Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Denne studien viser en kobling mellom lav fødselsvekt og utviklingsforstyrrelser i hjernen.
Denne studien viser en kobling mellom lav fødselsvekt og utviklingsforstyrrelser i hjernen.

Nyfødte som veier lite, har større risiko for forstyrrelser i hjernen

Lavere vekt enn 3,5 kilo kan gi babyene høyere risiko for cerebral parese, autisme og schizofreni.

I medisinen er det kjent at å være født prematurt er koblet til økt risiko for en rekke helseutfordringer senere i livet, blant annet for utviklingsforstyrrelser som ADHD og autisme.

De fleste barna med disse utfordringene er imidlertid født til termin.

Marianna Cortese, forsker ved Klinisk institutt 1 på Universitetet i Bergen, ønsket å finne ut om det å ha lav fødselsvekt påvirker risikoen for å utvikle disse forstyrrelsene, uavhengig av om barnet er for tidlig født.

Studien tok utgangspunkt i 1,8 millioner fødsler registrert i Norsk fødselsregister.

Vekt har betydning

Disse dataene ble koblet til andre helseregistre, og forskerne kunne på den måten følge barnas utvikling og helse til voksen alder.

De justerte for faktorer som mors røyking og sivilstatus. Disse faktorene hadde ingen betydning for resultatene.

– Sammenlignet med babyer som veide mellom 3,5 til 3,9 kilo, hadde babyer under 3,5 kilo større sannsynlighet for å utvikle en av de nevnte nevrofysiologiske utfordringene. Vi ser at babyens vekt er en markør for risikoen for å utvikle utviklingsforstyrrelsene, uavhengig av om barnet er født før termin, sier Marianna Cortese.

25 ganger høyere risiko

Sterkest kobling var det for cerebral parese (CP). De som hadde lavest fødselsvekt hadde i alt 25 ganger så høy risiko for CP sammenlignet med de mellom 3,5 – 3,9 kilo.

Dette var fulgt av 16 ganger så høy risiko for syn- og hørselsforstyrrelser, elleve ganger for kognitiv funksjonsnedsettelse og sju ganger høyere risiko for schizofreni.

Det var 5,4 større risiko for å utvikle epilepsi, og for øvrige nevrologiske utviklingsforstyrrelser som autisme og ADHD, var risikoen 3,5 ganger så høy.

– På tross av dette, så forklarer lav fødselsvekt en liten andel av disse utviklingsforstyrrelsene. Størst andel var det hos de med kognitiv funksjonsnedsettelse, med 21 prosent. Dette viser at disse lidelsene er komplekse og sammensatte, med mange ulike årsaker, forteller forskeren.

Alle barn med misdannelser ble ekskludert av studien, fordi misdannelser kan være en del av et syndrom som kan forklare nevrologiske utviklingsforstyrrelser.

Den eneste faktoren som forskerne justerte for, som hadde en betydning for resultatet, var fødselsåret.

– Fødselsåret kan si noe om hvilke trender som foregår relatert til andre risikofaktorer: forekomsten av utviklingsforstyrrelser, endringer i svangerskapsomsorg, og så videre, forklarer Cortese.

Kan vise utfordringer i svangerskapet

Selv om det er en sterk kobling mellom lav fødselsvekt og utviklingsforstyrrelser i hjernen, så tror ikke forskerne at det er den lave fødselsvekten i seg selv som har skylden.

– Vi tror at den lave fødselsvekten indikerer at det har skjedd noe i svangerskapet som fører til seinere vekst og dermed en lavere fødselsvekt. Det er dette som på samme tid gjøre en predisponert eller som øker risikoen for nevrologiske utviklingsforstyrrelser. Lav fødselsvekt kan dermed være en markør for problemer i fosterlivet, sier Cortese.

Også barn som har en høyere vekt enn normalt, har en forhøyet risiko for de samme utviklingsforstyrrelsene.

– Funnene våre gir et grunnlag for undersøkelser av svangerskapsproblemer, hendelser eller utfordringer som kan forårsake utviklingsforstyrrelser i hjernen. Hvis dette er årsaker som kan forhindres, kan vi kanskje forebygge for utviklingen av disse lidelsene i enkelte barn, sier forskeren.

Referanse:

Marianna Cortese mfl: Term Birth Weight and Neurodevelopmental Outcomes. Epidemiology, 2021. (Sammendrag) Doi: 10.1097/EDE.0000000000001350

Powered by Labrador CMS