På litteraturfestivalen POPVIT 2019 presenterte forsker Anja Røyne og artikkelforfatter Eivind Torgersen sju kandidater til tittelen Norges nasjonalgrunnstoff.

Over 2000 personer har sagt sin mening om hvilken de foretrekker blant silisium, thorium, aluminium, lawrencium, karbon, hafnium og kobolt.

Her kan du lese mer om de sju kandidatene: Bli med på å stemme fram Norges nasjonalgrunnstoff

Resultatet ble offentliggjort i radioprogrammet «Abels tårn» på NRK P2 fredag 20. september.

Med 41 prosent av stemmene er thorium en soleklar vinner. Aluminium og silisium fulgte deretter med henholdsvis 19 og 12 prosent av stemmene.

Oppkalt etter Tor med hammeren

– Thorium er et godt valg, ingen tvil om det, sier Svein Stølen, som er kjemiker og rektor ved Universitetet i Oslo (UiO).

Stølen deltok selv i opprettelsen av Periodesystemet.no. Thorium er grunnstoff nummer 90 i det periodiske system.

Thorium er oppkalt etter den norrøne guden Tor, han med hammeren. Ifølge Store norske leksikon var Tor æsen for naturkrefter, særlig torden. Det synes Stølen gjør thorium til et godt valg.

Grunnstoffet ble offisielt oppdaget av den svenske kjemikeren Jöns Jacob Berzelius i 1829. Mineralet han fant det i, stammet fra Løvøya utenfor Brevik på Telemark-kysten.

Det var den geologiinteresserte presten Hans Morten Thrane Esmark som fant det nye mineralet og sendte det videre til Berzelius.

– Så her er de norske båndene absolutt tydelige og klare. Det er flott med et norsk nasjonalgrunnstoff, sier Stølen.

Stemte i klasserommet

Alle som ville kunne stemme på sin favoritt blant de sju nasjonalgrunnstoffkandidatene. Lærer Bjørnar Nesje på Bø ungdomsskule i Telemark engasjerte elevene sine i kåringen.

– Jeg synes ideen om et nasjonalgrunnstoff var veldig god, og det var en fin mulighet til å lure inn litt ekstra kjemi en mandag morgen, sier han.

Åttendeklassingene ble delt i grupper på fire–fem, der elevene skulle finne info om de ulike grunnstoffene. Deretter skulle de diskutere seg fram til ett stoff de skulle stemme på.

– Det var ikke dype faglige diskusjoner om de ulike stoffene, men mer at elevene merket seg fun facts og lett tilgjengelige opplysninger, sier Nesje.

– Dette var mest en morsom greie, men med et klart faglig mål om å lese og diskutere grunnstoffer og naturfaglige emner på en ny måte.

Han forteller at elevene er ganske ferske i kjemi og at dette opplegget bidro til et lite steg på veien mot å bli bedre kjent.

– Elevene synes det var spesielt moro at lawrencium ikke ser ut til å brukes til noe som helst, sier Nesje.

Mye i Norge

Lawrencium, oppdaget av blant annet nordmannen Torbjørn Sikkeland, nådde ikke opp i avstemningen. Fagfolk vi har snakket med, synes thorium passer bra som nasjonalgrunnstoff.

– Jeg synes thorium er et godt valg når man først skal velge Norges nasjonalgrunnstoff, sier universitetslektor Svein Tveit fra Skolelaboratoriet ved Kjemisk institutt på UiO.

Han nevner også koblingen til guden Tor som et godt argument.

– I tillegg finnes en betydelig mengde av verdens thorium i Norge. Da skal man lete en stund før man finner et norskere grunnstoff enn thorium, sier Tveit.

Fremtidens energiforsyning?

– Thorium er et veldig passende nasjonalgrunnstoff, sier forsker Anja Røyne ved Fysisk institutt på UiO. Hun var med på å velge ut de syv nominerte grunnstoffene.

I fjor ga hun ut boka Menneskets grunnstoffer – byggeklossene vi og verden er laget av.

– Mange håper at thorium kan spille en stor rolle i verdens energiforsyning i fremtiden, og jeg regner med at det er noe av grunnen til at så mange stemte på thorium. Jeg vet ikke om det kommer til å bli slik, men det blir det jo spennende å følge med på, sier Røyne.

Mer driftssikkert enn uran

– Det er aktverdig at thorium, oppkalt etter vår norrøne gud, er kåret til Norges nasjonalgrunnstoff, sier professor Rolf Vogt ved Kjemisk institutt på UiO.

Han legger også vekt på de store norske forekomstene. Og muligheten for å produsere energi ved hjelp av thorium.

– Fremtidens energibehov er i stor grad nødt til å bli dekket av kjernekraft, som med stor fordel bør kjøres på thorium. Dette har potensial til å være mer driftssikkert og gi mindre radioaktivt avfall enn uran, sier Vogt.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Oslo?

Hvordan blir grunnstoff dannet? Doping-gass fra stjernekollisjoner kan kanskje gi svaret

Jakten på verdens tyngste grunnstoff

Vert danning av tannemalje styrt av kroppens døgnrytme?