I 2018 publiserte et team ledet av danske forskere et spennende funn. De hadde oppdaget et digert krater som skjulte seg under isen på Grønland.

Krateret er 31 kilometer bredt og ble laget av en jernasteroide på en kilometer som smalt ned på jorda. Det kalles Hiawatha-krateret, etter navnet på isbreen som dekker det.

Forskerne studerte krateret og isens struktur med radarmålinger. Basert på dette så det først ut til at krateret var nokså ungt.

De kom fram til at nedslaget skjedde etter isen begynte å legge seg på Grønland, altså ikke tidligere enn for tre millioner år siden og kanskje så sent som for 12.000 år siden. Enkelte har spekulert på om nedslaget påvirket klimaet på slutten av istiden.

En ny studie viser imidlertid at krateret er langt eldre.

Asteroiden traff for 58 millioner år siden, åtte millioner år etter dinosaurene ble utryddet av en minst ti ganger større asteroide.

Utelukker treff i slutten av istiden

Tidsskriftet Science skriver at den nye studien er et tilbakeslag for en kontroversiell hypotese kalt Younger Dryas impact hypothesis. Den går ut på at en komet traff jorden for 12.800 år siden og skapte klimaforandringer og utryddelser.

Yngre dryas er en av flere kuldeperioder som avbrøt den ellers gradvise oppvarmingen etter siste istids maksimum.

Krateret på Grønland er blitt nevnt som et mulig åsted som kan passe med denne hypotesen, slik som i denne artikkelen fra 2019 i Scientific Reports.

Nå er det altså klart at meteorittnedslaget skjedde på et helt annet tidspunkt i jordens historie.

Varmt klima

To laboratorier i Sverige og Danmark har brukt ulike metoder for å datere krateret. Begge metodene ga omtrent samme resultat: Krateret er 58 millioner år gammelt.

På denne tiden var det ikke isbreer på Grønland.

Temperaturen var rundt 20 grader. I Arktis var det temperert regnskog og yrende dyreliv, ifølge en pressemelding fra Københavns Universitet.

Asteroiden på en kilometer gjorde antagelig stor skade i området.

Hvis en steinklump på denne størrelsen traff Europa i dag, ville det ført til store ødeleggelser i et område på størrelse med Frankrike og hatt effekter i hele Europa. Det fortalte kraterekspert Henning Dypvik til forskning.no nylig.

Branner, jordskjelv, støv og stein som spres over store områder, samt trykkbølger som meier ned trær er noen av effektene.

Global påvirkning?

Det er foreløpig ikke noe tegn på at nedslaget hadde noen innvirkning på det globale klimaet for 58 millioner år siden, eller at det førte til utryddelser. Dette er noe forskerne ønsker å undersøke nærmere.

– Vårt neste skritt er å undersøke geologiske seksjoner fra paleocen som er 58 millioner år gamle for å se om vi kan identifisere et signal fra nedslaget, sier Nicolaj Krog Larsen, professor ved GLOBE Institute ved Københavns Universitet til Gizmodo.

– Dette er viktig hvis vi ønsker å forstå om et nedslag av denne størrelsen endret klimaet på jorden eller førte til noen masseutryddelse, noe vi tviler på at det gjorde.

Foreløpig er det bare meteoritten som utryddet dinosaurene for 66 millioner år siden som er vist å ha hatt globale konsekvenser for livet på jorda. Den var over ti kilometer stor.

Sand og grus

Den nye dateringen er basert på stein og sand ved foten av isbreen. Noe av materialet er fraktet ut med smeltevann fra krateret. Her fant forskerne stein som var utsatt for sterk varme.

Forskerne brukte radiologisk datering for å finne ut når steinen ble endret av nedslaget. En måte å finne ut hvor gammel stein er, er å se på hvor mye uran og bly det er i den. Radioaktivt uran omdannes sakte, men sikkert til bly i et jevnt tempo.

Steinprøver fra foten av Hiawatha-breen ble sendt til Naturhistoriska riksmuseet i Sverige. Forskerne studerte små krystaller av mineralet zirkon i steinen, skriver Science.

Noen av zirkonkrystallene var «sjokket». Det betyr at det var karakteristiske frakturer i krystallene som kan ses der store meteoritter har slått ned. Nedslaget slo ut urenheter av bly i krystallene. Dermed ble uran-klokka stilt inn på nytt, forklarer Science.

Ved Statens Naturhistoriske Museum i Danmark brukte forskere en annen metode. De analyserte sandkorn fra samme plass ved se på nedbrytningen av radioaktivt kalium til argon.

– Overbevist

Forskerne føler seg sikre på at den nye dateringen er riktig.

– Å datere krateret har vært en spesielt tøff nøtt å knekke, så det er veldig tilfredsstillende at to laboratorier i Danmark og Sverige, som bruker forskjellige dateringsmetoder, kom frem til samme konklusjon, sier Michael Storey ved Statens Naturhistoriske Museum i Danmark i pressemeldingen.

– Derfor er jeg overbevist om at vi har funnet den riktige alderen på krateret, som er langt eldre enn mange tidligere trodde.

Forskere som Videnskab.dk har snakket med er enige i at den nye dateringen ser riktig ut.

Det kan skjule seg flere kratere under Grønlandsisen. I 2019 oppdaget forskere et annet mulig krater på Grønland med radar.

Referanser:

Gavin G. Kenny, m. fl.: «A Late Paleocene age for Greenland’s Hiawatha impact structure», Science Advances, 9. mars 2022.

K.H. Kjær mfl: «A large impact crater beneath Hiawatha Glacier in northwest Greenland», Science Advances (2018), DOI: 10.1126/sciadv.aar8173

Arikkel hos CORDIS EU research results: Atomic clocks made of shattered zircon crystals can date asteroid impacts

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Meteoritten som drepte dinosaurene traff om våren