Barentshavet, som ligger nord for Norge, er et av havområdene som blir mest påvirket av klimaendringer. 

Nord i havområdet ligger det is store deler av året, med sel, isbjørn, sjøfugl, arktiske fiskeslag og smådyr i vannet. 

Endringene forskerne ser i dette havområdet i Arktis nå, er i stor grad resultat av klimagassutslippene våre frem til 1990-tallet, forteller Tor Eldevik, instituttleder ved Geofysisk institutt på Universitetet i Bergen. 

Frem mot 2050 er det større endringer i vente. 

Så på to framtidsscenarioer – begge slo likt ut i 2050

– Det er en treghet i systemet som gjør at handlingene våre nå først får konsekvenser om 20 til 30 år, sier også Marit Reigstad, professor i marin økologi ved UiT Norges arktiske universitet. 

De to har ledet et prosjekt, Arven etter Nansen,  som blant annet har tatt for seg Barentshavet. Der har forskerne sett på to framtidsscenarioer.

• Det ene var veldig pessimistisk, med en global oppvarming på over fire grader i 2100.
• Det andre var mer moderat, med en global oppvarming på rundt 2,5 grader.

– Et av hovedresultatene er at du ikke kan se en forskjell på disse scenarioene i 2050, sier Marius Årthun. Han er forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning og Universitetet i Bergen og har ledet arbeidet med fremtidens Barentshav.

– Endringer er allerede låst inn i systemet. 

Sju grader varmere i lufta 

Det er et skille i Barentshavet mellom et mer atlanterhavsdominert område i sør og et arktisk område i nord med sjøis om vinteren. 

Det blir størst endring i nord i 2050, sier Årthun.

I begge scenarioene varsles det:

• Sju grader høyere temperatur i atmosfæren nord i Barentshavet. 
• 3,5 grader høyere havtemperatur.

– Det er veldig mye, sier Årthun.

Mister isen 

Det kan bety at det ikke kommer til å ligge noe is på Barentshavet om vinteren, ifølge Årthun.

– Det vil være en veldig markant forskjell, sier han. 

Fra å ha sesong-isdekke, blir det nærmest ingen is. 

– Det går fra å være et arktisk domene til å være mer som Norskehavet. 

Der isen forsvinner, vil mer lys slippe til. 

Studier viser at Barentshavet sannsynligvis vil bli det første det første grunne havområdet i Arktis uten vinteris, sier Reigstad.

Mer plankton 

Forskerne ser også at det kommer til å dannes mer planteplankton i det nordlige havområdet i 2050.

– Fordi isen trekker seg tilbake, du får mer lys, og overflaten blir varmere. 

Våren ser ut til å komme en måned tidligere, og det er da planteplanktonet blomstrer opp.

Fordi isen trekker seg tilbake og det blir mer CO₂ i atmosfæren, øker havforsuringen. 

Fisk får større områder

– Atlanterhavstorsken, som vi spiser, flytter inn i det isfrie domenet og får et større matfat, sier Årthun. 

Forskerne har beregnet at fiskebestander i sør generelt flytter seg rundt 50 kilometer nordøst. 

Dette kan gjøre noe med dynamikken mellom ulike fiskearter, sier Årthun. Det handler om konkurranse og hvem som spiser hva.

Gyteområdet for torsk vil antagelig havne lenger nord langs Norskekysten. 

To veier mot 2100 

Frem mot 2100 deler veien seg. Klimaet i Barentshavet i 2100 vil avhenge av hvilket utslippsscenario som blir virkelig. 

Scenarioet med en global oppvarming på fire til fem grader, regnes som for ekstremt til å være sannsynlig. Det viser et verstefalls-scenario.

Med slike utslipp blir det tolv grader varmere i lufta ved Barentshavet og sju grader varmere i vannet. 

Polartorsken, som er en arktisk fiskeart, ville blitt redusert med 90 prosent. Den er viktig mat for torsk, sel, hval og sjøfugl i Arktis, ifølge en tidligere artikkel på forskning.no. 

Det ville blitt en enorm økning i havforsuring, noe som vil være dramatisk, forklarer Eldevik. 

– Med en reduksjon i pH på en halv enhet, er man langt over naturlige kontraster, og man kan frykte at det overstiger tålegrensen til økosystemet. 

Mer moderat scenario – også bekymringsfullt

I det mer moderate klimascenarioet, med 2,5 grader global oppvarming, reduseres pH-en med omtrent det halve som i verstefalls-scenarioet. Det er også bekymringsfullt og langt ut over den havforsuringen vi har observert til nå, sier Eldevik. 

I dette scenarioet stiger temperaturen i havet med rundt fire grader.

Fisken flytter seg i snitt rundt 40 kilometer nordøst, og produksjonen av planteplankton øker noe.

Referanser:

Faktaark med oppsummerende resultater. 

Studien er sendt inn til tidsskriftet «Elementa: Science of the Anthropocene», men ikke publisert enda. 

LES OGSÅ

Her kommer det metan opp fra havbunnen i Barentshavet

Forskere finner spor etter historiens største elvedelta under Barentshavet

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på