De første bosetterne fra Skandinavia nådde Grønland rundt år 985, slik det blant annet er beskrevet i Eirik Raudes Saga. Helt fram til 1400-tallet fantes det bosetninger på flere steder på Grønland, både på øst og vestsiden.
Flere beskrivelser av livet på Grønland skildrer ganske ugjestmilde forhold.
Ifølge den norske læreskriften «Kongespeilet» fra 1200-tallet måtte alt av jern og tømmer til husbygging importeres til Grønland, viser en ny studie i tidsskriftet Antiquity.
Men hvor sant er dette? Den islandske forskeren og arkeologen Lísabet Guðmundsdóttir ved Universitetet i Reykjavik har undersøkt treprøver fra en håndfull kjente bosetninger på Grønland.
Dette er for eksempel steder som Gården under Sandet – en middelaldergård som lå i Vesterbygd – en av de to norrøne koloniene på Grønland. Den andre kolonien kalles Austerbygd.
Her har forskeren undersøkt trerester fra store gårder som Igaliku og flere andre steder. Resultatet presenteres i artikkelen i Antiquity, og her slås det fast at det har blitt importert trær fra både Norge, Nord-Europa og Nord-Amerika.
Drivved?
Det vokser trær på Grønland, og det er hovedsakelig varianter av rogn, bjørk og einer. På grunn av den geografiske plasseringen og lokale forhold pleier disse trærne å være korte og forvridde, ifølge forskningsartikkelen.
Disse trærne ble blant annet brukt til ved og andre enklere prosjekter, men til hus- og båtbygging trengtes det andre sorter.
Mye av treet som ble brukt på Grønland til hus og båter er sannsynligvis drivved – altså trær som på naturlig vis har reist med havstrømmene og endt opp på Grønland.
Det aller meste av drivvedet er sannsynligvis lerketrær og furu, ifølge forskerne.
Men forskerne fant også rester av tresorter som de mener med stor sannsynlighet ikke er drivved. Dette er blant annet tresorter som bare finnes i Nord-Amerika, som Banksfuru og store bartrær kalt hemlokk.
Disse er aller mest sannsynlig importert fra Nord-Amerika, ifølge forskerne.
Flere andre varianter av furu, som blant annet er vanlige i Norge, kan være importert fra de nordiske landene. Det samme gjelder eik, som kan stamme fra Europa eller Nord-Amerika.
Rester av de amerikanske tresortene dukket opp på gårder som er klassifisert som høystatus, så importert tømmer var kanskje noe for elitene.
Står skrevet
Den islandske forskeren refererer til flere steder i blant annet sagaer hvor det står nevnt at koloniene importerte tre fra Nord-Amerika.
Til nå vet forskere bare om én norrøn koloni i Nord-Amerika: L'anse aux Meadow på Newfoundland. Denne vikingbosetningen ble grunnlagt rundt år 1000, og du kan mer om hvorfor forskerne vet at det bodde folk her akkurat i år 1021 på forskning.no.
Annonse
Det nevnes flere mulige andre kolonier i blant annet Grønlendingenes Saga. Noen kolonier kan ha hatt bedre tilgang på trær enn andre, men det er altså bare funnet én norrøn bosetning til nå. Den ble funnet av Anne Stine og Helge Ingstad på 1960-tallet.
Totalt sett var det en svært liten del av tømmeret som den islandske forskeren mener må være importert, men det er en stor del av tømmeret som enten kan være drivved eller importert.
Sannsynligvis var drivved en svært viktig ressurs på Grønland. Av alt trevirke og trerester som ble undersøkt i dette prosjektet, var omtrent 36 prosent lokale arter. Resten var enten drivved eller import.
Forskeren refererer til sagaer som sier at reisene til Nord-Amerika ble gjort for å skaffe ressurser, og at treverk var noe av det som ble med tilbake til Grønland.
De viktigste eksportvarene fra Grønland var blant annet hvalrossknokler og narhval-tenner.
Rundt år 1450 forsvant de norrøne bosetningene fra Grønland, men det er uklart hvorfor dette skjedde. Ifølge Store Norske leksikon kan både et hardere klima, hungersnød og konflikter med urfolket ha bidratt.