– Det er viktig og verdifullt å sikre landets kollektive arv, ikke bare den kulturelle, men også den naturbaserte, sier senterleder Rolf Lynum ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Han er ansvarlig for det omfattende steinlageret, som rommer nærmere 750 000 meter med borekjerner fra norske fjell. Dette er prøver som er tatt ut med et hult, sylinderformet bor, slik at man får en kjerne hvor man kan undersøke lag på lag nedover i berget.

Nye mineraler i bruk

– Utviklingen viser at det blir tatt i bruk stadig mer og nye mineraler i moderne teknologi, som for eksempel mobiltelefoner, elbiler og vindmøller, sier Lynum.

– I tillegg utvikles analyseteknikkene år for år. Det gjør at gamle steinprøver kan undersøkes på nytt i jakten på de riktige mineralene. Et arkiv over Norges geologi er derfor helt nødvendig.

Nasjonalt Borekjerne- og Prøvesenter ble etablert i 1991, fire år etter at gruvedriften på Løkken Verk ble avviklet. NGU sørget for innsamling av kjernemateriale landet rundt, mens det i den første perioden var tidligere ansatte ved gruva som tok hånd om virksomheten på selve borekjernelageret.

– Målet var å unngå at landet mistet kunnskap om malm- og mineralforekomstene. Alt ble fraktet til Løkken hvor materialet ble registrert og systematisert så godt det lot seg gjøre, forklarer konsulent Elin Sagvold, som arbeider ved senteret sammen med Lynum.

Verdi på én milliard

I løpet av årene er arkivet blitt utvidet til også å omfatte naturstein, bergarter som brukes som bygnings-, fasade- og prydstein, og prøver fra generell geologisk kartlegging.

I tillegg er det samlet inn steinprøver fra utbygging av infrastruktur, som veger og jernbane, maringeologiske prøver fra havbunnen og en del materiale fra løsmassene over berggrunnen.

Til sammen er det samlet prøver fra 100 år med leting etter – og utvinning av – norske mineralske ressurser. Innsamlingskostnadene på kjernene representerer i dag en verdi på cirka én milliard kroner.

De eldste prøvene på lageret er fra boringer i Løkken Gruber i 1906, mens de eldste steinene som ligger lagret i senteret er ufattelige 2975 millioner år gamle.

Gneisen stammer fra Kautokeino, og er datert til å være Norges aller eldste bergart.

Åpent og tilgjengelig

Om lag 85 prosent av kjernematerialet er i dag koordinatfestet, altså at man vet nøyaktig hvor prøven er tatt. Det aller meste er åpent og tilgjengelig for både forskere, leteselskaper og investorer.

NGU tilbyr blant annet å dele opp kjerneprøvene og å legge til rette for detaljerte undersøkelser. Her finnes det blant annet et bord for undersøkelser av borekjerner med en kapasitet på 18 standard borekjernekasser om gangen. Nå arbeider NGU med å etablere en databaseløsning på nett som gjør at brukere selv kan lete etter aktuelle prøver.

– Kjerneboring i fjell er kapitalkrevende, og det er derfor god samfunnsøkonomi å ta vare på eldre kjernemateriale. Borekjernene kommer først og fremst fra avsluttede boreprosjekter, men vi tilbyr også lagring av stein fra pågående prosjekter. De fleste lands geologiske undersøkelser har for øvrig tilsvarende lager, forteller Rolf Lynum.

Varierende råvarepriser

Interessen fra prospekteringsselskapene varierer fra år til år, nærmest i takt med råvareprisene. Men når selskapene forsøker å finne interessante mineralforekomster, er det tre steder de besøker: Direktoratet for mineralforvaltning, NGU og lageret på Løkken.

Senterleder Rolf Lynum tror at framtidig drift ved de planlagte gruveprosjektene på Engebøfjellet i Sogn og Fjordane, og i Kvalsund i Finnmark vil sørge for ytterligere interesse fra utenlandske investorer og selskaper for norsk berggrunn.