Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.
Sør for Lakselv i Finnmark ble gneisen funnet. Steinen blir knust, vasket og polert slik at forskerne kan se mineralene lettere.(Foto: Harald Hansen / UiT)
Dette er Norges eldste stein
Analyser av knøttsmå korn av mineralet zircon fra en gneis i Finnmark viser at bergarten er over tre milliarder år gammel.
Norges geologiskeundersøkelse
Publisert
– Kjempeartig at vi endelig har fått bekreftet at det finnes så gamle bergarter i Norge. Men sannsynligvis finnes enda eldre bergarter, forteller forsker Trond Slagstad fra Norges geologiske undersøkelse.
– Ut fra analysene ser vi at denne bergarten ble dannet fra magma som størknet for 3 002 000 000 år siden. Det betyr at den er Norges eldste, kjente bergart, forklarer stipendiat Harald Hansen fra Universitetet i Tromsø.
Forskerkollegene forteller at prøven ble funnet sør for Lakselv i Finnmark. Den forrige rekorden på like under tre milliarder år kom også fra Finnmark.
Begge funn underbygger antakelsen om at de eldste bergartene i Norge finnes her.
– Forhåpentligvis finner vi enda eldre bergarter i dette området i fremtiden, legger Slagstad til.
Trond Slagstad og Harald Hansen smiler godt etter funnet av Norges eldste bergart.(Foto: Rune Eian / NGU)
Nærmere begynnelsen til alt
Jordas alder er målt til cirka 4,6 milliarder år. Å finne stadig eldre bergarter gir oss ny kunnskap om hvordan jorda har utviklet seg fra dannelse fram til i dag.
Bergarter er er de faste materialene som jordskorpen er bygd opp av, og slike funn kan bidra til å forklare forskerne mer om hvilke prosesser som har formet jorda og skapt forhold for utvikling av liv.
Ved å analysere isotoper (grunnstoff som har ulikt antall nøytroner) av uran og bly i et lite (cirka 0,1 millimeter) korn av mineralet zircon, er det mulig å bestemme hvor gammelt det er.(Foto: NGU)
– Hvis vi går tilbake en til to milliarder år, var de dominerende geologiske prosessene ganske like de som er operative i dag. Forholdene før den tid er vi veldig usikre på. Vi vet at jordas indre var varmere, noe som førte til en større grad av vertikale bevegelser fordi varmt materiale stiger, mens kaldere materiale synker, forklarer Trond Slagstad.
– I dag er det derimot horisontale bevegelser av jordskorpeplater som dominerer. Ved å finne og jobbe med stadig eldre bergarter får vi hele tiden ny kunnskap om denne tidlige perioden, sier Harald Hansen.
