller tobisen en helt sentral rolle som bindeledd mellom planktonsamfunnet og høyere trofiske nivåer, der mange av våre mest populære matfisker befinner seg. På den måten bidrar tobisen til å overføre energi i økosystemet.
Tobisen er også en av yndlingsfiskene til lundefugl og andre sjøfugler.
Samtidig er tobis viktig for norske fiskeoppdrettere. Ved å spise dyreplankton blir den fin, fet og stappfull av nyttige næringsstoffer som norske fiskeoppdrettere trenger til å fiskefôr.
Vil ha fiskestopp
Etterspørselen på tobis er samtidig grunnen til at fiskearten i dag er så fåtallig. Dersom ikke fisket tar seg betydelig opp i løpet av de nærmeste ukene, mener Havforskningsinstituttet at det er alvorlig grunn til bekymring for bestanden, og vil anbefale stopp i fisket for resten av året.
Den norske fiskeflåten som fisker opp tobis er så stor og kraftig at den har gjort rent bord, mye på grunn av stor etterspørsel.
- Dette er ikke bare et problem i Norge, men også i Danmark, sier Johannessen og legger til at tallene fra danskenes fiske av tobis så langt i år også er særdeles urovekkende.
To former for overfiske har skjedd i Norge på tobisen. Det ene er rekrutteringsoverfiske og det andre er vekstoverfiske.
Rekrutteringsoverfiske oppstår når bestanden av gytemoden fisk blir så liten at det virker negativt inn på rekrutteringen av nye årsklasser. Vekstoverfiske vil si at fisken blir beskattet mens den er så liten at bestanden ikke har fått utnyttet sitt vekstpotensial.
Dersom det er så få tobis igjen i Nordsjøen som fisket hittil i år har indikert, frykter forskerne for kollaps i bestanden og fare for at det kan ta lang tid å bygge den opp igjen.
Johannessen forteller at Havforskningsinstituttet skal ha et møte med fiskerne i juni om hva som skjer med fisket resten av 2004.
Ligger i sanden
I Nordsjøen finnes det flere arter av tobis, men det er for det meste havsil (Ammodytes marinus) som det blir fisket på.
Annonse
Tobisen er en ganske underlig fisk på mange måter. Det danske navnet sandgrevling eller det engelske navnet Sandeel, sier mye om fisken.
Gjennom hele vinteren ligger tobisen i dvale i sanden på bunnen av havet. Utpå våren blir den aktiv i igjen, men selv om sommeren foretrekker den å stikke kroppen langt ned i sanden om natten og når det er dårlig vær.
Den eneste gangen tobisen er aktiv om vinteren, er når den dukker opp fra dvalen i sanden for å gyte. Men så er det kjapt ned i sanddynene igjen.
I likhet med makrellen mangler tobisen svømmeblære, noe som trolig er en tilpasning til at den bruker så mye tid i sand. Det har imidlertid også den heldige bivirkningen for fisken at den ikke synes på fiskerens ekkolodd.
Det har likevel ikke vært nok til å holde den unna trålen.