Hvis du var flue på veggen lengst sør på Vest-Grønland for tusen år siden, kunne du ha sett store treskip seile inn fra havet.

Danmarks forhold til Grønland begynner med disse menneskene, som rundt år 980 etter vår tidsregning bosetter seg i Vest-Grønland og brenner fjellbusker og urter, slik at de heller kan dyrke høy og gress til husdyrene sine.

De tilreisende er norske og islandske vikinger, eller nordboere, som de også kaller seg.

De har seilt fra Island til den digre øya, som på dette tidspunktet i historien er bebodd av den såkalte sen-Dorset-kulturen. Disse menneskene livnærer seg av sel og reinsdyr nordvest på Grønland og er kjent for sine vakkert utskårne figurer i bein.

Eirik Raude tok jordbruk til Grønland

– Blant nordboerne er vikinghøvdingen Eirik Raude, som er forvist fra Island og har kommet til Grønland for å starte en ny sivilisasjon av bønder som skal drive jordbruk, forteller Bjarne Grønnow, professor i arktisk arkeologi ved Nationalmuseet i København.

Jordbruksprosjektet lykkes og varer i omtrent 450 år, frem til 1400-tallet, da nordboerne forsvinner fra Grønland.

– Vi vet faktisk ikke hvorfor vikingene forlater øya. Kanskje klimaendringer gjør det vanskelig å dyrke jorden og holde dyr. Eller kanskje savner de sine islandske og norske slektninger eller kirkene sine, sier Grønnow.

Grønland fulgte med Norge

Men dette var norske og islandske vikinger, så hva har de å gjøre med Danmark?

Jo, fra 1380 hører Norge til under den danske kongen, og fra 1397 til 1523 er Danmark, Norge og Sverige forent i den såkalte Kalmarunionen.

Til Norge hører en rekke skatteland – deriblant Island, Færøyene … og Grønland.

Unionen mellom Norge og Danmark blir altså starten på danskenes oppfatning av at Grønland er deres, forklarer Søren Rud. Han er førsteamanuensis i historie ved Saxo-instituttet ved Københavns Universitet.

Den sta presten

Noen hundre år senere sitter en prest med bøyd hode og hendene foldet i dyp bønn. Han tilber og takker en gud han ser på som større enn alt annet. En gud som barmhjertig frelser alle som tror på hans storhet.

Den dansk-norske presten Hans Egede blir på 1700-tallet besatt av tanken på å reise til Grønland og omvende grønlenderne til kristendommen.

Egede tror nemlig at grønlenderne kan være etterkommere av nordboerne, forklarer Emil Andersen. Han er doktorgradsstipendiat ved Nationalmuseet i København og forsker på Hans Egedes historie.

– Hans Egede betegner grønlenderne som «ville», og han vil frelse dem og gjøre dem kristne, sier han.

Egede klarte å bli utnevnt til misjonær på Grønland og fikk lov av den danske kong Frederik IV til å dra til den fjerntliggende øya i 1721.

– Dette blir begynnelsen på det moderne koloniprosjektet i Grønland og er viktig for hvordan forholdet mellom Grønland og Danmark er i dag, sier Søren Rud.

Men selv om Egede jobber hardt for å kolonisere Grønland, mislykkes han.

Mange dansker dør i møte med den tøffe grønlandske naturen. I 1731 bestemmer kong Christian VI, etter farens død, at det er på tide å stoppe planen om å opprette danske bosetninger på Grønland.

Det kunne ha betydd slutten på danskenes forbindelse til Grønland.

Handel med grønlandske varer

Men det skjer ikke. Nå blir målet å bevare eneretten over handelen med grønlandske ressurser, med en ny mann i spissen, nemlig kjøpmannen Jakob Severin.

– Man oppretter en rekke handelsstasjoner på Grønland, der man kjøper selskinn og hvalspekk som kan brukes til olje i gatelykter rundt om i Europa. Dette er en svært ettertraktet handelsvare som både Nederland og England er veldig interesserte i, forklarer Rud.

I bytte får grønlenderne andre varer, som jern, europeiske klær og fiskekroker.

– Begge parter får altså noe ut av handelen, men maktbalansen er slik at danskene bestemmer betingelsene, utdyper Rud.

Danmark blir skilt fra Norge, men arver Grønland

I 1814 skjer det noe som knytter Danmark og Grønland enda tettere sammen.

Den danske kong Frederik VI sitter ved skrivebordet sitt. Napoleonskrigene herjer i Europa. Kongen har nettopp satt sitt segl på en kontrakt som bekrefter Danmarks støtte til den franske keiser Napoleons krigsprosjekt mot blant andre England.

Håpet er at Danmark skal havne på den seirende siden av krigen og få beholde Norge.

Men det går ikke slik. Napoleon taper krigen, og landene som har støttet ham, må gi fra seg områder. Dermed mister danskene Norge til Sverige, som støttet England under krigene.

Selv om de skilles fra Norge, som Danmark siden 1300-tallet har hatt et tvillingmonarki med, ender de merkelig nok opp med å beholde Norges skatteland – nemlig Grønland, Island og Færøyene.

Hvordan dette går til, finnes det ulike teorier om, forklarer Thorkild Kjærgaard, historiker og tidligere foreleser ved Grønlands Universitet Ilisimatusarfik.

Den mest sannsynlige forklaringen

Den mest sannsynlige teorien handler om at England ikke ønsket en sterk union mellom Sverige og Norge der Norges skatteland fulgte med, mener Kjærgaard.

– Engelskmennene ønsket selv innflytelse over disse områdene, og det kunne de lettest få ved at Grønland, Færøyene og Island forble under dansk administrasjon. For Danmark var jo underlegent i forhold til England, forklarer han.

Det finnes også andre teorier. Noen hevder at en dansk embetsmann løy og sa at Grønland alltid hadde tilhørt Danmark.

– Men det blir rett og slett for dumt. De som satt rundt forhandlingsbordet, visste selvfølgelig at det ikke stemte, sier Kjærgaard.

Uansett ender det med at Grønland blir del av det danske kongeriket.

Hitlers herjinger gir verden et nytt syn på kolonialisme

Opp gjennom 1900-tallet og frem til i dag forsterker Danmark sitt forhold til Grønland. I 1933 blir Danmarks suverenitet over Grønland internasjonalt anerkjent.

Forholdet endrer seg etter andre verdenskrig, da det blir tydelig hva undertrykkelse av andre folkeslag og etnisiteter kan føre til. Heretter blir kolonialisme sett på med forakt fra mange sider, og Danmark løsner grepet om Grønland. I 1979 begynner Grønland reisen mot selvstyre, som de oppnår i 2009.

I dag er forbindelsen mellom Danmark og Grønland fortsatt preget av kolonitiden og en skjev maktbalanse, sier Søren Rud.

– Vi har alltid dyrket forskjellene mellom kulturene våre, og Danmark har alltid vært den dominerende part. Denne relasjonen lever videre i dag, hvor Grønland reelt sett er økonomisk avhengig av Danmark, sier han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Grønland flørter med USA og med løsrivelse fra Danmark. Hvorfor gjør de det?

4 viktige hendelser som forklarer forholdet mellom Grønland og USA

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev