Trumps ønske om å kjøpe Grønland er et ekko av fortidens maktkamper, mener to forskere. En viktig historisk hendelse er Thule-ulykken i 1968, som dette bildet er fra. Her klargjør en spesialist på radioaktivitet (til v.) en geigerteller sammen med en amerikansk generalmajor.(Foto: AP/NTB)
Maktkamp, sikkerhet og strategi: 4 viktige hendelser som forklarer forholdet mellom Grønland og USA
USAs interesse for Grønland er absolutt ikke ny, og Danmarks innflytelse på Grønland har lenge vært oppe til forhandling.
Anne SophieThingstedJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
De siste dagene har Trump-familien skapt oppsikt på Grønland.
Men USAs interesse for Grønland er absolutt ikke ny, og Danmarks innflytelse på Grønland har lenge vært oppe til forhandling.
– Onde tunger vil si at amerikanerne har hatt de facto militær kontroll over Grønland siden andre verdenskrig. Danmark har den sivile og offisielle kontrollen, men i geopolitisk forstand er det amerikanerne som har kontrollen, sier Søren Rud, historiker med spesialisering i Grønland, til den danske nettavisen Videnskab.dk.
Grønland har i flere tiår vært en strategisk brikke i USAs stormaktsspill. Fra andre verdenskrigs militærallianser til den kalde krigens hemmeligheter, har USA hatt en vedvarende interesse for Grønlands unike beliggenhet.
Men historien går helt tilbake i 1916.
Det forteller historiker og seniorforsker Henrik Knudsen.
1916: Kampen for Grønlands suverenitet
USA har flere ganger villet kjøpe Grønland
1832: President Andrew Jacksons administrasjon luftet ideen om å kjøpe øya. Dette skjedde i en periode da USA kjøpte Louisiana fra Frankrike (1803), Florida fra Spania (1819) og Alaska fra Russland (1867).
1860-årene: Utenriksminister William H. Seward gjenopplivet ideen og bestilte en rapport om ressursene på Island og Grønland. Han mente at annektering av Grønland og Island ville være «verdig til seriøs vurdering» av både politiske og kommersielle årsaker.
1903: President Theodore Roosevelt uttrykte bekymring i et brev for at Tyskland kunne prøve å overta de danske og nederlandske vestindiske øyene i Amerika. Roosevelts ambassadør i Danmark bekreftet bekymringen. For å unngå dette, prøvde USA å kjøpe de vestindiske øyene og foreslo å anerkjenne dansk suverenitet over Grønland.
1915-1917: Under første verdenskrig prøvde USA å kjøpe de dansk-vestindiske øyene. USA anerkjente til gjengjeld dansk suverenitet over Grønland. Anerkjennelsen var ikke fullstendig, siden USA bare anerkjente Danmarks økonomiske og politiske interesser, men ikke eksplisitt Danmarks fulle suverenitet.
1940-årene: Etter andre verdenskrig prøvde USA i all hemmelighet å kjøpe Grønland eller bytte deler av øya mot deler av Alaska. I 1946 la Truman-administrasjonen fram tre muligheter for å kjøpe Grønland.
1950-1960-årene: I 1955 diskuterte den amerikanske administrasjonen igjen muligheten for å kjøpe Grønland. I 1960 luftet president Eisenhower ideen i en samtale med kong Frederik IX, men fikk avslag.
2019: President Donald Trump uttrykte offentlig interesse for å kjøpe Grønland. Det ble avvist av Danmarks statsminister, Mette Frederiksen.
Da Danmark i 1916 solgte Vestindia til USA, godtok den amerikanske regjeringen at Danmark utvidet sin suverenitet på Grønland til hele øya, ikke bare de gamle danske koloniområdene på Vest-Grønland.
Dette ble skrevet i et tillegg til salgsavtalen. USAs utenriksminister, Robert Lansing, fastslo at USA ikke ville motsette seg at Danmark utvidet sine interesser på Grønland.
– Det er en viktig historisk begivenhet med tanke på dagens historie, fordi Trump har sådd tvil om Danmarks rett til Grønland. Men i 1916 aksepterte USA nettopp den retten og at den kunne utvides ut over de klassiske områdene der Danmark og Den Kongelige Grønlandske Handel hadde vært til stede, sier Henrik Knudsen til Videnskab.dk.
Her er erklæringen der den amerikanske regjeringen overfor den danske regjeringen anerkjente Danmarks suverenitet på Grønland.(Foto: Riksarkivet, Archivesonline)
Fra vestkysten til Thule
Danmark begynte sine koloniaktiviteter på Grønland i 1721, og i starten fant koloniseringen sted på Grønlands vestkyst. Her var det opprinnelig 13 koloniområder. I 1880-årene satte danske oppdagelsesreisende kurs mot hittil ukjente områder på Nordøst-Grønland. Det førte til at sjøoffiseren og polarforskeren Gustav Holm grunnla byen Ammassalik på østkysten i 1894 og at polarforskerne Knud Rasmussen og Peter Freuchen grunnla Thule – en privat handelsstasjon nordøst på Grønland.
Vitenskap og ekspedisjoner banet vei
At Danmark på begynnelsen av 1900-tallet var bekymret for om USA ville gjøre krav på områder på Grønland, hang sammen med manglende kunnskap om øyas geografi, ifølge Søren Rud. Han er førsteamanuensis ved SAXO-Instituttet på Københavns Universitet.
– På dette tidspunktet visste man ikke helt hvordan Grønland hang sammen.
– Det var først med Danmarks-ekspedisjonen i 1907 og Knud Rasmussens første Thuleekspedisjon i 1912 at det ble slått fast at Peary Land – et område nordøst på Grønland – ikke var en øy som USA kunne hevde at egentlig tilhørte USA, sier han.
Slik fikk Danmarks ekspedisjoner på Grønland avgjørende betydning for den danske suvereniteten der, ifølge Søren Rud.
Kart over Grønland fra 1741 viser et dansk krigsskip i Diskobukta på Vest-Grønland.(Illustrasjon: The New Perlustration of Old Greenland, or Natural History)
1940: USA blander seg inn i andre verdenskrig
USAs lunkne interesse for Grønland på begynnelsen av 1900-tallet ble langt hetere under andre verdenskrig. Det ble særlig tydelig i 1940 etter Nazi-Tysklands okkupasjon av Danmark 9. april.
Annonse
10. mai 1940 – en måned etter at Danmark ble okkupert – sendte USA et kystvaktskip til Grønland. Det reiste til Ivittuut i Sørøst-Grønland, hvor det lå en kryolittgruve.
Kryolitt er et mineral som tidligere ble brukt i aluminiumsproduksjon. Da Danmark mistet forbindelsen til Grønland, ble britene redde for at de ikke skulle få kryolitt til sin aluminiumsindustri, forteller Henrik Knudsen.
– Kryolitt var uunnværlig for å lage aluminium på dette tidspunktet, og uten aluminium, ingen krigsfly. Så hele den allierte krigsinnsatsen risikerte å bryte sammen på dette tidspunktet, sier han.
Britene var avhengige av tilførsel av kryolitt gjennom Canada, så England presset Canada for å sikre kryolittgruven i Ivittuut.
Men det passet ikke amerikanerne.
De fryktet en engelsk eller kanadisk okkupasjon av Grønland, som kunne påvirke USAs tilgang til «isen som ikke smelter om sommeren», som det lokale inuittfolket kalte kryolitten.
Kryolittgruven i Ivittuut sett fra fjorden sommeren 1940.(Foto: Yoka Donation)
Kystvaktskip banet vei for massiv amerikansk tilstedeværelse
Derfor dukket et amerikansk skip med 15 kystvakter om bord raskt opp i fjorden utenfor kryolittgruven. Det la betydelig press på de danske landsfogdene Eske Brun og Aksel Svane, som hadde det administrative ansvaret for Grønland.
– Det var en grense for hva USA kunne gjøre, siden de på dette tidspunktet var nøytrale i krigen. Men derfor var de også en god samarbeidspartner for landsfogdene, siden en kanadisk aksjon mot Grønland ville gjøre Grønland til en krigsdeltaker, sier Knudsen.
På årsdagen for okkupasjonen av Danmark, 9. april 1941, undertegnet Danmark en avtale om Grønlands forsvar med USA, den såkalte Grønlandstraktaten. Den ga amerikanerne rett til å etablere baser på Grønland.
På denne måten ble ankomsten til det amerikanske kystvaktskipet startskuddet for en massiv amerikansk tilstedeværelse på Grønland.
De neste årene bygde USA både flyplasser i det sørlige Narsarsuaq og Kulusuk på sørøstkysten, radiobaser, værstasjoner og kommunikasjonsanlegg, peilefyr, en marinestasjon ved siden av kryolittgruven i Ivittuut og mannskapsbrakker til å huse rundt 600 mann, forteller Knudsen.
1952: Thulebasen blir USAs vern mot Sovjet
Annonse
Viktig brikke i den kalde krigen
Thulebasen er viktig i USAs og Grønlands felles historie, fordi USA senere ga opp sine sørlige luftbaser i Narsarsuaq og Kangerlussuaq, mens basen i Thule fortsatt står igjen, ifølge Henrik Knudsen.
I tillegg spilte Thulebasen en avgjørende rolle under den kalde krigen, hvor den såkalte Ballistic Missile Early Warning System (BMEWS)-radaren ble en kritisk del av USAs sikkerhet.
– Thule-radaren var del av et stort radarnettverk med radarer i Skottland og Alaska. De var konstruert for å se opp i rommet over Sovjetunionen og oppdage avfyringen av interkontinentale missiler inn i polarområdene, forteller Knudsen.
En av antennene på Thule-radaren var på størrelse med en fotballbane. Den enorme Thule-radaren samlet informasjon fra de tre radarene og sendte dem til kommandosenteret i USA.
Radaren står fortsatt, og det mottas satellittdata på basen, som i 2023 skiftet navn til Pituffik Space Base. Både for å understreke at basen nå er en del av det amerikanske Space Command og for å anerkjenne områdets kulturelle betydning.
Etter andre verdenskrig prøvde den danske regjeringen å avslutte den amerikanske forsvarsavtalen, siden avtalen var laget for at USA skulle kunne beskytte seg mot eksisterende trusler mot det amerikanske kontinentet.
Det var ikke USA interessert i.
– Amerikanerne ville ikke gi opp retten de hadde til å operere militært på Grønland, så Danmarks suverenitet var veldig presset på dette tidspunktet. Derfor forhandlet de fram en ny overenskomst i 1951 («Forsvarsaftalen for Grønland», red.anm.), som ga amerikanerne mulighet til å fortsette sin militære tilstedeværelse, sier Søren Rud fra Københavns Universitet.
Rett etterpå gikk amerikanerne i største hemmelighet i gang med å bygge Thulebasen under dekknavnet «Operation Blue Jay».
For å gi plass til basen, ble Thule-beboerne i 1953 tvangsflyttet av det danske Statsministeriums Grønlandsdepartement til Qaanaaq. Det har skapt kontroverser og langvarig kritikk av prosjektet i ettertid.
Byggingen ble annonsert i september 1952, og basen sto klar i 1953.
– Etableringen av Thulebasen markerte en forskyvning av det fokuset USA til da hadde hatt på Sørøst-Grønland, som var et springbrett til Europa for å sende bombefly og forsyninger under andre verdenskrig, sier Henrik Knudsen.
– Thule på Nord-Grønland gjorde det mulig å nå de sovjetiske industrisentrene. Her fikk USA altså en base hvor de kunne samle bombefly som raskt kunne nå Sovjetunionen, sier Knudsen.
Han har forsket på Grønland under den kalde krigen.
1968: Bombefly styrtet ved Thule
21. januar 1968 styrtet et amerikansk fly nær Thule – et dramatisk øyeblikk med stor betydning for Grønlands og USAs historie.
Styrten avslørte senere at flyet hadde atommissiler om bord. Siden kom det også fram at den danske regjeringen i hemmelighet hadde akseptert å se gjennom fingrene med amerikansk atom-aktivitet på Grønland.
Annonse
I tillegg symboliserte styrten en begynnende splittelse mellom USA og Danmarks syn på hvilken politikk man skulle føre overfor Øst-Europa, forteller Knudsen.
I begynnelsen av den kalde krigen var europeerne og amerikanerne ganske enige i politikken angående Øst-Europa.
– Men fra 1960-årene begynte Europa å tenke integrasjon, og man etablerte nettverk, fredsforsøk og kulturelle programmer for å styrke forholdet til Øst-Europa, sier Knudsen.
Det var noe ganske annet enn det USA ønsket.
USA var ikke interessert i å eskalere situasjonen.
– Men bombeflyet som sirklet over Thule, hadde som oppgave å avskrekke maksimalt. Amerikanerne var i konstant alarmberedskap og hele tiden klare til å fly disse store B52-ene inn over Sovjet på så kort varsel som mulig, sier Knudsen.
Bombeflyene som fløy over Thulebasen døgnet rundt, var dyre å holde i lufta, og de måtte ha visuell kontakt med basen hele tiden. Amerikanerne så nemlig for seg at radarstasjonen ville være et av de første målene i Vesten hvis Sovjetunionen gjorde alvor av sine atomtrusler.
Bilde fra Thuleulykken i 1968.(Foto: United States Air Force)
Flybildet viser et stort område med svart is der B-52-flyet med fire atomraketter styrtet og gikk gjennom isen(Foto: United States Air Force)
Flystyrten vakte spekulasjoner om amerikansk aktivitet
Flyet som styrtet 21. januar 1968, ble senere en kontroversiell sak for Danmark, som hadde en offisiell politikk om at atomvåpen ikke skulle være på dansk territorium i fredstid.
Daværende statsminister Jens Otto Krag uttalte i forbindelse med flystyrten: «Som kjent er det i samsvar med regjeringens politikk ingen atomvåpen innenfor dansk område. Dette gjelder også for Grønland, og det kan derfor ikke skje overflyvning av Grønland med fly som bærer atombomber.»
Det styrtede flyet var et gigantisk problem for den danske regjeringen, og «det truet med å rive teppet vekk og avsløre Danmarks atomfrie politikk som en illusjon», sier Knudsen.
I 1995 kom det fram at den danske regjeringen under statsminister H.C. Hansen i 1957 ble informert om muligheten for at USA kunne plassere atomvåpen på Grønland.
Hemmelig notat avslørte dansk dobbeltspill
Annonse
I et lekket notat fra 1957 svarte stats- og utenriksminister H.C. Hansen på en forespørsel fra USA om hvorvidt den danske regjeringen ønsket å bli informert hvis USA stasjonerte atomvåpen på Grønland.
I notatet fremgår det at H.C. Hansen svarte at Danmark ikke ønsket å høre mer om USAs aktiviteter på Thulebasen.
– Danmark får mer eller mindre direkte vite at USA ønsker å lagre atomvåpen på Grønland, og Danmark signaliserer så i et fortrolig svar til den amerikanske ambassadøren at det ønsker de ikke å bli informert om. Det er en de facto-aksept av USAs handlinger, sier Søren Rud.
H.C. Hansen-saken endte med at offentligheten i 1995 ble kjent med det hemmelige notatet, men siden saken var gammel, fikk avsløringen ingen politiske konsekvenser. Den skapte imidlertid debatt om dansk suverenitet og hemmelighold under den kalde krigen.
– Saken viser at Danmark på noen avgjørende områder har handlet uten å informere og involvere grønlandske politikere eller offentligheten, sier Rud.
– Man har skaltet og valtet med Grønland, og derfor sier saken selvsagt noe om relasjonen mellom Grønland og Danmark. Men den sier også noe om hvordan Grønland ble oppfattet av USA, som en vare de kunne gå til danskene og be om. Det kan man absolutt speile i de siste dagers hendelser.
